Massiv økning i antall henvendelser til Demenslinjen

Aldri før har de opplevd et lignende trykk. I løpet av den første uka i år kom det 108 henvendelser til Demenslinjen. Tallet for hele januar var 338.

Etter hver helg og hver ferie er det flere som ringer hjelpetelefonen.

Når familier er samla over flere dager er det lett å legge merke til endringer.

Hva er det med mormor?

Har det skjedd noe med humøret? Har hun blitt litt glemsk, mer passiv eller fått kortere lunte?

Lenger ned i saken kan du lese tips til hvordan du skal gå fram hvis du mistenker at noen i familien har demens.

– I løpet av fjoråret hadde vi en økning i antall henvendelser på 39 prosent. I fjor var det 3500 som ringte oss. Året før var det 2500, forteller Marianne Næss. Hun er leder for hjelpelinjen som drives av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Den store økningen kom etter den første sesong av «Demenskoret» gikk på NRK.

Næss sier TV-serien har gjort noe med folks holdninger til de som har demens.

Hun forteller at de fleste med demens bor hjemme, mestrer mye og har mange gleder i livet.

Men de som ringer til dem er ofte bekymra.

Snakk om det

Hva bør de gjøre? Late som ingenting? Bør de si fra til henne?

Samtalen med mormor om å ta en tur til legen, for å finne ut om det er demens, kan være vanskelig å ta.

På Demenslinjen foreslår de å snakke med den det gjelder, for å høre hvordan vedkommende opplever det. Det kan sette i gang en modningsprosess.

At det finnes noen medisiner og hjelpemidler som kan gjøre det lettere å fungere sjølstendig, kan også motivere til et besøk hos fastlegen.

Råd de ofte gir er:

1. Det går også an å sende en bekymrings­melding til fastlegen eller ta kontakt med hukommelses­teamet i kommunen.
2. Opprett kontakt med kommunens hukommelses­team eller demens­team så tidlig som mulig, uavhengig av behovet for tjenester på akkurat nå. Det kan gi trygghet og forutsigbarhet.
3. Samtaler med fagfolk, eller andre med erfaring med å være pårørende, kan gi god støtte. Nasjonalforeningen for folkehelsen har for eksempel likepersoner som du kan snakke med.
4. Ofte har du rettigheter du ikke er klar over. Bruk din kontaktperson i kommunen eller Demenslinjen for informasjon.
5. Kunnskap gir trygghet og støtte. Meld deg på pårørendeskole i kommunen. Det finnes også e-læringskurs for pårørende.
6. Tenk over hva som er viktig for deg i din hverdag, og hvordan du bruker tida di. Dette er en måte å ta vare på deg sjøl og din nære som har demens.

De som får demens merker det gjerne sjøl, men noen bortforklarer eller bagatelliserer sykdommen. Andre kan trekker seg unna andre folk.

Mange av dem er ensomme og er redde for hvordan det skal gå.

– Omtrent hver tiende som ringer har demens sjøl, eller lurer på om de har det, sier Marianne Næss.

Diagnose eller ikke?

Det er mye stigma knytta til demens. Noen synes det er et så stort nederlag å få diagnosen, at de ikke ønsker utredning.

Samtidig kan andre bli motivert av en diagnose til å gjøre noe med livet. For behovet for hjelp vil komme, og evnen til å klare seg sjøl vil bli mindre.

For eksempel kan de lage en framtidsfullmakt, eller få et sterkt ønske om å leve her og nå, med dem som betyr mest.

Kanskje haster det å oppleve reisen de alltid har drømt om?

Uansett vil en utredning utelukke andre årsaker til symptomene.

– Dette er opp til hver enkelt, og hver familie, sier Næss.

Sterke følelser

Mange føler det som et tap når noen de har et nært forhold til får demens.

Personen blir forandra, det kan gå ut over hukommelse, oppmerksomhet, evne til planlegging og etter hvert mulighet til å fungere i dagliglivet.

Dette kan føre til en sorgreaksjon hos den som får demens og de pårørende, forteller Næss.

Uenighet mellom søsken om hvordan håndtere situasjonen rundt en som har demens er også ganske vanlig.

Mange lurer også på hva de skal gjøre etter hvert som sykdommen påvirker mormor stadig mer.

For demens er en sykdom som kan føre med seg angst og vrangforestillinger.

Det kan handle om at partneren er utro, at barna har stjålet noe eller at noen er ute etter en.

Et råd i sånne situasjoner kan være å unngå diskusjon. Forlat heller rommet og kom tilbake. Da er det lettere å snakke om noe annet, ifølge Næss.

Flere som svarer

– Vi har økt bemanningen på Demenslinjen på grunn av stor pågang, sier Mina Gerhardsen. Hun er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som driver hjelpetilbudet.

– De som ringer trenger trøst, støtte og mer åpenhet.

Gerhardsen mener at mange kommuner sliter med tilbudet sitt, og halvparten av dem er ikke forberedt på at det kommer til å bli flere med demens.

• Nå skal ansatte i 184 kommuner lære hvordan de kan møte folk med demens på en verdig måte. Les om det i denne saken: