Kraftig økning i CO₂-utslipp i år

Hopp til innhold

– Vi ser stadig rekordvekst i ren energi, men har samtidig ikke klart å kontrollere veksten i fossile brensler tilstrekkelig. Derfor fortsetter de globale CO₂-utslippene å stige, sier Glen Peters.

Han er seniorforsker ved Cicero og en del av lederteamet i Global Carbon Project (GCP).

GCP legger tirsdag frem sin årlige analyse av utviklingen i de globale utslippene av klimagassen CO₂. Tallene er dyster lesing:

Økningen i utslipp av CO₂ ventes å være på 1,1 prosent i år. Det er over det dobbelte av gjennomsnittet de siste ti år som har vært på 0,5 prosent.
Totalt ventes det utslipp på 36,8 milliarder tonn CO₂ i verden i år. Det er mer enn noen gang.
Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder er nå 6 prosent høyere enn i 2015 da Parisavtalen ble vedtatt.

Det kommer etter at verden i fjor passerte en dramatisk grense der mengden CO₂ i atmosfæren for første gang var mer enn 50 prosent høyere enn i førindustriell tid.

Aldri hatt så mye kull-utslipp

Utslippene fortsetter å stige selv om verden aldri før har produsert så mye fornybar energi som i år.

2023 ligger også an til å bli det året med størst utslipp CO₂-utslipp fra kull. Av de fossile brennstoffene er kull den som fører med seg størst utslipp.

I 2014 nådde utslippene fra kull en topp, fulgt av en nedgang i flere år. Tallene ga håp om at verden var i ferd med å bruke mindre av det farligste fossile brennstoffet.

Den trenden holdt seg gjennom pandemien, men i 2022 ble det satt ny rekord i utslipp fra kull. I år er tallet enda høyere, aldri før har det vært så mye CO2-utslipp fra bruk av kull.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)

Kilde:

NOAA

Gå til NRKs Klimastatus

Hvorfor er grafen så bølgete?

Hva er problemet med mye CO₂ i atmosfæren?

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Blir det mindre CO₂ i atmosfæren om utslipp kuttes?

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Mest opp i Kina og India

– Utslippene går mest opp i Kina og India, sier Jan Ivar Korsbakken ved Cicero.

Aller mest øker det i India der utslippene ventes å gå opp med 8,2 prosent.

Korsbakken sier at det selvfølgelig ikke bra for kloden at utslippene går opp der. Men han legger også til at det må sees i sammenheng.

– Vi må også huske på at India har langt lavere utslipp per innbygger enn de aller fleste andre steder i den vestlige verden, sier han.

Han peker også på at i et historisk perspektiv står vestlige land for det aller meste av klimagassene som fører til den globale oppvarmingen.

– Utslippene går ned i både USA og i Europa: Men både USA og Europa har egentlig for lengst brukt opp vår andel av det totale karbonbudsjettet hvis vi skal holde oss innenfor 1,5 eller til og med 2 grader, sier Korsbakken.

Laveste på 120 år

Et positivt tegn i rapporten er at utslipp fra kull i vestlige land nå er lavere enn på mange år. I USA har ikke CO₂-utslippene vært så lave på 120 år.

– Utslipp fra kullforbruk i USA er nå nede på nivåer vi sist så i 1903, sier Robbie Andrew ved Cicero.

Det skyldes først og fremst nedleggelse av kullkraftverk og billigere naturgass.

Også i Europa har utslippene fra fossile brennstoff gått kraftig ned. I EU er CO₂ -utslippene fra fossile kilder ventet å gå ned med 7,4 prosent i 2023.

En av grunnene er at det kommer stadig mer fornybar energi på markedet. Samtidig var sist vinter usedvanlig mild, noe som førte til at man ikke trengte å fyre så mye.

– Når ikke 1,5 grader

Korsbakken sier at tallene i rapporten viser at det er lite realistisk å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader:

– Hvis vi ikke får utslippene ned i det hele tatt, så vil grensen for 1,5 grader være krysset om allerede syv år. Så det tror vi nå egentlig ikke er realistisk, sier han.

– Så neste mål er kanskje 1,7 grader. Da har vi omtrent dobbelt så mye tid på oss. Men med dagens tempo er det lite sannsynlig at vi klarer å holde oss inne for det målet også. legger Korsbakken til.

Han får støtte av professor Pierre Friedlingstein ved, of Exeter's Global Systems Institute, som også har vært i lederteamet for rapporten.

– Det ser nå ut til å være uunngåelig at vi går over 1,5-gradersmålet i Paris-avtalen. Lederne på klimatoppmøtet i Dubai må bli enige om raske kutt i CO₂ om vi skal klare å holde målet om 2,0 grader i live, sier Friedlingstein.

– Slutte å grave

Glen Peters viser til et gammelt ordtak når det gjelder hva Norge bør gjøre for å kutte sine utslipp.

Han viser til at store deler av norske utslipp kommer fra produksjonen av olje- og gass. Samtidig ønsker regjeringen og flertallet på Stortinget å fortsette å lete etter olje og gass.

– Hvis man er i et hull, så er det første man må gjøre å slutte å grave, er Peters kommentar til norsk politikk.