Dårlig rekefiske i nord – fiskere vil saksøke staten

Myndighetene har ødelagt for reke- og kystfiskerne, hevder Fiskarlaget i Nordland. De mener det har blitt forsket altfor lite på miljøkonsekvensene av oppdrett i Norge.

Skadet reke

REKER I DÅRLIG FORFATNING: Dette er én av rekene fra en fjord i Nord-Norge der det ble drevet kjemisk avlusning. Skallet er i ferd med å gå i oppløsning, og både rekefiskere og forskere er enig i at dette er uvanlig for denne årstiden.

Foto: KARL-ALBERTH HANSEN

– Vi har pekt på disse problemstillingene over mange år, men de har ikke blitt tatt alvorlig nok av forvaltningen, sier daglig leder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Steinar Jonassen, til NRK.

Nylig avholdt Fiskarlaget i Nordland sitt årsmøte, og der vedtok de en uvanlig kraftig uttalelse. Fiskerne ønsker nemlig å se på mulighetene for å saksøke norske myndigheter:

«Årsmøtet anmoder administrasjonen/Norges Fiskarlag til å vurdere om det er rettslig grunnlag for å stille forvaltninga (staten) ansvarlig, og søke erstatning for ødelagte fiskefelt, fremtidige inntekter og utviklingsmuligheter i forbindelse med fiskeoppdrett.»

Både fiskerinæringen og oppdrettsnæringen har i flere år etterspurt mer forskning på miljøkonsekvenser av utslipp fra lakseoppdrett.

Jonassen mener myndighetene har gjort for lite for å få nok kunnskap på bordet – noe som har gått utover inntektene til fiskerne.

– Fiskeflåten, spesielt på Helgeland, har opplevd en veldig sterk nedgang i rekebestanden. Rekefisket er på veg mott null i flere av disse områdene og fjordene, forklarer Jonassen.

Steinar Jonassen

MENER MYNDIGHETENE HAR GJORT FOR LITE: Daglig leder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Steinar Jonassen.

Foto: John Inge Johansen

Ingen forskning på seks år

I Brennpunkt-dokumentaren «Lakseeventyret» (2016) fortalte rekefisker Tor Inge Larsen at han allerede i 2012 sendte reker til Havforskningsinstituttet – reker han fisket på grensa mellom Trøndelag og Nordland, og som han hevdet var skadet av lusegift fra oppdrettsnæringa.

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Guldborg Søvik, forklarte i dokumentaren at det var merkelig at disse rekene manglet egg – det skulle de ikke gjøre på den tiden av året.

Når NRK nå igjen tar kontakt med Søvik, seks år etter at Havforskningsinstituttet først mottok rekene fra Larsen, svarer hun at de ikke har hatt tid til å se på saken.

– Svaret er nei, det har ikke blitt gjort noe mer på dette. Det er heller ikke meg bekjent, noen konkrete planer om å gjøre noe i nærmeste fremtid. Det er mye å følge opp på dette feltet for tiden, så tiden strekker dessverre ikke til, sier Søvik til NRK.

Rekebestanden langs kysten i Norge er på vei ned. Spørsmålet er bare hvor mye, og hvorfor.

Guldborg Søvik, forsker ved HI

FOR LITE TID OG RESSURSER: Rekeforsker Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet (HI) sier at de dessverre ikke har fått forsket mye på sammenhengen på rekedød og utslipp fra oppdrettsnæringen.

Foto: NRK Brennpunkt

Helt oppgitt

Havforskningsinstituttet har god oversikt over rekebestanden i Barentshavet, Nordsjøen og i Skagerrak – men kunnskapen om rekene i kystnære områder er mye mindre, og det er store lokale variasjoner.

Derfor synes rekefisker Tor Inge Larsen at det er uforståelig at myndighetene ikke har gjort mer for å finne ut sammenhengene, for å kunne beskytte kystmiljøet. Det har ikke manglet på advarsler fra ulike fiskere – fra hele landet.

– Det at forvaltningen i verdens beste sjømatnasjon ikke har mulighet, penger eller tid til å ta slike kraftige signaler fra fiskerne er jo helt merkelig. Vi har jo mistet levebrødet og framtida, sier Larsen til NRK.

Han mener det er en katastrofe at det ikke har blitt forsket noe mer på dette, siden han leverte inn rekene for seks år siden.

– Det er jo helt forferdelig, en katastrofe. Jeg er ikke bare skuffa – jeg er faen meg helt oppgitt, sier Larsen.

Rekefisker Tor Inge Larsen

SLITER MED FANGSTEN: Rekefisker Tor Inge Larsen er redd dette er det siste året han kan drive med rekefiske på Helgeland. Han er overbevist om at oppdrettsnæringa er årsaken til at reker og fisk forsvinner fra kysten.

Foto: Karin Bremseth

Har aldri før mottatt spørsmål om søksmål

Fiskarlaget sentralt opplyser at de tar utspillet om søksmål fra Nordland på alvor.

– Vi har ikke fått vurdert dette ennå, men må jo gjøre det, sier juridisk seniorrådgiver i Norges Fiskarlag, Bjørn Kvello, til NRK.

Han bekrefter at mange frustrerte personer har tatt kontakt om dette temaet.

– Men dette er første gang at et fylkeslag har rettet en slik henvendelse til oss sentralt. Det er et kraftig signal, sier juristen.

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, mener det fortsatt må arbeides med dokumentasjon og forskning knyttet til mulige sammenhenger mellom krill- og rekedød, og avlusning på oppdrettsfisk.

Ingebrigtsen mener at dagens situasjon er uholdbar, men at det akkurat nå ikke er grunnlag for noe erstatningssøksmål.

– Vi skal være pådriver for at forskning blir gjennomført, og at resultatene fører til endring når det er grunnlag for det, sier Ingebrigtsen til NRK.

Karl-Alberth Hansen

SENDT BREV TIL STATSRÅDEN: Fiskerforhandler Karl-Alberth Hansen har skrevet et personlig bekymringsbrev til fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp), der han forteller om «kritiske tilstander» for rekefiskerne i Nord-Norge.

Foto: Svenn A. Nielsen

Truende stemning i Nord-Norge

I den siste tiden har det vært en lang rekke medieoppslag om bekymrede fiskere i Nord-Norge som frykter for at avlusninger i fjordene ødelegger økosystemet.

Stemningen mellom fiskere og oppdrettere har vært såpass amper at Fiskeribladet på lederplass har bedt partene om å snakke sammen – istedenfor å true med vold.

– Det er en skremmende utvikling som vi har sett de siste årene. Vi er veldig avhengig av fjord- og rekefiskernes fangster, men de stuper, sier Karl-Alberth Hansen til NRK.

Hansen driver en forretning som omsetter og foredler reker i Tromsø. Fiskeforhandleren har sendt prøver av flere ulike reker – som nylig er fanget i Troms og Finnmark, med skall som er i ferd med å gå i oppløsning – til Havforskningsinstituttet for nærmere undersøkelse.

– De skal ikke ha slikt skall på denne tiden av året. Skallet er i oppløsning, selv om de bærer på rogn, sier Hansen til NRK.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Estland.

KOMMENTERER IKKE TRUSSELEN OM SØKSMÅL: Statssekretær Roy Angelvik (Frp) opplyser at regjeringen ønsker å stramme inn reglene, men kommenterer ellers ikke trusselen om søksmål.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Vil finne ut mer om rekebestandene langs kysten

NRK har bedt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om å kommentere trusselen om søksmål fra Nordland Fylkes Fiskarlag. Statssekretær Roy Angelvik (Frp) svarer følgende på e-post:

– Vi har en kunnskapsbasert forvaltning. Det er ulike oppfatninger om hvor miljøskadelig de ulike badebehandlingsmidlene mot lakselus er, skriver Angelvik til NRK.

– Havforskningsinstituttet har intensivert arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til kystnære rekebestander, blant annet for bedre å forstå bakgrunnen for de svingninger man opplever i rekebestandene i fjordene våre. Vi tar uansett fiskernes bekymring på alvor, skriver Angelvik.

Regjeringen ønsker å stramme inn reglene

Statssekretæren påpeker at regjeringen i 2017 innførte forbud mot dumping av lusekjemikalier i nærheten av rekefelt og gyteområder. Dessuten har fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) nettopp varslet at regjeringen ønsker å stramme inn reglene ytterligere.

– Vi har nå et forslag ute på høring, om å innføre tilsvarende regler for oppdrettsanleggene som gjelder for brønnbåtene. Høringsfristen er 15. november, skriver Angelvik til NRK.