Flere fødselsdepresjoner i år enn tidligere

Tall fra Helsedirektoratet viser en økning i fødselsdepresjons-diagnoser i mars og april i år. Eksperter mener koronapandemien kan være en av årsakene.

Changing a Baby

ØKNING: Flere har fått diagnose på fødselsdepresjon denne våren enn tidligere år. Eksperter tror det kan være flere årsaker, blant annet koronapandemien.

Foto: Frank May / NTB scanpix

I mars og april ble 75 prosent flere diagnostisert med fødselsdepresjon i spesialisthelsetjenesten enn året før, viser tall fra Helsedirektoratet som NRK har fått innsyn i.

I primærhelsetjenesten finnes det ingen diagnosekode for fødselsdepresjon. NRK har derfor fått tall som kombinerer diagnosekoder knyttet til depresjon, og diagnosekoder knyttet til svangerskap.

  • Tallet i spesialisthelsetjenesten økte fra 20 pasienter i 2019 til 35 pasienter i 2020.
  • I primærhelsetjenesten økte tallet fra 649 til 777. Altså ble det stilt 20 prosent flere diagnoser hvor pasienten ble diagnostisert med en diagnose for depresjon eller angst, og en svangerskapsrelatert diagnose i 2020 enn året før.

Totalt fødte nesten 9000 kvinner barn i mars og april i år, ifølge Helsedirektoratet.

– Nybakte mødre er sårbare i krisetider

– Det kan være mange forskjellige grunner, og vi vet ikke hundre prosent hva økningen kommer av, men vi vet at nybakte mødre og gravide er ekstra sårbare i krisetider. Det er godt dokumentert fra før, sier Malin Eberhard-Gran.

Hun er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Regionssenter for barn og unges psykiske helse, og sitter i styret til Landsforeningen 1001 Dager, som jobber med å forebygge fødselsdepresjon.

– En krisesituasjon kan både forverre en allerede eksisterende tilstand, men det kan også utløse enkelte psykiske tilstander. I en normalsituasjon vil for eksempel en mor med en alvorlig angsttilstand oppleve verden som faretruende uten at den nødvendigvis er det.

– Men nå er vi i en situasjon der det er en del farer og nyhetsbildet er fullspekket av koronavirus. Så det er klart at dette er ting som kanskje kan trigge en uheldig utvikling, sier Eberhard-Gran.

Varierende tilbud til fødende

Hun peker på at situasjonen for nybakte foreldre har vært helt spesiell i koronatiden. Det har vært ulike regler for om hvorvidt partner kan være med på sykehuset eller ikke, og hvor lenge hen kan være til stede.

– Kort liggetid etter fødsel er flere steder innført som smitteverntiltak, og kun tre av ti får hjemmebesøk av jordmor etter fødsel før tre dager er gått etter hjemkomst, slik som de har krav på, sier Hanne Charlotte Schjelderup i en e-post til NRK.

Hun er jordmor og leder i Jordmorforbundet, og synes ikke det er overraskende dersom økningen i fødselsdepresjonsdiagnoser skyldes korona.

– Det er ikke usannsynlig at dette er relatert til pandemien. Selv om anbefalinger om distansering og mindre sosial omgang er viktige for å kontrollere spredningen av viruset, begrenser disse noen av de beste våpnene kvinner har mot fødselsdepresjon, skriver Schjelderup.

Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen

BEKYMRET: Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet sier hun har vært bekymret for gravide og foreldres psykiske helse som en konsekvens av pandemien.

Foto: Kristin Henriksen

En periode man trenger mye støtte

Både Schjelderup og Eberhard-Gran sier at belastningene som rammet mange nordmenn, slik som permitteringer og økonomisk usikkerhet, kan være en ekstra tung bør for nybakte småbarnsforeldre.

– Det er en periode i livet hvor man trenger veldig mye ekstra støtte, og den støtten har kanskje ikke vært til stede, i alle fall under vårparten da mange helsestasjoner var stengt, det samme gjelder en del fastleger. På sykehusene tror jeg mange opplevde det som krevende og skremmende på fødeavdelingene, sier Eberhard-Gran.

Ifølge FHI rammer fødselsdepresjon mellom 7 og 13 prosent av fødende kvinner, altså mellom 4000 og 8000 kvinner i året.

– Ikke veldig overraskende

– Det er ikke veldig overraskende at flere har fødselsdepresjoner i en situasjon hvor det er mye usikkerhet, og jeg forstår at gravide og nybakte mødre kan bli bekymret for fremtiden, sier Marte Kvittum Tangen.

Marte Kvittum Tangen

OPPSØK LEGE: Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin oppfordrer gravide eller nybakte mødre som har vært nedstemt, eller opplevd nedsatt interesse for eller glede av aktiviteter det meste av dagen de siste to ukene om å ta kontakt med fastlegen sin.

Foto: Lisbeth Nilsen

Tangen er fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Hun peker på at økningen har vært størst i spesialisthelsetjenesten.

– Det kan bety at av dem som får fødselsdepresjon, har flere fått alvorlig fødselsdepresjon. Det kan si noe om hvordan fastlegene vurderer alvorlighetsgraden.

– Det viser nok at det er usikkerhet om fremtiden blant kvinnene, og så viser det nok også at fastlegene tar bekymringen på alvor, sier Tangen.

Catharina Wang leder forskningsgruppen for klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø. Også Wang er styremedlem i Landsforeningen 1001 Dager.

Hun mener det kan være på grunn av korona, men også på grunn av økt fokus på temaet blant leger og pasienter, og endringer i barselomsorgen.

– Jeg nevnte korona som en mulig forklaring på at det er et økt symptomtrykk på kvinner dette året, men det kan også handle om endringer i barselomsorgen med redusert liggetid på sykehusene, som mange beskriver som veldig utfordrende fordi man får mindre sosial støtte og hjelp de første dagene etter fødsel, sier Wang til NRK.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger