Det unngåelige kaoset

De små barna og den store nøden. Diktatorens stridsvogner og demokratiforkjempernes hjemmelagde brannbomber. Desperate blikk. Dødelige angrep. På vårt kontinent. Vårt naboland invaderer sitt broderfolk. Selvsagt skal vi bidra, stille opp og kjenne vår besøkelsestid.

10 millioner ukrainere er nå på flukt fra hjemmene sine. Flere enn 4 millioner av dem har krysset grensen. Norge må planlegge for at minst 35.000, trolig langt flere, vil ta veien hit.

Våre planer var å ta imot og bosette 5000 flyktninger i år. Vi har aldri bosatt flere enn 15.000 på ett år. Situasjonen i alle deler av mottaksapparatet går fra koronastengt og «all time low» til krig i Europa og «all time high». Å unngå kaos fremstår umulig.

Stresstest

Vi merker det allerede når det gjelder registrering av flyktninger. Systemet settes på en stresstest uten sidestykke. I tillegg er det mangel på tolker. Så må man bare ta høyde for at det vil være propper i systemet også i fortsettelsen. Kvaliteten på flyktningmottakene. Hvor fort det går å finne et bosted. En jobb. En skolepult eller arbeidsplass.

Kanskje blir ikke informasjonen til dem som skal gjøre jobben eller koordineringen fra staten så god som den burde.

Den uoversiktlige situasjonen og sakens alvor vil føre til et press på den faktiske håndteringen og de politiske løsningene.

Regjeringen er sårbar for begge deler.

Regjeringen har varslet en større Ukraina-pakke. De har forberedt Stortinget, pressen og egne partier. Hele den siste uken har virket som en slags turné for å dempe forventningspresset.

Regjeringen understreker hvor enorm prøve Norge settes på, at det på nytt blir stort press på knappe ressurser.

Den folkelige viljen og forventningen om hjelp til ukrainere er stor. Det vil den forhåpentligvis også være når det butter. Hvis klasserommene overfylles, hvis køene hos fastlegen vokser, hvis nordmenn får dårligere tjenester fordi det offentlige er overbelastet.

Regjeringen foreslår å bevilge 14,4 milliarder kroner for å møte de ekstraordinære utfordringene.

Halvparten av beløpet går direkte til å håndtere økte asylankomster. I tillegg økes bevilgningene til forsvaret med 3 milliarder kroner og en halv milliard til etteretning og sivilt beredskap.

Støre er tydelig på at dette bare er et «første svar».

Alt skal det forhandles om på Stortinget. Regjeringspartiene inviterer til et bredt forlik.

Det er i første omgang sympatisk å lytte til argumentene om at en ekstraordinær krise med stort alvor gjør det naturlig å søke felles løsninger. Stortinget kan sannsynligvis samles om flere vedtak når finanskomiteen skal forhandle.

Finanspolitikerne viste stor politisk vilje og evne til å heve seg over partipolitiske skillelinjer da pandemien rammet.

Den omfattende Ukraina-pakken er noe annerledes. Frp har allerede varslet drivstoffavgift-krav for å kunne bli med på et forlik. SV har en spesiell billett, for ikke å si vetorett, på alt som har budsjettkonsekvens – hvilket vil si det viktigste.

Det er selvsagt ikke utenkelig at flere partier enn Ap, Sp og SV vil bli enige om både styrking av forsvar, beredskap og kommuneøkonomi i en ekstraordinær situasjon. Men blir alle enige om alt?

Selv om alle vil satse på forsvar og beredskap, er det ikke gitt at Høyre og Sp tenker likt om hvordan det skal gjøres.

Finansieringsnøtt

Det er en hard politisk nøtt hvor pengene til flyktninginnsatsen i Norge skal tas fra. Det vil være fullt lovlig å ta store deler av bevilgningene til flyktningtiltak innenlands som bistandsmidler. Å «ta» fra bistandsbudsjettet for å gi penger til norske kommuner vil være kontroversielt. Selv om det kommer flyktninger til gode.

Under flyktningkrisen i 2015 og 2016 godkjente Stortinget at til sammen over 10 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet ble brukt i Norge. Norge var altså det landet som mottok mest norske bistandsmidler.

Nå er bildet annerledes enn under Syria-konflikten: I en situasjon hvor krigen i Ukraina kan føre til omfattende matkrise i store deler av Midtøsten og Afrika, vil det være ekstra umusikalsk å tappe bistandsbudsjettet, vil mange hevde. Mange utviklingsland trenger ekstra midler etter pandemien. Etter det NRK forstår pågår det en omfattende diskusjon internt i regjering om hvor pengene skal tas fra.

Uansett hva regjeringen til slutt lander på, er det ikke gitt at et bredt stortingsflertall vil stemme likt. Siden dette er et budsjettspørsmål vil denne politiske debatten fortsette til nærmere sommeren når stortinget vedtar Revidert nasjonalbudsjett.

For regjeringen er ikke Ukraina en krise på den internasjonale scenen. De er sårbare for kritikk av hvordan flyktningene tas imot i Norge og hvilke politiske løsninger som er de beste.

Støre gjentar at dette vil sette oss på en historisk prøve som vil kreve det beste av oss.

Da må det gjøre ekstra vondt at kaoset – i en eller annen form – ser ut til å være uunngåelig.

• Les flere kommentarer av Lars Nehru Sand