Hopp til innhold

Kun én eneste grad kan endre en hel art

Forskere har studert arter 250 år tilbake i tid.

Her er dyreplankton arkivert ved NTNU Vitenskapsmuseet.

LEVD LIV: På rekke og rad finner man samlingen av dyreplankton ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Dette er noe forskere i framtiden kan få god nytte for.

Foto: Karstein Hårsaker / NTNU

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Gjennom tusenvis av år har dyrene tilpasset seg områdene de lever i. Men når klimaet endrer seg, følger naturen etter.

Og det kan ha store konsekvenser.

Likevel er det vanskelig å vite nøyaktig hvor mye klimaet faktisk påvirker artene våre.

Men nå kan forskere i Trondheim ha funnet en smart metode for å undersøke nettopp dette. Og det har de klart ved å ta i bruk 250 år gamle museumssamlinger.

Den nye forskningen er publisert i Ecology and Evolution.

Les også Trur hybridar av denne snart vil spreie seg sør for Arktis

Isbjørnen "Frost" «Isbjørn N23992» med barn.

Kan finne svar på det som skal skje

Ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim finner man gamle arkiver over levd liv. Her gir tusenvis av døde dyr og planter verdifull kunnskap. De kan rett og slett fortelle noe om hvorfor verden ser ut som den gjør den dag i dag.

Kanskje kan de også si noe om hva framtiden vil bringe.

Dette har NTNU-forskere nå benyttet seg av.

– Vi brukte disse dataene for å måle økologisk respons på klimaendringer i Midt-Norge. Vi så på en rekke arter: både virveldyr, virvelløse dyr, planter og sopp, sier professor James D. M. Speed.

Og hva fant de?

– Studien viser at klimaendringer i løpet av de siste 100 årene har påvirket mye av naturen her i Trøndelag. Og det er bare slike vitenskapelige samlinger, som vi har her på museet, som kan bevise det, sier forskeren til NRK.

Vårerteknapp (Lathyrus vernus) samlet inn med 80 års mellomrom 11. juni i Strindamarka i Trondheim. Eksemplaret til venstre er fra 1939, og planten blomstrer. Planten til høyre er fra 2019, og har allerede satt frø.

Denne planten kalles vårerteknapp (Lathyrus vernus). De to eksemplarene er samlet inn med 80 års mellomrom fra samme område. Planten til venstre er fra 1939.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Les også Mener det foregår en urovekkende prosess i verdens innsjøer

Innsjøen Femund ved foten av Femundsmarka i Engerdal kommune.

Mye endrer seg

For hver eneste grad temperaturen stiger, fant forskerne bak den nye studien følgende:

  • Jonsvatnet i Trondheim: Antall dyreplankton blir redusert med nesten 7700 individer per kubikkmeter vann per grad.
  • Budalen i Trøndelag: Her fant man at antall hekkende fugler går ned. Funnene viser at det ble to færre hekketerritorier per kvadratkilometer per grad.
  • Hele Trøndelag: Blomsterplanter blomstrer i snitt to dager tidligere per grad.

Det at noen arter endrer seg på en slik måte, kan også påvirke syklusen til andre. For eksempel arter som spise dyreplankton.

– Vi ser en klar, regional sammenheng med klimaet, sier Speed.

For et utvalg plantearter finner forskerne at disse i snitt blomstrer ni dager tidligere per århundre. Det betyr at i løpet av 250 år, har blomstringstiden blitt framskyndet med omtrent tre uker.

– Slike påvirkninger på naturen er viktig. Dersom blomstringstiden endrer seg med de kommende klimaendringene, og humler for eksempel ikke gjør det, vil konsekvensene bli store.

Gullmyrklegg (Pedicularis oederi) som ble samlet inn av biskop Gunnerus i Rauma i 1768. Museet har samlet eksemplarer i mange år.

Dette er gullmyrklegg. Eksemplaret ble samlet inn av biskop Gunnerus i Rauma i 1768. Museet har samlet denne arten i mange år.

Foto: NTNU

Ble overrasket

Men ikke alt endrer seg med klimaet. Noen sider ved naturen er mer motstandsdyktige.

Dette mener forskerne er overraskende.

– I all hovedsak er utbredelsen av arter og artsmangfoldet stabilt over tid, sier professoren.

Heller ikke svingninger i antall dyr og sammensetninger av arter skal følge temperaturene direkte.

Forskerne påpeker at i løpet av 250 år kan man ha perioder med både oppvarming og stabile temperaturer. Dette kan føre til at responsen fra artene blir forsinket i forhold til endringene i klimaet.

De kan også bli påvirket av andre årsaker, som for eksempel endret arealbruk.

Fjellfiol

Forskerne i Trøndelag har funnet at fjellfiolen er en av de planteartene som er mest påvirket av skiftende temperaturer.

Foto: Håvard Berge

Les også Klimaendringer trolig årsak til insekt- og fiskedød

– Unikt innblikk

Likevel mener professor Speed og hans kolleger at denne informasjonen er helt spesiell.

– Naturhistoriske samlinger kan gi et unikt innblikk i et bredt spekter av økologiske responser over tidsrom som er mye større enn det de fleste økologiske overvåkningsprogrammer greier. Samlingene er dermed en essensiell og uvurderlig kilde for økologiske undersøkelser over tid, sier han.

Når de nå vet hvilke arter som reagerer mest på temperaturene, kan forvaltningen ha et ekstra fokus på disse, forklarer professoren.

Renate Kvernberg og Karstein Hårsaker fra NTNU Vitenskapsmuseet samler inn dyreplankton i Jonsvatnet.

Renate Kvernberg og Karstein Hårsaker fra NTNU Vitenskapsmuseet samler inn dyreplankton i Jonsvatnet i Trondheim.

Foto: Per Gätzschmann, NTNU Vitenskapsmuseet