Vil bosette flere flyktninger enn først antatt: – Tallene er rekordhøye

– Jeg er glad for de positive signalene fra kommunene. Anmodningen på 35.000 er sju ganger høyere enn det kommunene tidligere i år ble bedt om. Dette viser at kommunene strekker seg langt, og at viljen til å ta imot flyktninger er stor, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen Til NTB.

På grunn av krigen i Ukraina har alle norske kommuner blitt bedt om å ta imot flere flyktninger enn vanlig.

I mars sendte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ut en henvendelse til alle kommunene.

Ifølge NTB har 275 kommuner svart på anmodningen. De som har gitt et endelig svar har vedtatt å bosette 23.292 flyktninger i 2022.

– Oslo har sagt ja til å bosette 2000 flyktninger og det tror vi er et første trinn i flyktninger vi må bosette, sier Rina Mariann Hansen (Ap), byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune.

Rekordhøye tall

275 kommuner har meldt inn sine svar om kapasitet til bosetting. Blant disse har 214 kommuner fattet et endelig vedtak.

– De bosettingstallene som har kommet inn er rekordhøye. Viljen til å ta imot flyktninger er god, så jeg er optimistisk for at vi skal få det til, sier direktør ved IMDi Libe Rieber-Mohn.

Hun kan fortelle at rundt 80 prosent av kommunene har sagt ja til antallet de har blitt bedt om. 16 kommuner har meldt inn færre bosettinger enn anmodningen.

Samtidig har rundt 30 kommuner vedtatt at de kan bosette flere enn det de ble bedt om av IMDi.

– Vi vet enda ikke hvordan situasjonen i Ukraina vil utspille seg. Vi vet ikke hvor mange flyktninger som kommer, eller hvor lenge de eventuelt vil være i Norge, sier Rieber Mohn.

Kan bli press på kommunale tjenester

Det vil være spesielt kvinner, barn og eldre flyktninger fra Ukraina som vil komme, mener IMDi. Det betyr at tjenester rettet mot disse gruppene må bygges opp i kommunene, for eksempel skole- og barnehageplasser.

– Det vil bli en veldig stor oppgave for oss å oppskalere tjenestene våre tilstrekkelig. Vi må bruke tid på å komme oss opp i større kapasitet, men vi skal gjøre alt som står i vår makt som kommune for å oppskalere så mye som mulig, sier Nødtvedt.

IMDi forstår at situasjonen kan legge press på de kommunale tjenestene.

– På den andre siden får kommunene integreringstilskudd. Da har kommunene muligheten til å bruke dette tilskrudde på å bygge opp det tjenesteapparatet som er nødvendig, sier Rieber-Mohn.

Alle kommunene NRK har vært i kontakt med er klare på at antallet de har sagt ja til å bosette, trolig vil øke i løpet av året.

– Vi planlegger nå med den forutsetningen at det kommer til å komme flere flyktninger i løpet av året. Det er helt umulig å forutse både hvor lenge krigen kommer til å vare, hvor brutal den blir, og hvor mange mennesker som drives på flukt fra hjemmene sine, sier Hansen.

Enslige barn på flukt

Blant de 35.000 flyktningene det er bedt om å ta imot, er det beregnet at 400 er enslige mindreårige flyktninger. Noen av de større kommunene i landet er bedt om å bosette disse barna.

Blant annet Oslo, Trondheim og Bergen er bedt om å ta imot til sammen 124 enslige mindreårige.

– I Bergen har vi tatt imot enslige barn på flukt over mange år. Vi har mange gode fagfolk som har erfaring med å ta imot denne gruppen, sier Katrine Nødtvedt (MDG).

Hun er byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune. Nødtvet forteller at Bergen har god kapasitet for å ta vare på denne gruppen flyktninger, da det er kommet færre de siste årene.

Også Trondheim er forberedt.

– Vi tar imot 30 enslige mindreårige. Vi har erfaring fra før med dette og har dyktige fagfolk som gjorde en god jobb sist vi mottok et lignende antall under krigen i Syria, skriver ordfører i Trondheim Rita Ottervik (Ap) i en SMS til NRK.