Fire kvinner til Erna: – Derfor venter vi med å få barn

Statsministeren vil at nordmenn skal lage barn tidligere. «Er det for vanskelig?» spurte hun i nyttårstalen. Fire kvinner gir svar.

kvinner om å vente med barn

UTEN BARN: To av dem vil få barn en gang i fremtiden. Én kan vurdere det, mens én har bestemt seg for aldri å bli mor.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

«Norge trenger flere barn!»

De siste ni årene har fødselstallene vært dalende i Norge. Dette er et tema Erna Solberg synes er så viktig at hun brukte nyttårstalen på å oppfordre oss til hyppigere produksjon. Statsministeren vil at vi skal få flere barn for å opprettholde velferdsstaten.

«Er det for vanskelig å få barn tidlig?» spurte Solberg i talen.

Det er nemlig ikke slik at flere enn før har et liv uten barn. Men stadig færre får mer enn to unger.

NRK har bedt et utvalg kvinner, som alle er i fast forhold uten barn, om å svare statsministeren.

Cecilie

MULIGHETER: Et hav av valgmuligheter for selvrealisering bidrar til at flere velger å vente med småbarnslivet, tror Cecilie (25).

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Cecilie (25):
– Det handler ikke om penger

Hun har fast inntekt, er gift, har hus – og er fullt klar over at mange forventer at barn er det neste. Men Cecilie er ikke klar. Hun er fortsatt for glad i friheten til å velge seg selv.

– Skulle jeg fått barn nå, for å gjøre det mange forventer av en gift kvinne med hus, ville jeg følt på en bitterhet.

25-åringen vet at tiltak fra staten, som mer pengestøtte, ikke vil endre meningen hennes. Hun mener det allerede er godt tilrettelagt for at unge kan få barn tidlig.

Cecilie er sikker på at hun ikke er den eneste som velger å vente på grunn av frihet – ikke økonomi.

– Vi har så mange muligheter i dag, som reising, utdanning og studier i utlandet. Mange vil nok heller gripe mulighetene fremfor å få barn tidlig. Det høres egoistisk ut, og jeg synes det er ekkelt å si at frihet betyr så mye for meg. Samtidig vet jeg at jeg har mye mer å gi en unge når ungen er skikkelig ønsket.

Cathrine

SMAKLØST UTSPILL: Cathrine (37) synes ikke noe særlig om utspillet fra Erna Solberg om at Norge trenger flere barn. – Verden er full av barn med behov for omsorg, fastslår hun.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Cathrine (37):
– Det er krevende med 8-16-samfunnet

Det er to grunner til at Cathrine ikke fikk barn tidlig: Hun startet karrieren i reklamebransjen som 19-åring – siden har det gått kast i kast. Også møtte hun mannen hun vil dele livet med først da hun var midt i 30-årene.

Nå har hun bestemt seg for å forbli «barnefri» livet ut.

Inntrykket hennes er at flere og flere 20- og 30-åringer innser at barn ikke er den eneste veien i livet.

Selv har Cathrine startet to selskaper. For at flere unge gründere skal få barn, mener hun det må bli slutt på «8-16-samfunnet».

– Arbeidsgivere, og samfunnet for øvrig, må begynne å forstå at 8–16 ikke er det eneste rette.

I tillegg mener hun at mammapermen bør legges opp annerledes. Hun påpeker at særlig ledere med mye ansvar og selvstendig næringsdrivende vil kunne ha problemer med å være borte fra jobben i et år.

– Det bør legges bedre til rette for å arbeide hjemmefra i permisjonstiden. Et annet problem er kravet om inntekt i minst seks av de siste ti månedene for å få fødselspenger. Mange gründere tar ikke ut lønn i oppstartsfasen, sier Cathrine.

Hun tror også gode rollemodeller, som har klart å kombinere småbarn og jobb, vil bidra til at flere unge tør å starte familielivet tidligere.

Tuva

SKAL VENTE I FLERE ÅR: Det er ennå lenge til Tuva (24) skal få barn. – Jeg har veldig lyst til å få barn med kjæresten min, men ikke før om cirka fem år.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Tuva (24):
– En holdningsendring må til

Hun sjonglerer sosiologi- og arkitektutdanning, og vil stå på for å bli en interessant arbeidssøker.

Å være ung mor er derfor ikke så lurt, tror Tuva, som mener norsk arbeidsliv er lagt opp til at karrieresøkere må vente med å få barn.

– Det er veldig viktig for meg å oppnå noe karrieremessig. For at arbeidsgivere skal se det, må jeg spille etter normene som er satt i norsk arbeidsliv.

Hun snakker om normen om at karrieresøkere er pent nødt til å sette jobb først for å hevde seg i konkurransen om jobbene, særlig i enkelte bransjer.

– For å oppnå en karriere innen arkitektur, tror jeg at jeg må konkurrere med folk på min egen alder og gripe mulighetene første gangen jeg får dem.

I vennegjengen hennes har de fleste samme holdning. Ingen av de nære vennene har barn. Tuva tror de påvirker hverandre.

For at flere skal få barn i starten av 20-årene, tror hun det ikke først og fremst er statlige tiltak som skal til.

– En holdningsendring må til, både i arbeidslivet og generelt i samfunnet. For å sette det på spissen: Man blir fanget i en slags catch-22. Unge som velger å sidestille karriere og være hjemmeværende med barn, kan oppleve stigmatisering. På den andre siden kan også de som fokuserer på karriere samtidig som de har barn føle seg stigmatisert.

Janina

ENKELT Å VELGE BORT: Janina (31) tror ikke nødvendigvis det er vanskelig å få barn i ung alder i dag – men at det er veldig enkelt å velge det bort.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Janina (31):
– Frihet er høyt verdsatt i vår generasjon

– Det snakkes mye om barn versus karriere. Jeg tror det for mange handler mer om frihet. Det er egoistisk ikke å få barn på grunn av frihet, men det er også egoistisk å sette barn til verden.

Janina har aldri følt for å gjøre drastiske endringer på livssituasjonen sin.

Inntrykket hennes er at generasjonen hennes verdsetter frihet svært høyt sammenlignet med foreldre- og besteforeldregenerasjonen.

– Jeg vil reise mer, og jeg har mange hobbyer, forklarer 31-åringen, som har vært sammen med kjæresten sin i 10 år.

Hun vil ha kontroll over fritiden – men også over egen kropp.

– Et svangerskap endrer kroppen, selv om det ikke nødvendigvis er negativt. Jeg er fornøyd med kroppen slik den er nå, trener mye og vil helst ikke miste kontrollen over den. Jeg tror mange unge kvinner kan kjenne på dette.

Å få barn fordi «Norge trenger det» synes Janina er et lite gjennomtenkt argument. Hvis poenget er at vi har behov for flere folk for å fylle jobbene, mener hun det er langt mer fornuftig å ta inn mer utenlandsk arbeidskraft.

– Jeg synes vi bør ha et globalt perspektiv og se på de store utfordringene vi har i verden i dag.