Ble mamma under koronaen: Føltes som å bo på glattcelle

Da Aïda (32) lå med den nyfødte sønnen på brystet, startet de to verste døgnene i hennes liv.

Aïda Leistad Thomassen.

FØDSELSDEPRESJON: Oppholdet på barselavdelingen etter fødselen er noe av det verste Aïda har opplevd. Hun fødte sin sønn like etter at koronaen brøt ut i Norge i fjor.

Foto: Privat Foto: Privat

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

En knapp måned etter at Norge stengte ned for første gang, hadde Aïda Leistad Thomassen termin. Litt tilfeldig oppdaget hun at sykehusene hadde innført strenge regler for fars deltagelse under fødsel.

Ingen med symptomer på korona eller forkjølelse ville slippe inn, og dette var noe paret tok på alvor.

De var godt forberedt da fødselen satte i gang. Siden far måtte forlate de to etter at gutten var kommet, var Aïda sikker på at hun ville bli godt ivaretatt på barsel.

Men mer feil kunne ikke den nybakte mammaen ha tatt. Ifølge 32-åringen skulle det vise seg å bli to av de verste døgnene i hennes liv.

Beskriver oppholdet som grusomt

Aïda sier hun var mer eller mindre alene med den nyfødte gutten inne på et rom i to lange dager. Det var lite eller ingen veiledning å få, mener hun.

Sykepleierne fungerte som både helsepersonell, servitører og kokker. Ingen hadde tid til overs.

– Det er i grunn vanskelig å formidle hvor grusomt barseloppholdet var. Jeg sitter tilbake med en følelse av å ha vært på oppbevaring. Det var den mest ensomme følelsen.

Hun sier det knapt kunne ha vært verre å bli kastet på glattcelle.

– Forskjellen er nok at sengetøyet på sykehuset er hakket bedre.

Det å bli mor under koronaen førte til at Aïda gikk inn i en langvarig fødselsdepresjon. Og skal vi tro ekspertene, så har forholdene endret seg lite for dem som skal føde under pandemien.

Aïda Leistad Thomassen.

UTE PÅ TUR: Aïda er takknemlig for at hun fikk hjelp da hun trengte det som mest, men er svært kritisk til barselomsorgen i Norge.

Foto: Privat

Roper varsko!

Nye tall fra helsevesenet viser nemlig at det er mange gravide og nybakte mødre som sliter. Behovet for psykisk helsehjelp blant denne gruppa er stort.

Flere eksperter roper nå varsko. En av dem er forsker og seksjonsleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Kari Slinning.

Hun mener restriksjonene for partner ved fødsel og barsel må opphøre.

– Nå må man åpne opp slik at partner får delta på både jordmorbesøk, fødsel og barsel. Disse kvinnene er i en svært sårbar periode, der man trenger gode folk rundt seg. På grunn av koronaen er man mer isolert både i forkant og etterkant av fødsel, så en støttende partner er ekstremt viktig dersom mor blir syk.

Gråt hver eneste dag

I tiden etter fødselen slet Aïda blant annet med ammingen. På sykehuset fikk hun ingen veiledning. Med melkespreng googlet den nybakte mammaen ammehjelpen, mens hun så på ulike Youtube-videoer for å få hjelp.

Etter hvert ble ting verre. Hun gråt hver eneste dag, og var mye sint. Hun tenkte mye tilbake på barseloppholdet, og hva som kunne vært annerledes dersom hun hadde fått den hjelpen hun trengte.

Det endte med at 32-åringen selv oppsøkte hjelp hos en helsesykepleier.

– Heldigvis var dette en person som lyttet og tok situasjonen min på alvor. Jeg har hørt om dem som ikke har fått hjelp i lignende situasjoner.

Sykehuset beklager

Det aktuelle sykehuset, hvor Aïda opplevde den sviktende oppfølgingen, sier i en e-post til NRK at de beklager:

«Det er leit å høre at kvinner som har født opplever en barselomsorg med manglende oppfølging. For alle kvinner og familier er det viktig med god informasjon om ivaretagelse av det nyfødte barnet, som skal sikre en god start for den nye familien».

Ønsker bedre barselomsorg

Aïda Leistad Thomassen har et overordnet mål med å dele sin historie. Hun er ikke ute etter sympati eller å kritisere helsepersonell.

Hun ønsker en endring i barselomsorgen i landet.

– Jeg har følt meg så dum og naiv som trodde jeg ville få ekstra oppfølging ettersom far ikke fikk være med etter fødselen. Jeg følte det var min feil at det gikk såpass galt for min egen del – at jeg ikke spurte nok om hjelp, men det er jo systemet som har sviktet totalt.

Her får hun støtte av spesialist i samfunnsmedisin ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved Rikshospitalet, Malin Eberhard-Gran. Forskeren mener barselomsorgen i Norge ikke har mye å gå på.

– For det første er tiden på barsel for kort for veldig mange. Det er store hormonendringer som skjer i kroppen i løpet av de første dagene, og mange sitter hjemme når de såkalte barseltårene kommer, sier hun.

– For det andre ser man at primærhelsetjenesten ikke har nok tid og ressurser til å ivareta de nybakte mødrene.

Øver på å kalle seg mamma

Eberhard-Gran sier et alternativ til flere dager på sykehus hadde vært døgnåpne tilbud ute i kommunene for å ta imot barselkvinner og nyfødte.

– Akutte ammevansker eller problemer med barnet oppstår jo ikke bare i åpningstiden hos helsestasjonene, sier hun.

– Et tilbud hvor man kan henvende seg om man trenger denne type hjelp hadde vært bra. Vi vet fra andre land med gode hjemmebaserte tjenester at slik «hjemmebasert barsel» kan fungere.

Sønnen til Aïda har rukket å bli ti måneder gammel, og hun innrømmer at de to ikke har fått den starten de hadde ønsket seg.

32-åringen øver fremdeles hver dag på å kalle seg selv mamma.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 03.03.2021
2 212
Smittede/uke
105
Innlagte
632
Døde
344 669
Vaksinerte