Hopp til innhold

Kun halvparten av norske skoler øver på alvorlige hendelser som skoleskyting

42 prosent av landets skoler har ikke gjennomført en beredskapsøvelse de siste tre årene. Elevene involveres nesten aldri.

Robert Flataas ved Huseby ungdomsskole i Trondheim viser frem sambandsutstyr som de har kjøpt inn.

NYTT SAMBANDSUTSTYR: Huseby ungdomskole i Trondheim har nettopp kjøpt inn dette bærbare radiosettet. Etter forrige beredskapsøvelse som handlet om brann, fant de ut at kommunikasjonen ikke fungerte godt nok, forteller rektor Robert Flataas.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– I starten sa mange at de fikk vondt i magen av å snakke om dette. Og det er jo en naturlig reaksjon, for det er alvorlige ting, sier Robert Flataas til NRK.

Han er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Flataas forteller at de over flere år har innarbeidet en god kultur for å både tenke og snakke åpent om beredskap.

Rektoren mener det er uhyre viktig at alle lærerne er trygge på hvilke alternativ de har hvis en alvorlig situasjon skulle oppstå ved skolen.

– Enten det er behov for å barrikadere seg eller å evakuere, så har vi rutiner for det. Og det har vi øvd på, sier Flataas.

Rektor Robert Flataas ved Huseby ungdomsskole i Trondheim viser frem beredskapskassene.

FORBEREDT PÅ ALVORLIGE SITUASJONER: Huseby ungdomsskole i Trondheim har hatt flere beredskapsøvelser de siste årene – med tanke på det utenkelige. Rektor ved skolen, Robert Flataas, er overrasket over at kun halvparten av landets skoler har øvd på alvorlige hendelser.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– Flere burde øve

Alle norske skoler og barnehager er pålagt å ha planer for hva de skal gjøre om noen går til angrep med kniv eller skytevåpen.

I ei ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet oppgir 90 prosent av de spurte grunnskolene og 99 prosent av de spurte videregående-skolene at de har en beredskapsplan.

Men kun halvparten av skolene oppgir at de faktisk har øvd på planene.

– Flere burde øve! Øvelser er viktig for å se om planene man har fungerer. Det kan man ikke vite før man øver, sier sikkerhetssjef i Utdanningsdirektoratet, Norun Eide, til NRK.

Utdanningsdirektoratet har siden 2009 samarbeidet med politiet for å sikre beredskapsarbeid i kommunene og fylkeskommunene.

Synlig politi passer på elevene ved Åsly skole

SKOLETRUSLER MOT GRUNNSKOLE: Åsly skole i Indre Fosen kommune i Trøndelag er en av de mange skolene som har mottatt såkalte falske trusler den siste tiden. Uniformert politi møtte opp på skolen, og flere av elevene ble holdt hjemme.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Hundrevis av falske trusler om skoleskyting

De siste månedene har det kommet trusler rettet mot flere skoler rundt om i hele landet.

– Nå etter nyttår så har det vært en voldsom økning. Truslene kommer over internett og sosiale medier, og de rettes i hovedsak mot skoler. Flere hundre har kommet etter nyttår, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Tone Vangen, til NRK.

Alle truslene som har kommet inn hittil er vurdert til å være falske. De er fremmet for å skape frykt og utrygghet, og det er lite sannsynlig at disse truslene faktisk vil gjennomføres, mener Politidirektoratet.

Vangen understreker at alle truslene tas på alvor og følges opp – og de vurderer fortløpende situasjonen og behov for å sette inn ulike tiltak.

Likevel ønsker politiet at norske skoler er forberedt dersom noen faktisk vil utsette elever og lærere for alvorlig vold.

– Det er viktig at det er en god beredskap og at det skjer øvelser på skolene, sier Vangen.

Tone Vangen, beredskapsdirektør Politidirektoratet

MENER SKOLENE BØR ØVE: Tone Vangen er beredskapsdirektør i Politidirektoratet. Hun sier det er viktig at øvelser blir gjennomført – men det bør være opp til den enkelte skole å avgjøre om barna skal delta eller ikke.

Foto: Silje-Lisette Tennøy / NRK

Mener elever bør delta i øvelser

I den nye undersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet oppgir nemlig kun 12 prosent av skolene at elevene er med under beredskapsøvelsene.

Utdanningsdirektoratet mener at også barna bør få den kunnskapen de trenger, slik at de er forberedt hvis noe alvorlig skjer. De mener flere elever bør involveres i øvelsene.

– De må gjøres kjent med hvordan man forholder seg til forskjellige alvorlige hendelser. Slike øvelser skal planlegges ut ifra alder, og man må passe på at elevene ikke blir skremt, sier sikkerhetssjef i Utdanningsdirektoratet, Norun Eide.

Norun Eide, sikkerhetssjef i Utdanningsdirektoratet

GOD VEILEDNING: Utdanningsdirektoratet har laget gode veiledere for hvordan man skal inkludere elever i slike øvelser, sier Norun Eide.

Foto: Utdanningsdirektoratet

Kommunen: Redd for å skape frykt

Men Trondheim kommune, som er skoleeier for blant annet Huseby ungdomsskole, har bestemt at elevene i kommunen ikke skal delta i slike øvelser.

De vil ikke skremme elevene unødvendig, sier kommunalsjef for skole i Trondheim, Eva Elisabeth Belboe.

– Beredskapsøvelser er store i omfang og vi har mange sårbare elever som fort blir prega. Derfor har vi bestemt, i samråd med politiet, at det er tilstrekkelig at voksne øver, sier Belboe til NRK.

Kommunalsjefen mener de voksne da vil være i stand til å ivareta en gruppe elever dersom noe alvorlig skulle skje.

Huseby ungdomsskole i Trondheim.

LÆRERNE BESTEMMER: Lærerne ved Huseby ungdomsskole skal få raskt beskjed hvis noe alvorlig skjer på skolen. Hvis elevene er inne på et klasserom så skal lærerne ta valget om de skal barrikadere seg, låse klasserommet og være stille – eller om de skal evakuere til avtalte plasser ute.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– Beredskapsplanen dekker blant annet skoleskyting

Huseby ungdomsskole i Trondheim har jobbet målrettet med å forberede seg på ekstreme situasjoner.

– I skolen er vi først og fremst pedagoger som har fokus på utdanning. Men med alle truslene vi har sett den siste tiden, må vi også gjennomgå og sørge for at beredskapsplanene fungerer, sier rektor Robert Flataas til NRK.

Rektoren mener trusselbildet har vært tilstede i flere år, og at det er både viktig og riktig å øve på dette for å være forberedt på en alvorlig hendelse.

– Beredskapsplanen vår dekker mange scenarioer – blant annet skoleskyting, forklarer Flataas.

– Har du som rektor fått spørsmål fra elever om skoletrusler?

– Ja, noen av elevene er bekymret. Vi er ærlige og snakker med elevene om dette. Dessuten får vi tilbakemeldinger fra foresatte som lurer på hva vi som skole gjør – og om vi har planer, sier Flataas.

Robert Flataas ved Huseby ungdomsskole i Trondheim viser frem beredskapskasser på skolen.

BEREDSKAPSKASSER I GANGENE: Rektor Robert Flataas viser frem beredskapskassene som henger rundt omkring på veggene ved Huseby ungdomsskole – i tilfelle en alvorlig hendelse.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK