Har brukt flere år på å finne svar på krill-massedød langs kysten

Folk har i mange år rapportert om dette litt rare kystfenomenet. Antall observasjonene har økt med årene, og de har kommet fra hele landet – unntatt Skagerrak- og Finnmarkskysten.

I 2014 startet Havforskningsinstituttet med en systematisk registrering av observasjonene.

Mange steder har det vært oppdrettsanlegg i nærheten. Folk som har rapportert om krill-døden, har vært bekymret for at det kan ha sammenheng med lusekjemikalier som brukes i oppdrettsnæringen.

Fiskeridirektoratet ba derfor forskere ved Havforskningsinstituttet i 2018 om å undersøke mulige årsaker til denne mystiske og plutselige krilldøden.

Har undersøkt 79 tilfeller

Forskerne har gjennomgått alle observasjonene, og resultatet er nå publisert i en omfattende rapport.

– Vi har undersøkt 79 tilfeller hvor fjæra har vært helt rosa på grunn av død krill som har strandet av en eller annen grunn. Ut fra laboratorieforsøk vet vi at krill er veldig følsom for avlusningsmiddelet hydrogenperoksid som brukes i oppdrettsanlegg.

Det sier havforsker og førsteforfatter av rapporten, Guldborg Søvik, til NRK.

Hun forteller at det har vært vanskelig å kunne påvise en eventuell årsakssammenheng ute i felt. Forskerne har måttet sjekke om det har vært noen overlapp i tid og rom, altså om det har vært utført noen avlusninger ved oppdrettsanleggene i nærheten, og i forkant, av observasjonene om krill-massedød på de ulike stedene.

Kjemisk avlusing av oppdrettsfisk, såkalt badebehandling, foregår enten i en oppdrettsmerd i havet eller om bord i brønnbåt.

– Når behandlingsvannet slippes ut, har det en høy konsentrasjon av avlusningsmidler. Konsentrasjonen blir lavere når avlusningsvannet driver bort fra anlegget og blander seg med det omkringliggende sjøvannet. Vi har brukt datasimuleringer for å se hvor langt avlusningsvannet driver, forklarer Søvik.

Kan ha sammenheng med lusekjemikalier

I 11 av disse 79 tilfellene var det rapportert om badebehandling på oppdrettsanlegg innenfor 10 kilometers avstand hvor fjæra var dekt av døde krill.

– Simuleringene viste at det var sannsynlig at avlusningsvannet overlappet med funnstedene i tre av disse tilfellene, sier Søvik.

Hun vil ikke utelukke at lusemidler kan ha spilt en rolle i flere av tilfellene. Havstrømmen er bare én faktor, vindretning kan være en annen.

Fiskeridirektoratet opplyser at de vil bruke rapporten i det videre arbeidet mot uønskede miljøeffekter fra oppdrett.

Utslipp av legemidler har vært et prioritert område for Fiskeridirektoratets akvakulturtilsyn i perioden 2019-2020.

Søvik sier at de har måttet se nærmere på oppdrettsbransjens egenrapportering om avlusing. Den har nemlig ikke alltid stemt overens med andre data.

– Vi har måttet kryssjekke. Det har vært oppdrettsanlegg hvor registrert antall lakselus har falt betydelig fra én uke til den neste uten at det er rapportert om avlusing. Vi har derfor måttet sjekke disse opp mot opplysninger om utskrevne legemidler fra Mattilsynet, sier havforskeren og tilføyer:

– Det kan være mange årsaker til at krill strander. Men i de fleste tilfellene vi har undersøkt her, kan vi ikke knytte strandingene til rapportert avlusing med lusekjemikalier.

Påfallende mange observasjoner på Vestlandet

Forskerne bak rapporten mener det er påfallende at de aller fleste av de 79 tilfellene som de har undersøkt, er fra fjorder på Vestlandet – områder med mye oppdrett og muligens dårligere vannmiljø:

«Tilfellene i de vestlandske fjordene bør derfor undersøkes nærmere. Vi vet for lite til å kunne utelukke en sammenheng mellom oppdrettsaktivitet og massestrandinger av krill i dette området.»

Dessuten påpeker Søvik at forskerne ikke har undersøkt, og dermed ikke vet, om desinfeksjonsmidler som brukes av brønnbåtene og som deretter slippes ut, kan være skadelig for krill og andre arter i havet.

– Men disse 79 tilfellene av massedød av krill, har de noen konsekvenser for bestanden eller økosystemet?

– Vi har ingen overvåking av krillbestanden, så vi har ingen data på hvor mye krill som finnes i fjordene. Vi vet heller ikke hvor mange tonn som har strandet opp gjennom årene, og hvor mye det utgjør av totalbestanden. Så jeg vil ikke spekulere om det har noe som helst å si for bestanden, sier Søvik.

Undersøkte også deformerte reker

Havforskningsinstituttet har også sjekket flere observasjoner av reker som enten hadde forsvunnet fra rekefelt, var døde da de ble trålt, eller av unormalt dårlig kvalitet.

Forskerne fikk for eksempel tilsendt reker fra Lyngen og Altafjorden som var myke og bløte i skallet. Spørsmålet var om disse kunne ha spist rester av fôrbaserte lusemidler. Disse midlene bryter ned hudskjelettet til lakselusa, som består av det samme som rekeskall.

Forskerne analyserte derfor prøver av de bløte rekene for rester av fôrmidler, uten å finne det. Rester av bademidler som kan være dødelige for reker, er mindre enn det er mulig å måle med dagens metoder. Derfor ble ikke rekene analysert for dette, opplyser Havforskningsinstituttet.

• Små mengder lakselusemiddel dreper viktig dyreplankton