Hopp til innhold

Fotografer fortviler over ny lov: – Ganske håpløst

Nå må hvert eneste reklamebilde med personer som er retusjerte markeres med et stempel. – Vi er fortvilte.

Retusjeringsmarkering

PHOTOSHOPPA: Norske fotografer reagerer på den nye loven om retusjert reklame. De mener dette stempelet vil føre til at kunder ikke ønsker å stille opp i markedsføring.

Foto: Forbrukertilsynet

1. juli ble det påbudt å merke alle typer reklame med retusjerte personer. Retusjering betyr å endre på et bilde før eller etter det er tatt, ved hjelp av bilderedigering, filtre og andre digitale endringer.

Det er bilder og filmer der kroppens fasong, størrelse eller hud er endret som nå skal merkes.

Formålet med den nye loven er å motvirke kroppspress og kunstige kroppsidealer, og er ment å beskytte særlig barn og unge.

Norge er et av de første landene i verden som innfører et slikt krav.

Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press har hyllet den nye loven.

Men flere profesjonelle fotografer frykter den kan gjøre det vanskelig å markedsføre egen bedrift.

– Det er ganske håpløst og vi er fortvilte.

Det sier Miriam Skeide, fotograf og eier av bedriften Mitt lille studio på Averøya i Møre og Romsdal.

Retusjering av reklame

Slike stempel må legges på retusjerte reklamebilder fra 1. juli. Bøter kan bli utfallet dersom man unnlater å merke bilder.

Foto: Forbrukertilsynet

Alle bilder må plutselig merkes

Skeide jobber som portrettfotograf, og tar bilder av familier, babyer, barn og nyfødte. Hun mener intensjonen til lovendringen er god.

Skepsisen kom da hun innså hva Forbrukertilsynet definerte som retusjering og ikke:

– Slik den nye loven er, vil vi måtte merke hvert eneste bilde som retusjert, sier Skeide.

Dette er fordi de fleste fotografer tar bilder i rå-format, og dermed må bildene etterbehandles, åkkesom. Rå er et filformat som ikke er prosessert og som må etterbehandles.

Skeides etterbehandling av bildene innebærer som oftest korrigering av kontrast, skygge, fargemetning, temperatur og noen ganger eksponering.

– Det er jo ikke det vi vil kalle retusj, sier hun.

Forbrukertilsynet bekrefter i en e-post til NRK at dette vil utløse merkeplikt.

"...dersom man etterbehandler med lys, farge, kontrast, skygger, ol, vil dette endre hudfargen til menneskene i et bilde eller videoen, og merkekravet inntrer. Forarbeidene fastslår at det er ikke noe krav om omfanget av endringer før merkeplikten inntrer." skriver tilsynet.

Det er altså redigering som medfører en endring på kroppens fasong, størrelse eller hud, som må merkes. En generell etterbehandling av bilder vil kunne påvirke huden til en person i et bilde og dermed måtte merkes.

Vil ødelegge for markedsføring

Forbrukertilsynet skal kontrollere at de nye reglene følges. Dersom en kommersiell aktør ikke følger dem, kan det vanke bøter.

Skeide er avhengig av å bruke sosiale medier til markedsføring, for å trekke til seg nye kunder. Da bruker hun bilder av kunder, som hun har fått samtykke til å dele på egen Instagram-konto.

Fotografen frykter at den nye loven vil sette en stopper for dette.

– En konfirmant vil ikke at jeg skal bruke bilder til egen markedsføring dersom vedkommende får et stort stempel der det står at han er retusjert, sier Skeie.

retusjert?

Dette bildet tok Skeide nylig på et oppdrag. Det er et eksempel på et bilde hun mener ikke burde behøve å bli merket som retusjert.

Foto: Miriam Skeide / Mitt lille studio

– Men er det ikke bare bra at dere nå må merke alt, så vi kan bli klar over hvor mye dere faktisk retusjerer?

– Jeg synes det er feil definisjon, for på merket står det retusjert person-reklame. Jeg vil ikke si at en person er retusjert fordi de har justert lyskontrast.

Hun tror resultatet blir at alle bilder må markeres som retusjerte, og at bildene som faktisk bidrar til kroppspress forsvinner i mengden.

Skeide mener loven må endres, slik at retusjering defineres som endring av utseende, og ikke generell etterbehandling av bilder.

– Vi kan ikke unngå å markedsføre for oss selv, vi vil jo leve av dette.

Miriam Skeie

Miriam Skeide er fotograf og eier av bedriften Mitt lille studio på Averøya i Møre og Romsdal.

Foto: Miriam Skeie / Mitt Lille Studio

Medlemmene er opprørte

Jon Terje Fossland er styreleder i Norges Fotografforbund. Han sier den nye retusjeringsloven opprører mange av medlemmene.

De opplever at den setter begrensninger for flere typer bilder enn det den så ut til å forsøke.

– Veldig mye av det som rammes av lovteksten har etter vår oppfatning ikke noe som helst link til kroppspress, sier Fossland.

Han trekker frem et eksempel fra sitt eget arbeid. Forleden tok han bilder for en kaffebar som selger pizza. På bildet til Fossland avbildes en pizza og to armer. Fordi han har etterbehandlet bildet ved å justere kontrast og farger i bildet, i tillegg til å gjøre armene mørkere, må bildet få «retusjert person»-stempelet. Forbrukertilsynet bekrefter til NRK at å gjøre armer mørkere utlyser merkeplikt, selv om de ikke vil konkludere i dette bestemte tilfellet.

– Det blir en skivebom i forhold til hensikten med loven, slik jeg ser det.

Retusjert bilde
Uretusjert pizza

Utilsiktet konsekvens

I likhet med Skeide frykter Fossland at loven vil gjøre det vanskelig for fotografer å markedsføre sin bedrift ved å vise frem egne kundebilder, fordi ingen kunder ønsker å fremstilles som retusjerte.

– Det ser ut som en utilsiktet konsekvens som vi opplever som både urettferdig og begrensende for hvordan vi kan utføre håndverket vårt, sier han.

Er det slik at unges behov for å unngå kroppspress og fotografers ønske om å kunne reklamere fordelaktig er to interesser som ikke kan forenes?

– Fotografers interesser er ikke i konflikt med det. Vi ser den nye lovens intensjoner og ønsker den velkommen, sier Fossland.

Han mener en avgrensing av loven må på plass, slik at retusjering som medfører usunt kroppspress blir merket. Men ikke alt annet.

Vurderte unntak

Barne- og familiedepartementet ønsker ikke å stille til muntlig intervju, men svarer på e-post.

– Det er ikke grunnlag for å si at en merkeplikt som trådte i kraft for rundt to uker siden er feilslått. Nå må denne plikten få virke og veiledning gis fra Forbrukertilsynet.

Det sier ekspedisjonssjef Erik Saglie i Forbruker-, tros- og livssynsavdelingen i Barne- og familiedepartementet.

Les også: Ungdommer er mindre lykkelige enn før: – Vi er bekymret for fremtiden

Hedda Hugdahl Skjold og Sigrid Jørås Larsen
Hedda Hugdahl Skjold og Sigrid Jørås Larsen

Fotografenes poeng om å fokusere på endringer som kan bidra til kroppspress ble vurdert, skriver Saglie. Det ble blant annet vurdert om endring av hårfasong og vipper og skjuling av sår, blåmerker, kviser og farge på lepper skulle få unntak.

Departementet kom frem til at det ikke var riktig å forskriftsfeste unntak.

– Regelverket får konsekvenser for alle som bruker retusjerte bilder i reklame, også for fotografers bilder når de skal brukes til markedsføring. Grensene for hva slags etterbehandling som utløser merkeplikt vil bli tydeligere med veiledning og praksis, sier Saglie.

Tips oss

Hei! Har du noen tanker eller tips etter å ha lest denne saken? Send meg gjerne en e-post.