Mener fastlegekrisen har skyld i sprengte akuttavdelinger

NRK har tidligere skrevet om fulle akuttavdelinger ved flere norske sykehus.

Sykehusene har ingen god forklaring på hvorfor antall innleggelser har økt drastisk. Det vises både til eldrebølge, utskrivingsklare pasienter og personer fra Ukraina som mulige faktorer, men det gis ingen klare svar.

Både forsker Steinar Hunskår og allmennlegeforeningenmener mener grunnen er noe helt annet.

– En stor forklaring er nettopp effekten av fastlegekrisen.

Det sier Christine Agdestein, styremedlem i Allmennlegeforeningen og fastlege i Steinkjer.

Sjeldnere innlagt

Vi mangler fastleger. En ny rapport anslår at 175.000 nordmenn mangler fastlege. Arbeidsbelastningen på de som jobber i yrket er svært høy, og medisinstudenter vil ikke velge fastlegeyrket. I tillegg har mange fastleger sluttet.

– Dette har medført brutte pasientrelasjoner og flere vikarer inn på fastlegekontorene og på legevakta, sier Agdestein.

Agdestein mener det er en tydelig sammenheng mellom fastlegekrisen og økningen i innleggelser på sykehusene.

Forskning viser nemlig at de med en stabil relasjon til sin fastlege over tid sjeldnere blir innlagt.

Uerfarne sender flere til innleggelse

Har du hatt den samme fastlegen i 15 år, så har du 25–30 prosent mindre sjanse for å bli akuttinnlagt, bruke legevakta og faktisk også for å dø, sammenlignet med de som har hatt legen sin i ett år.

Steinar Hunskår er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og er en av forskerne bak studien. Han peker på andre studier for å forklare hvorfor relasjon til fastlege henger sammen med akuttinnleggelser.

– Hvis du er noens lege over tid så kjenner du pasienten din mye bedre. Det betyr at du har hørt det før, sett det før, og kan bedømme noe ut fra hvordan det gikk forrige gang, sier Hunskår.

Han legger til at en ung og uerfaren lege vil være mer usikker og ha lettere for å sende pasienten til sykehus.

– Fastlegekrisen fører til vikarstafetter og unge og uerfarne leger som ikke kjenner pasientene. Derfor genererer det flere innleggelser, sier han.

Kan bety økning på flere hundre tusen pasienter

Små endringer på fastlegekontorene kan skape krise på sykehuset, mener Hunskår. Forskeren legger frem et regnestykke for å understøtte dette.

En erfaren fastlege legger inn 1 prosent av pasientene på sykehus. En uerfaren fastlege legger inn 2 prosent.

Dette tilsvarer en forskjell på flere hundre tusen pasienter i året.

– Det er en bitte liten forskjell, men det dobler innleggelsene på sykehusene. Det som knapt merkes hos legen gir en kolossal effekt på sykehuset, sier Hunskår.

Hunskår tror sykehusene ikke har forstått viktigheten av stabilitet hos fastlegene i stor nok grad. Han tror heller ikke politikerne har tydelig nok sett sammenhengen mellom fastlegekrisen og økt press på sykehusene.

– Det har vært ganske skeiv prioritering av sektorene. Det tilleggene sykehusene får på et år kunne reddet hele fastlegeordningen, sier Hunskår.

– Vil bli verre og verre

Christine Agdestein, styremedlem i Allmennlegeforeningen, er enig med Hunskår i at sykehusene også må bli mer opptatte av fastlegeordningen.

Hun mener kriseløsningen sykehusene nå må ty til, ved å ha flere folk på jobb, ikke er langsiktig.

Stabilisering av fastlegeordningen er nøkkelen for å hindre at sykehusenes kapasitet sprenges og vil også gjøre godt for statsbudsjettet, ifølge Agdestein.

– Det er mye dyrere å behandle folk på sykehus enn på legekontoret.

Allmennlegeforeningen er skuffet over at bevilgningene til fastlegeordningen ikke ble økt i revidert nasjonalbudsjett.

– Dette er bare en forsmak av hvordan det vil bli. Dersom krisen ikke løses snart så vil jo dette bare bli verre og verre, sier Agdestein.

Åpner tilsyn i fire kommuner

Statsforvalteren i Trøndelag leverte nylig en statusrapport på eget initiativ om fastlegeordningen i fylket til Helse- og omsorgsdepartementet.

I rapporten står det at de får mange meldinger som gir grunn til stor bekymring for pasientsikkerheten i fylket. Store arbeidsmengder, prøvesvar som blir liggende og manglende helsehjelp for pasienter uten fastlege er blant meldingene.

De har derfor startet tilsyn med fastlegeordningen i fire kommuner i Trøndelag, deriblant Trondheim.

Statsforvalteren avslutter rapporten med å etterlyse nasjonale tiltak for å stabilisere og rekruttere til fastlegeordningen.

Har økt bevilgningene

Statssekretær Ole Henrik Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet mener regjeringen har forstått sammenhengen mellom fastlegekrisen og sprengt kapasitet på sykehusene.

– Det er åpenbart at det legger økt press på sykehusene og spesialisthelsetjenesten, sier Bjørkholt. Han legger til at det ikke er den eneste forklaringen på situasjonen sykehusene nå står i.

Statssekretæren sier det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for sykehusene. Han legger til at regjeringen har økt de faste bevilgningene med litt over 750 millioner, i tillegg til 1500 millioner i koronabevilgninger i 2022. Han synes det blir feil å sette bevilgning av sykehusene opp mot fastlegeordningen.

Bjørkholt betegner fastlegeordningen som den enkeltsaken med høyest prioritering hos regjeringen. Han sier krisen er såpass langvarig og dyptgående at det ikke lenger holder å komme med små drypp av økte bevilgninger.

– Her må man gjøre noen kraftfulle grep, og også vurdere strukturelle endringer. Dette er vi i dialog med KS og legeforeningen om.

Bjørkholt sier det er to grep regjeringen vil vurdere; en ny finansieringsordning for fastlegene, og tilrettelegge for flere profesjoner inn i fastlegeordningen.

Han ønsker ikke å utdype dette ytterligere, men sier regjeringen vil kunne dele flere detaljer i høst.

Varsler sterke tiltak i 2023

Bjørkholt viser til en rekke tiltak regjeringen allerede har innført for å bedre fastlegesituasjonen.

Utformingen av en ordning for å få unge leger i spesialisering, tilskuddsordning for legevakt i distrikt og økt basisfinansiering på 200 millioner av fastlegeordningen er blant tiltakene han peker på.

– Hvis vi legger til grunn at bedring av fastlegeordningen også kunne reddet sykehusene, hvorfor bevilger ikke regjeringen mer til stabilisering av fastlegeordningen?

– Vi har ikke fått lagt frem vårt første statsbudsjett enda så det er begrenset hvor mye man får gjort på ni måneder på den forrige regjeringens budsjett, sier Bjørkholt, og viser til at det kommer kraftfulle tiltak og satsinger i 2023-budsjettet.

– Hvor alvorlig ser regjeringen på situasjonen som sykehusene nå står i?

– Det er ikke fare for liv og helse. Vi er fullt klar over at den økonomiske situasjonen i noen av helseforetakene er veldig krevende. Det vet vi at det jobbes intenst med å få kontroll på, sier statssekretæren.