Hopp til innhold

Får Putin rett informasjon? Er vi nærmere en atomkrig?

Også denne uka har vi svart på mange spørsmål om krigen i Ukraina. Får Putin rett informasjon? Er vi nærmere en atomkrig?

Ukrainske soldater blant ødelagte russiske panserkjøretøy i utkanten av Kyiv. Bildet er tatt 31.03.22.

Ukrainske soldater blant ødelagte russiske panserkjøretøy i utkanten av Kyiv. Bildet er tatt 31.03.22.

Foto: Rodrigo Abd / AP

Krigen i Ukraina pågår fortsatt. Flyktninger strømmer ut i Europa - og mange kommer også til Norge. Noe som kanskje kan føre til litt kaos. Men de fleste kommunene vil ta imot det antallet det er bedt om. Flere er også forberedt på at behovet kan bli enda større.

Hver dag får ekspertene våre nye spørsmål og her er noen av spørsmålene leserne har sendt inn denne uka:

Hvor sannsynlig er det at Putin ikke får riktig informasjon?

Halldor Gunnar Halldorsson spurte: Hvor sannsynlig er det at Putin sjølv vet ikke at det er muligens 40.000 Russiske soldater «ut av spill».

Liksom, personlig ville jeg ikke ønske å være den som kom med den nyheten på et av de lange marmor bordene til han. Er mulig at han får ikke oppdatert og riktig informasjon grunn kulturen han har laget rundt seg sjølv?

Vladimir Putin

Ifølge Vestlig etterretning feilinformeres Vladimir Putin av sine egne.

Foto: Skjermbilde

Lise Rakner svarte: Det er svært sannsynlig at Putin ikke får reell informasjon- simpelthen fordi ingen i maktkretsen rundt ham han har noe å tjene på å gi han dårlig nytt. Dette er diktatorens store dilemma: Mangel på reell informasjon. I de 20 årene siden Putin kom til makten har han balansert de to store trusslene alle diktatorer står overfor: Kupp fra andre i eliten og masseopptøyer. Økonomisk vekst gav han mulighetene til å befeste sin maktposisjon og invasjonen av Krim-halvøyen i 2014 garanterte han en plass i nasjonal-fortellingen. Svakere vekst og mindre oppslutning om personen Putin har gjort at hans absolutte makt er mer avhengig av sikkerhetstyrkene. Dette preger både informasjonen han mottar og antagelig også interessen for å igangsette angrepskrigen mot Ukraina. Utfallet er umulig å spå- men det er liten tvil om at det som har uspilt seg de siste seks ukene ikke var det Putin og kretsen rundt han så for seg.

Er sjansene større for en atomkrig nå?

Cecilie H. spurte: Bør vesten ta atomvåpentrusselen mer på alvor mtp. våpenleveranser og økonomiske sanksjoner?

Atom-ubåter på Kolahalvøya

Atom-ubåter på Kolahalvøya.

Foto: NOVOSTI / SCANPIX

Marianne Riddervold svarte: Jeg er usikker på om du spør om man bør begrense eller øke dem, men det er uansett en vanskelig balanse ift å ikke eskalere konflikten på den ene siden og bidra til å stoppe Russland på den andre.

Når det gjelder våpen prøver NATO-landene å gi forsvarsmateriell og våpen til Ukraina, men uten at Russland anser det som et angrep fra nato. Ukraina ber om å få mer, og uten våpen og materiell fra vesten vil de ikke kunne stå imot angrepet spesielt lenge.

Sanksjonene er det EU som står for, og det er dyrt for EU. Sanksjoner tar alltid litt tid før de virker, og det er hele tiden en diskusjon om man skal innføre alt med en gang eller ha noe i bakhånd hvis Russland gjør noe enda verre. Mange mener at sanksjonene må økes mer for at det virkelig skal svi for Russland, f.eks. stoppe alle kjøp av olje og gass fra Russland. Det er vanskelig siden det er så mye av energien til EU som kommer fra Russland. Men dette diskuteres hele tiden i EU.

jeg tror ikke Russland vil bruke atomvåpen.

Hvor lang tid vil det ta å gjenoppbygge Ukraina?

Irene Grønevik spurte: Nå når Russland bomber Ukraina sønder og sammen. Hvor lang tid vil gjenoppbygging ta?

Satelittbilder fra Maxar Technologies viser deler av Mariupol 29. mars 2022.

Mariupol, en utbombet ukrainsk by.

Foto: AP

Marianne Riddervold svarte: Det er litt usikkert og kommer jo an på hvor lenge kampene fortsetter. Men EU er allerede i gang med å diskutere bistand til gjenoppbygging, og det er andre internasjonale organisasjoner som vil komme inn med bistand og lån også. Så det er en del av tingene som diskuteres allerede nå. Pga dette vil nok gjenoppbyggingen komme i gang ganske fort.

Kan Russland bli medlem i EU eller Nato?

Vegard Prestbakmo spurte: Det er kanskje ikke så sannsynlig i 2022, men kan Russland bli medlem i EU og/eller Nato?

EU-president Ursula von der Leyen om sanksjoner mot Russland

Kan Russland noen gang bli medlem av EU, der Ursula von der Leyen er president?

Arild Moe svarte: Russisk medlemskap i Nato ble faktisk diskutert akademisk og nevnt hypotetisk i politiske samtaler på begynnelsen av 1990-tallet. Men det ville vært et helt annet Nato - også et annet Russland. Idag er det utenkelig.

Russlands forhold til EU har hele tiden vært problematisk. Tanker om medlemskap har vært helt hypotetiske. Men etableringen av et ordnet forhold til Russland har stadig vært på dagsordenen i EU. Det vil før eller senere komme tilbake.

Hva vil skje om ikke Putin stilles for krigsrett?

Ragnar Sand spurte: Hva vil skje med demokratiet i verden, dersom Putin/Kreml og hans ansvarlige krigsbefal ikke blir stilt for krigsrett og straffet?

Vladimir Putin

Kommer Putin til å bli stilt for krigsrett?

Foto: POOL New

Sigrid Redse Johansen svarte: Dette er et viktig spørsmål og jeg kan forsøke meg på et svar fra mitt juridiske utgangspunkt: ideen om rettsoppgjør etter en krig har historisk vært viktig for å skape og å ivareta en følelse av rettferdighet - og for å opprettholde tillit til en verdensorden som er styrt av regler og ikke (bare) makt.

Jeg håper og tror at det demokratiske ideal vil forbli sterkt, men jeg er spent på hvordan det internasjonale straffesystemet vil håndtere straffespørsmålene.

Russland er ikke part til den internasjonale straffedomstolen (ICC) og det finnes ikke noe «verdenspoliti» som kan gjennomføre arrestasjoner. Der det har vært stor internasjonal vilje til å gjennomføre rettsoppgjør, har historien vist at mye kan skje - men det er altså mange rettslige hindringer på veien.

Hvorfor kjøper Norge heller fly enn panservernvåpen?

Jan Remme spurte: Hvorfor satser vi på innkjøp av dyre fly (F35) og dyre fregatter når krigen i Ukraina viser at det er håndholdte raketter og anti-panservåpen spredt blant fotsoldater som egner seg best? Attpåtil konsentrerer vi flyene våre på én flybase (Ørlandet), og båtene på én båtbase (Haakonsvern). Noen få kryssermissiler fra en fiende i starten av en krig vil lamme både fly og marine.

F-35 landet for første gang på Ørlandet

Hvorfor har Norge brukt så mye penger på å kjøpe F35 jagerfly?

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Kåre Dahl Martinsen svarte: Et viktig og vanskelig spørsmål. Innkjøp av våpen påvirkes av (minst) to ting: hva har vi råd til, og hvordan tror vi et angrep på Norge vil arte seg.

Utvilsomt har krigen i Ukraina fått mye å si for denne avveiningen. Et svar vil vi muligens få når Forsvarskommisjonen skal avlevere sin innstilling i begynnelsen av mai.

Hvor mye taper Norge på sanksjonene?

Elena Svensson spurte: I hvor stor grad er den norske stat villig til å tape selv (politisk, økonomisk) i sine forsøk på å straffe Russland med ulike sanksjoner?

Kåre Dahl Martinsen svarte: Spørsmålet ditt går rett til sakens kjerne: alle land vil gjerne være solidariske men samtidig betale minst mulig for det. Viljen til å håndheve sanksjonene strengt varierer. For eksempel fortsetter russiske båter å losse fisk i Nord-Norge, og norske oljetankere transporterer russisk olje i Svartehavet. Det siste har vi gode tradisjoner for, norske rederier gjorde det samme til tross for boikotten av apartheidregimet i Sør-Afrika på 1980-tallet.

Siste fra Trøndelag