Hopp til innhold

Nå kan du få bot for å publisere redigerte bilder

Men bare dersom du reklamerer for et produkt. – Dette kommer til å bedre barn og ungdoms psykiske helse, mener påvirker Martine Halvorsen.

Martine Halvorsen

Påvirker Martine Halvorsen deler ofte annonser i sosiale medier, men sier hun aldri retusjerer bilder.

Foto: Privat

Fra og med i dag tar Forbrukertilsynet imot tips fra publikum om reklame som kan inneholde bilder av personer.

Nå kan du altså bli straffet dersom du redigerer midjen mindre eller musklene større for å reklamere for vitaminbamser.

Slik skal all reklame som redigeres merkes fremover

Merkingen må på uansett om du reklamerer for proteinpulver eller kakao.

Foto: Envato

Målet er å redusere kroppspresset blant barn og unge.

– Som influenser, storesøster og venn er jeg veldig glad for at denne regelen kommer.

Det sier påvirker Martine Halvorsen. Hun bruker plattformen sin aktivt til å snakke positivt om mangfoldet av kropper som finnes.

Martine Halvorsen

Halvorsen bruker plattformen sin til å snakke positivt om alle type kropper.

Foto: Privat

Sammen med flere andre påvirkere, har Halvorsen gjentatte ganger sagt sin mening om hvorfor en slik lov er viktig. Hun er glad for at de endelig har blitt hørt.

Har du noen gang redigert bilder av deg selv og postet dem i sosiale medier?

– Det er så mange jenter og gutter, både gamle og unge som blir skadet av reklame som de ikke vet om er redigert på eller ikke, sier hun.

Kjempet i tolv år

Også Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Press, har jobbet for at den nye regelen skal komme på plass.

– Fra og med i dag tror jeg barn og ungdom kommer til å bli mye mer fornøyde med seg selv, sier leder i Press, Isaac Elstad Røssnes.

Organisasjonen har kjempet for loven i tolv år, forteller han.

– Det er viktig at påvirkere og bedrifter får en ordentlig straff når det gjør noe galt. Hittil har de bare fått skriftlig beskjed om det, men det endrer ingenting.

Isaac Elstad Røssnes er fungerende leder i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press

Press har tidligere nominert en av de største appene for bilderedigering til årets Gullbarbie.

Foto: Leif-Erik Sørensen

Nordmenn brukte sosiale medier mer enn noen gang i 2020, viser en rapport fra Medietilsynet som kommer ut annet hvert år. Halvparten av jenter og gutter mellom 9 og 18 år mottar reklame for slankeprodukter.

I tillegg får fire av ti 13–18-åringer reklame for kosmetiske behandlinger som botox, fillers og microneedling. Sistnevnte er ment for å reversere aldringen i huden.

Til høsten kommer en ny undersøkelse som viser om unges selvfølelse har endret seg som følge av lovendringen.

Slik fungerer det

Seksjonssjef Nina Elise Dietzel i Forbrukertilsynet oppfordrer publikum til å komme med tips når de oppdager redigert reklame.

Seksjonsjef Nina Elise Dietzel i Forbrukertilsynet står i en gang og ser inn i kamera.

Du kommer deg ikke unna med å forminske merket. Forbrukertilsynet sjekker om det er synlig nok.

Foto: DAG JENSSEN / DAG JENSSEN

Regelen omfatter bare farge og redigering av hud. Det vil si at du fortsatt kan endre og fargelegge øyne, hår og tenner.

– Så hvis jeg redigerer på meg hvitere tenner og reklamerer for et tannblekingssett …

– Da omfattes ikke dette av merkekravet, nei, opplyser Dietzel.

Franskmennene betaler opp mot 400.000 kroner for å bryte den samme regelen.

France24

Når Forbrukertilsynet har behandlet nok saker, kan de si noe om hvilken straff som gis til hvilket lovbrudd.

De eventuelle sanksjonene kommer an på hvor mange som ser innlegget, hvor alvorlig bruddet er og om det gjentar seg.

Her tipser du Forbrukertilsynet om innlegg.

For å finne ut hva som er redigert og ikke, skal Forbrukertilsynet bruke et dataprogram.

– Vi er i en vurderingsfase for å finne ut hvilke programmer vi skal bruke for å se om bilder eller videoer er retusjerte.

Påvirkerne er stumme

Også deler av reklamebransjen er positiv til det nye regelverket.

Bilde av en dame som er redigert og merket.

Dette er ikke lov lenger.

Foto: Envato

– Jeg synes den nye regelen er veldig bra og riktig, påpeker en av lederne i Try, Sindre Beyer.

Try er Norges største reklamebyrå i omsetning, men Beyer tror ikke det nye regelverket kommer til å påvirke dem i særlig grad. Det er fordi Try redigerer kropper og ansikter i svært liten grad, forteller han.

Leder Sindre Beyer i Try Råd

Beyer sammenligner enkelte påvirkere med bilister med råkjørere.

Foto: Marius Marve Vesteraa / TRY

– Det er nok mest utbredt blant moteindustrien og påvirkere. Jeg tror likevel at nyheten om den nye loven er en bevisstgjøring for hele bransjen.

Han håper flere reklamebyråer begynner å bruke naturlige modeller i reklamen sin.

– Sosiale medier er litt som biltrafikken. Begge har regler, men noen bilister kjører fortere enn andre. Dessverre har enkelte råkjørere mer en god nok råd til å betale boten. Det samme har mange påvirkere som redigerer bilder av seg selv.

NRK har ringt og sendt melding til flere påvirkere som har vært beskyldt for å redigere bildene sine. Ingen av dem har ønsket å gi et svar i saken.

Kulturstrøm

  • Amnesty: Facebook bidro til hatytringer mot rohingyaene i Myanmar

    Facebook bør betale oppreisning til de hundretusenvis av rohingyaene som ble tvunget på flukt i Myanmar i 2017.

    I en fersk rapport skriver menneskerettsgruppa at Facebooks algoritmer bidro til spredning av hatefulle ytringer mot den stort sett muslimske minoriteten.

    – I 2017 ble hundretusenvis av rohingyaer drept, torturert, voldtatt og fordrevet som del av den etniske rensingen som Myanmars sikkerhetsstyrker bedrev. I månedene og årene som ledet fram til grusomhetene, bidro Facebooks algoritmer til å intensivere hatstormen mot rohingyafolket, som igjen bidro til den omfattende voldsbruken, sier generalsekretær Agnès Callamard i Amnesty International i en pressemelding.

    Amnesty skriver i rapporten at mange rohingyaer forsøkte å si fra, men at dette ikke nyttet. Dette «tillot at disse hatefulle narrativene fikk spredt seg og nådde nye publikum i Myanmar».

    Nesten 750.000 rohingyaer krysset grensen til nabolandet Bangladesh i 2017 etter at Myanmar satte i gang et militært angrep mot folkegruppen, som endte med at et ukjent antall rohingyaer ble drept og torturert. FN har omtalt angrepet som et «skoleeksempel på etnisk rensing».

    Det pågår tre søksmål mot Facebook og moderselskapet Meta fra rohingya-grupper i henholdsvis USA, Storbritannia og i OECD-gruppa, etter dens retningslinjer for ansvarlig forretningsdrift.

    I det amerikanske søksmålet krever en gruppe rohingya-flyktninger 150 milliarder dollar i erstatning.

    (NTB)

    En kvinne med to barn flykter over elven Nef fra Myanmar til Bangladesh.
    Foto: Bernat Armangue / AP
  • Rapperen Coolio er død

    Den amerikanske rapperen Coolio døde i Los Angeles, muligens av hjerteinfarkt, opplyser manageren hans til nettstedet TMZ. Han forteller at 59 år gamle Coolio var på besøk hos en venn og ble funnet livløs på gulvet etter å ha gått på toalettet. Ingen offisiell dødsårsak er kjent.

    Coolio, med døpenavnet Artis Leon Ivey jr., gjorde stor suksess med låten «Gangsta's Paradise» på 90-tallet, skriver NTB.

    Coolio fotografert 7. august 2022
    Foto: Rob Grabowski / AP