Tirsdag formiddag holdt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sykehustalen ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Der la hun frem kravene sine til sykehusene for året:
- Sykehus skal ha kritisk gjennomgang av egen vikarbruk
- Helseforetak skal utarbeide felles rapport om bemanning
- Fagfolk skal bruke mer tid på pasientene
- Sårbare barn og unge skal følges opp
Kjerkol legger ikke skjul på at den økonomiske utviklinga i samfunnet gjør at sykehusene må skru igjen krana.
– Jeg vil be helsesektorene se på hva de kan gjøre mindre av, sier Kjerkol i talen.
Færre vikarer
Helseministeren sier i talen at stramme budsjett gjør at større investeringsprosjekter og vedlikehold av sykehus kan måtte utsettes. Kjerkol mener det er et overforbruk av laboratorie- og røntgentjenester, og sykehusene må nå kartlegge bruken av disse, sier hun.
I tillegg må sykehusene må kutte ned på vikarbruken og begrense innleie, mener Kjerkol.
I 2021 brukte helseforetakene 648 millioner kroner på vikartjenester, ifølge Norsk Sykepleierforbund.
Målet med dette kravet er ifølge regjeringen å skape bedre arbeidsforhold og trygge arbeidstakere.
– Å betale mer for samme type fagfolk gjennom byråene enn om de var ansatte på sykehuset, må vi ha en slutt på, sier Kjerkol.
Kristin Kornelia Utne er leder i Yngre legers forening.
Hun støtter Kjerkols ønske om hele, faste stillinger i helsevesenet, men tror det blir krevende å kutte stort i vikarbruk.
– Men i situasjonen vi er i med etterslep etter pandemien og stort behov for helsetjenester så tror jeg det blir veldig vanskelig. Dersom vi ikke skal bruke innleie, så betyr det at egne ansatte må jobbe mer overtid. Det bekymrer meg med tanke på belastningen på de som er i tjenesten, sier Utne.
Store kutt på Oslo universitetssykehus
Helseforetakene skal også lage en felles rapport om personell og kompetanseutvikling, sier Kjerkol i talen.
Den skal blant annet gi oversikt over behovet for spesialister. Der skal de ha klare tiltak for å rekruttere, videreutvikle og beholde fagfolk, sier helse- og omsorgsministeren.
– Vår knappeste ressurs er kompetente fagfolk, sier Kjerkol i talen.
Lill Sverresdatter Larsen er forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund. Hun synes Kjerkol nevnte lite om hvilke tiltak sykehusene må gjøre for å beholde fagfolk.
– Å snakke om at vi skal satse på vår felles helsetjeneste i samme åndedrag som at sykehusene skal prioritere bort og ned, det gir rett og slett liten mening. Sykehusene erfarer økende rekrutteringsproblemer, et problem som tidligere var «forbeholdt» kommunene. Det er nå en reell fare for at flere sykepleiere vil gå over til bemanningsbyrå eller forlate yrket. Helseministeren spiller høyt spill, sier Sverresdatter Larsen.
Store kutt på Oslo universitetssykehus
Samme dag som Kjerkol ba sykehusene kutte i innleie og vikarbruk, varsla Oslo universitetssykehus internt om kutt i over 440 årsverk.
For eksempel skal klinikk for psykisk helse og avhengighet ned 80 årsverk. Og kvinneklinikken ned 30. For flere avdelinger kommer disse på toppen av andre kutt.
I akuttavdelinga må de nå ned 40 årsverk – på toppen av de 40 som alt var planlagt kutta.
Tillitsvalgte NRK snakker med, sier kuttene i deres avdelinger vil skje ved at det kuttes i bruk av vikarer og overtid, og ved at folk må ned i stilling eller arbeidstid.
Tillitsvalgt Anne Helle Hauan ved kvinneklinikken etterlyser ærlighet:
– Bestillingen fra Kjerkol er tydelig, vi skal ned i årsverk, det skal trappes ned på innleie og overtid. Men da må også noen være tydelige og si, «hva skal vi slutte å gjøre», mener hun.
Vil skjerme psykisk helse
Selv om det må kuttes i budsjettene, vil Kjerkol at sykehusene prioriterer psykisk helse og skjermer tilbudet innen psykisk helsevern.
– Det er behov for en særlig innsats for å styrke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, som også har ruslidelser, sier Kjerkol.
Regjeringen styrker derfor døgnbehandling innen psykisk helsevern med 150 millioner kroner.
Det er særlig sårbare barn og unge som skal prioriteres i helsevesenet, sier Kjerkol. Et lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern i kommunene blir også økt med 150 millioner kroner.
Helseminister Kjerkol vil også at fagfolk på sykehusene skal bruke mer av tiden sin på pasienter, og mindre tid på rapportering.
Helseforetakene må blant annet gå gjennom rapporteringskravene i psykisk helsevern og i tverrfaglig rusbehandling.
Tok opp Helseplattformen
Det nye journalsystemet Helseplattformen i Midt-Norge ble også tema i helseministerens tale. Utfordringene har vært mange etter innføringa på St. Olav i november, og Kjerkol forstår frustrasjonen til ansatte på sykehuset.
– Men lykkes man med å innføre den nye plattformen så vil det ligge gevinster i den andre enden, sier hun.
Fredag meldte NRK at en pasient døde av slag på St. Olav, og at fylkeslegen kobler dødsfallet til Helseplattformen.
Jeg vil være forsiktig med en fremstilling der det ikke fantes problemer i det gamle og utdaterte journalsystemet, for det gjorde det, sier Kjerkol til NRKs reporter på stedet.
– Hvilket ansvar har du?
– Jeg har ansvar for å gi de overordna rammene for økonomi og prioritering. Jeg er den som ønsker meg aller mest at de får løst opp i problemene, så fagfolk får konsentrert seg om arbeidsoppgavene sine. Men vi må ha forståelse for at det er krevende å innføre så store systemendringer, sier Kjerkol.
