Hopp til innhold

– Alt virket etter planen

Brannvesen, ambulanse og politi rykket ut til Rotvoll natt til tirsdag da gassalarmen gikk. Men Statoils sikkerhetssystemer virket som de skulle.

Statoil forskningssenter på Rotvoll i Trondheim

Natt til tirsdag gikk gass-alarmen hos Statoils forskningssenter på Rotvoll i Trondheim.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Luftskipet Hindenburg eksploderer 6. mai 1937

I 1937 ble folk flest klar over kraften som ligger i ren hydrogengass. 6. mai eksploderte det tyske luftskipet «Hindenburg» ved landing til Lakehurst Naval Air Station i New Jersey.

Foto: MURRAY BECKER / AP

«Gassalarm Statoil. Gasstypen er Hydrogen. Mulig feil på ventilasjonsrør eller gassanlegget. Fant små måleverdier, som var synkende. Gikk inn.»

Omtrent slik er nattens gasslekkasje registrert i politiloggen.

Knallgass

I følge operasjonsleder Gunnar Lillebo ved Sør-Trøndelag politidistrikt stengte politiet av et stort område rundt Rotvoll-anlegget mens brannvesenet fikk undersøkt omfanget av gassalarmen. Det er standard prosedyre å stenge av et stort område når gassalarmen går på Rotvoll.

Hydrogen er nemlig ikke til å spøke med. Det vet alle som har gjort tent på knallgass (oksygen og hydrogen) i kjemitimen. Hydrogen er veldig lettantennelig, og bare små mengder gass kan skape kraftige eksplosjoner.

Per Olav Alvestad lager knallgass

Per Olav Alvestad lager knallgass i Newton, NRKs populærvitenskapelige tv-programmet for barn.

Foto: NRK

Alt virket som det skulle

– Ved 01-tida sviktet ventilasjonen rundt en forsøksrigg. Avgassene fra forsøket kom ut i rommet, forklarer informasjonssjef Heidi Bente Hoel ved Statoils forskningssenter på Rotvoll.

– Alle sikkerhetsbarrierer fungerte etter planen, og etter én time var situasjonen over. Hydrogengass-nivået var hele tiden mye lavere enn det som kan skape en farlig situasjon.

Hermetisk lukkede rom

På Statoils forskningssenter på Rotvoll foregår alle kjemiske forsøk i egne sikkerhetsceller. Dette er hermetisk lukkede rom som vender ut mot sjøen, i tilfelle det skulle skje en eksplosjon.

– I den aktuelle sikkerhetscellen foregikk det et forsøk med raffinering av tungolje, sier Hoel.

– Det er vanlig at slike forsøk foregår natten gjennom, og vi har nesten alltid flere forsøk gående til enhver tid.

Nylig gjennomgang

Statoil har nettopp hatt en gjennomgang av ventilasjonsanlegget i forskningssenter, som er fra 1993. Det ble gjort for at man skulle være trygge på at slike feil som i natt ikke oppstår.

– Nå må vi se på om vi kan modifisere ventilasjonsanlegget, slik at det som skjedde i natt ikke skjer igjen, sier Hoel.

– Har dere hatt slike uhell tidligere?

– Ja. Det har nok skjedd tidligere. Men vi merker lekkasjene veldig tidlig. Vi har nemlig veldig lave deteksjonsgrenser for når alarmen slår ut.

Det blir litt som røykvarslere folk har hjemme, som slår ut før det er mulig å se røyken med det blotte øye.

– Våre gassdetektorer er selvsagt enda mer fintfølende enn en røykvarsler, sier Heidi Bente Hoel, som understreker at Statoil tar nattens hendelse veldig alvorlig.

Se den unike fargefilmen av Hindernburg-katastrofen i 1937.

Hydrogen eksploderer på Giskås skytefelt

Det er enorme krefter i sving når hydrogen antennes. Her fra et forsøk ved Giskås skytefelt.

Foto: Mette Moslet Kjesbu / NRK