De viktigste årsakene til demens er på plass lenge før vi blir voksne

Også for de små grå er riktig timing avgjørende for hvordan det går videre. Tidspunktet for når påvirkningene av hjernen skjer, har mye å si for hvordan kognisjon og intellekt vil fungere framover.

Mye har skjedd allerede før vi kommer ut av mors mage. Genene vi er født med spiller en stor rolle for hvilke lidelser og sykdommer vi får senere i livet. Det gjelder også for hjernen vår.

Nå har norske forskere undersøkt hvilke faktorer som beviselig påvirker hjernehelsa vår gjennom livet. Forskerne oppsummerer 25 år med hjerneforskning, i en studie som nylig er publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet «Trends in Cognitive Sciences».

Hva kan vi egentlig gjøre selv?

Professor Kristine Beate Walhovd ved Universitetet i Oslo er hovedforfatter av studien, som hun har skrevet sammen med Anders Martin Fjell og Martin Lövdén fra Göteborgs universitet.

– Vi har ikke noe godt kunnskapsgrunnlag for å si at vi kan gjøre masse med hjernehelsa vår når vi blir eldre, sier Walhovd.

Hun sier at den største andelen av forskjeller i hjernefunksjon blant eldre har vært der tidligere i livet også. De individuelle forskjellene i hjernen har vi med oss gjennom livet, og de får konsekvenser når vi blir eldre også.

Det er vanlig å få svekket hukommelse når vi kommer opp i åra.

Men husker du dårligere enn jevnaldrende når du er ung, er sjansen stor for at du også husker dårligere enn dem når du blir eldre, forklarer Walhovd.

Hun møter mange eldre som er bekymra og har dårlig samvittighet fordi de begynner å huske dårligere, og som spør hva de kan gjøre med livsstilen sin for å huske bedre.

– Det er ikke sikkert de kan gjøre så mye med det, og da må vi være ærlige og ikke overdrive effektene av hva vi selv kan gjøre, sier hun.

Hjerneforskeren mener det blir feil når eldre tror de har skjebnen i egne hender og føler de selv må ta ansvar for utviklinga av demens.

– Når vi blir redde husker vi ofte dårligere også. For å fungere godt så må man ikke bekymre seg så mye, det er et viktig budskap, sier Walhovd.

Vi blir bedre i det vi trener på

Walhovd er nøye med å understreke at dette ikke betyr at trening av hjernen ikke virker når vi blir gamle.

Hun poengterer at også eldre mennesker blir bedre i det de trener på, uten at det nødvendigvis har så stor overføringsverdi.

– Løser du mye kryssord så blir du god på akkurat det, men vi kan ikke si at dette vil hindre at du får demens, sier hjerneforskeren i Oslo.

– Men er det da genene vi er født med som bestemmer alt?

– Nei, genene virker alltid sammen med påvirkninger fra miljøet rundt oss. Men når vi skal se på hvilke miljøfaktorer som kan bidra til utvikling av demens, så er tida som foster og spedbarn spesielt viktig, sier Kristine Beate Walhovd.

Det er i denne perioden at hjernen vår bygges og dannes. Da er vi spesielt følsomme for påvirkninger utenfra, og Walhovd nevner rusmidler, giftstoffer og manglende næring som spesielt skadelig.

Et viktig poeng i studien er at individuelle forskjeller i hjernefunksjonen, der mye er på plass tidlig, ofte har en større betydning for utviklinga av demens enn påvirkninger og endringer senere gjennom livet.

Mye usikkerhet rundt årsakene

Professor og psykiater Geir Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han har forska mye på demens blant eldre, og er begeistra over studien.

– Jeg synes artikkelen er balansert og godt skrevet. Den får fram usikkerheten både når det gjelder forebygging og årsaker til demens gjennom livsløpet, sier Selbæk.

Han framhever hvor vanskelig det kan være å slå fast hva som fører til demens for hver og en av oss. Det er så mange individuelle faktorer som kan påvirke oss fra vugge til grav.

Selbæk er enig i at det som skjer tidligere i livet trolig betyr mer for de fleste, enn hva vi måtte gjøre med livsstilen vår når vi blir pensjonister.

Trivsel er bra for hjernen

Men hverken Kristine Beate Walhovd eller Geir Selbæk mener du skal slutte med hjernetrim dersom det gir deg glede og trivsel.

Begge mener at det viktigste er å bruke hodet på aktiviteter du liker. Ikke for at du skal unngå demens om 10–20 år, men for at du skal ha det bra i dag og i morgen.

Dét er trolig det viktigste du uansett kan gjøre for hjernen din.