– I starten sa mange at de fikk vondt i magen av å snakke om dette. Og det er jo en naturlig reaksjon, for det er alvorlige ting, sier Robert Flataas til NRK.
Han er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Flataas forteller at de over flere år har innarbeidet en god kultur for å både tenke og snakke åpent om beredskap.
Rektoren mener det er uhyre viktig at alle lærerne er trygge på hvilke alternativ de har hvis en alvorlig situasjon skulle oppstå ved skolen.
– Enten det er behov for å barrikadere seg eller å evakuere, så har vi rutiner for det. Og det har vi øvd på, sier Flataas.
– Flere burde øve
Alle norske skoler og barnehager er pålagt å ha planer for hva de skal gjøre om noen går til angrep med kniv eller skytevåpen.
I ei ny undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet oppgir 90 prosent av de spurte grunnskolene og 99 prosent av de spurte videregående-skolene at de har en beredskapsplan.
Men kun halvparten av skolene oppgir at de faktisk har øvd på planene.
– Flere burde øve! Øvelser er viktig for å se om planene man har fungerer. Det kan man ikke vite før man øver, sier sikkerhetssjef i Utdanningsdirektoratet, Norun Eide, til NRK.
Utdanningsdirektoratet har siden 2009 samarbeidet med politiet for å sikre beredskapsarbeid i kommunene og fylkeskommunene.
Hundrevis av falske trusler om skoleskyting
De siste månedene har det kommet trusler rettet mot flere skoler rundt om i hele landet.
– Nå etter nyttår så har det vært en voldsom økning. Truslene kommer over internett og sosiale medier, og de rettes i hovedsak mot skoler. Flere hundre har kommet etter nyttår, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Tone Vangen, til NRK.
Alle truslene som har kommet inn hittil er vurdert til å være falske. De er fremmet for å skape frykt og utrygghet, og det er lite sannsynlig at disse truslene faktisk vil gjennomføres, mener Politidirektoratet.
Vangen understreker at alle truslene tas på alvor og følges opp – og de vurderer fortløpende situasjonen og behov for å sette inn ulike tiltak.
Likevel ønsker politiet at norske skoler er forberedt dersom noen faktisk vil utsette elever og lærere for alvorlig vold.
– Det er viktig at det er en god beredskap og at det skjer øvelser på skolene, sier Vangen.
Mener elever bør delta i øvelser
I den nye undersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet oppgir nemlig kun 12 prosent av skolene at elevene er med under beredskapsøvelsene.
Utdanningsdirektoratet mener at også barna bør få den kunnskapen de trenger, slik at de er forberedt hvis noe alvorlig skjer. De mener flere elever bør involveres i øvelsene.
– De må gjøres kjent med hvordan man forholder seg til forskjellige alvorlige hendelser. Slike øvelser skal planlegges ut ifra alder, og man må passe på at elevene ikke blir skremt, sier sikkerhetssjef i Utdanningsdirektoratet, Norun Eide.
Kommunen: Redd for å skape frykt
Men Trondheim kommune, som er skoleeier for blant annet Huseby ungdomsskole, har bestemt at elevene i kommunen ikke skal delta i slike øvelser.
De vil ikke skremme elevene unødvendig, sier kommunalsjef for skole i Trondheim, Eva Elisabeth Belboe.
– Beredskapsøvelser er store i omfang og vi har mange sårbare elever som fort blir prega. Derfor har vi bestemt, i samråd med politiet, at det er tilstrekkelig at voksne øver, sier Belboe til NRK.
Kommunalsjefen mener de voksne da vil være i stand til å ivareta en gruppe elever dersom noe alvorlig skulle skje.
– Beredskapsplanen dekker blant annet skoleskyting
Huseby ungdomsskole i Trondheim har jobbet målrettet med å forberede seg på ekstreme situasjoner.
– I skolen er vi først og fremst pedagoger som har fokus på utdanning. Men med alle truslene vi har sett den siste tiden, må vi også gjennomgå og sørge for at beredskapsplanene fungerer, sier rektor Robert Flataas til NRK.
Rektoren mener trusselbildet har vært tilstede i flere år, og at det er både viktig og riktig å øve på dette for å være forberedt på en alvorlig hendelse.
– Beredskapsplanen vår dekker mange scenarioer – blant annet skoleskyting, forklarer Flataas.
– Har du som rektor fått spørsmål fra elever om skoletrusler?
– Ja, noen av elevene er bekymret. Vi er ærlige og snakker med elevene om dette. Dessuten får vi tilbakemeldinger fra foresatte som lurer på hva vi som skole gjør – og om vi har planer, sier Flataas.