Fant sjeldne fargebilder fra krigen i kjelleren

40 lysbilder med motiv fra Trondheim ble nylig funnet i en kjeller. Bildene er i farger, og trolig fra 2. verdenskrig.

John Larsens fargebilder fra Trondheim.

HAKEKORS: Flagget som vaier fra Gildevangen er utstyr med hakekors.

Foto: John Larsen

– Her er skatten, sier Solveig Elisabeth Larsen.

Hun har med seg ei eske med svarte og røde striper. I den ligger arven etter farfar. Det var rolige dager under koronapandemien som fikk Solveig fra Trondheim til å se gjennom gamle saker og ting. Og det hun fant kan nok kalles en skatt også utenfor familien.

– Dias fra 2. verdenskrig er sjeldent materiale, det sier Dino Makridis. Han er avdelingsleder og fotograf ved Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum. Her finnes det et omfattende fotoarkiv, men få bilder fra krigen.

John Larsens fargebilder fra Trondheim.

SJELDNE FARGEBILDER: Solveig Elisabeth Larsen har avfotografert lysbildene etter farfar John Larsen.

Foto: John Larsen

Hverdagsliv og naziflagg

Lysbildeserien er på 40 bilder, og viser ulike motiv fra sentrale deler av Trondheim. Her ser vi hverdagsbilder med mennesker i sentrumsgatene eller på torghandel. Men ett bilde fanget Solveig interesse spesielt.

–Ut fra balkongen henger det et naziflagg, forteller hun og viser fram et lysbilde av Gildevangen.

Gildevangen er bygget i jugendstil, og ble kjøpt av bondeungdomslaget i Nidaros i 1911. På BUL sine nettsider kan vi lese at tyskerne rekvirerte bygget under krigen, og at lagssalen ble brukt til potetlager av okkupasjonsmakten.

Solveigs farfar, fotografen John Adelsten Bernhard Larsen, er mannen bak kamera. I dag finnes det veldig få bilder fra fotograf Larsen som er bevart. Ekstra gledelig er derfor billedserien som nå har dukka opp fra glemselen.

Dino Makridis, Solveig Elisabeth Larsen og John Dagfinn Larsen studerer de gamle bildene Solveig fant i kjelleren.

HISTORISKE BILDER: Dino Makridis, Solveig Elisabeth Larsen og John Dagfinn Larsen studerer de gamle bildene Solveig fant i kjelleren.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen / NRK

Flott fotoarbeid

– Det å få tak i film er i seg sjøl en bragd, sier Dino Makridis.

Under krigen var det vanskelig for nordmenn å få tak i film, og særlig fargefilm. Mange av bildene vi ser fra okkupasjonstida er tatt av tyske soldater som hadde bedre tilgang til film.

– Det er veldig bra kvalitet, skarpt og fint, sier Makridis.

Fotografen fra Sverresborgs avdeling for bevaring av foto skryter av fotojobben til Solveigs farfar. Selv om lysbildet med motiv fra Bakklandet er veldig falma og har lite farge, så mener han det kan rekonstrueres.

Dino Makridis studerer de gamle og historiske bildene fra Trondheim under krigen.

RESTAURERER BILDER: Dino Makridis jobber med bevaring av fotografier, og vil bistå med å ta vare på bildene som er funnet.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Uvanlig med fargefilm

Johan Adelsten Bernhard Larsen har trolig tatt bildene med et kamera av typen Leica.

– Leicaen hang rundt halsen på faderen til enhver tid. Det forteller John Dagfinn Larsen. Han er fotografens yngste sønn og Solveigs onkel. Han er født i 1945 og deler gjerne minner fra barndommen hvor faren jobba som både portrett- og pressefotograf.

Dino Makridis tror bildene Solveig Elisabeth Larsen har funnet kan være framkalt etter krigen. Fargebilder fra 2. verdenskrig er sjelden vare, og Norges fargefilmpioner Harald Renbjør etablerte Norges første kommersielle fargelaboratorium for fotografi i Levanger i 1948. Makridis mener også at bildene er satt i lysbilderammer rundt 1980.

Vil dele bildene med andre

– Det her bør du legge ut på Historiske Trondheim. Det var John Dagfinn Larsens første reaksjon etter at han fikk se lysbildene som niese Solveig Elisabeth Larsen hadde funnet i ei eske i kjelleren.

Solveig holdt de små lysbildene opp mot lyset og fant fram mobilen. Så delte hun noen av bildene, og fikk god respons. Nå vil familien at bildene skal bli skikkelig tatt vare på og delt videre. Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum skal bistå i det arbeidet. For både fotoeksperten og familien til fotograf Larsen mener tilgjengeliggjøring er et nøkkelord her.