Hopp til innhold

Fant nesten 400 gram gull - får den største finnerlønnen på over 40 år

Magnus Meistad fant i fjor 395 gram reint gull fra romertida. Finnerlønna han får er den største på flere tiår, men både Meistad og andre metallsøkere er forbauset over NTNU Vitenskapsmuseets utregningsmåte.

Gullfunn i Skaun

395 gram gammelt reint gull ble funnet i Skaun i fjor sommer. Det er trolig 1700 år gammelt.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Det ble stor oppmerksomhet omkring gullfunnet til Magnus Meistad i fjor sommer. I Skaun fant han nesten 400 gram reint gull ved hjelp av detektoren, gullringer som ble brukt som betalingsmiddel i noen hundreår etter Kristi fødsel.

Nå har Vitenskapsmuseet kommet fram til at han får 155.000 kroner i finnerlønn, som igjen deles med grunneieren.

Stusser over beregninga

Bare det gedigne Rundefunnet i 1972 har gitt større utbetaling til finneren, enn Meistads Skaun-funn i fjor. Den erfarne metallsøkeren presiserer at pengene i seg selv ikke er drivkraften.

Magnus Meistad

Finnerlønna etter gullfunnet i Skaun er beregnet til 155.000 kroner. Den skal deles mellom Magnus Meistad og grunneier.

Foto: Kjartan Ovensen / NRK

– I utgangspunktet anså vi det som sannsynlig med ei finnerlønn på omtrent halvparten av hva jeg får, så jeg er absolutt fornøyd med summen. Det er når vi sammenligner finnerlønna med det såkalte Tornes-funnet, at det hele blir rart, understreker Meistad. Denne betraktningen deles også av andre metallsøkere NRK har vært i kontakt med i dag.

Store forskjeller i finnerlønn

I 2014 ble det gjort et gullfunn på Tornes i Møre og Romsdal. Gullvekta var 19 gram, og finnerlønna landet på 73.000 kroner. Dermed kan det konstateres en stor forskjell i utbetalt dusør basert på vekta av gullet. Dette har skapt noe hodebry og undring i metallsøker-kretser.

– Begge funnene karakteriseres som historisk verdifulle. Jeg skulle gjerne visst hvorfor forskjellen i finnerlønn blir så stor, sier Magnus Meistad.

Med metallsøkeren sin fant Magnus Meistad nesten 450 gram med 1700 år gammelt gull.

Her finner Magnus fire hekto gull.

Kulturhistorisk verdiforskjell

Birgit Maixner ved NTNU Vitenskapsmuseet, sier til adressa.no at verdiforskjellen ligger i Tornesfunnets sjeldenhet og kulturhistoriske verdi.

– Vi kjenner et stort antall betalingsgull fra Norge. Det eneste som gjør Skaun-gullet spesielt er vekten og antallet ringer. Det er med andre ord kvalitet mot kvantitet som utgjør forskjellen i størrelsene på anbefalinger i finnerlønn mellom disse to funn, forklarer Birgit Maixner.

Gull fra romertida skinner igjen

Slik ser gullet ut i rengjort tilstand på NTNU Vitenskapsmuseet.

Foto: NRK

Hun legger til at Tornes-funnet også ble vurdert av eksperter ved Nationalmuseet i København. NTNU Vitenskapsmuseet valgte da å legge seg på samme nivå som det danskene hadde anbefalt hvis det hadde vært et dansk funn.

– Gjerne ei dansk vurdering

Danskene kunne kanskje tatt en titt på Skaun-gullet også, tenker Magnus Meistad.

– Det ville være interessant å vite hva danskene kom fram til når det gjelder gullfunnet i Skaun, og som veide nær fire hektogram.

Nye retningslinjer underveis

Hos Riksantikvaren har de jobba ei god stund med å utarbeide nye konsise retningslinjer for beregning av finnerlønn til blant andre metallsøkere. Overfor adressa.no forklarer seniorrådgiver Jostein Gundersen, at de håper å være i mål med de nye retningslinjene før sommeren. Han bekrefter at det har vært ei stor økning i saker omkring finnerlønn, og som nå venter på behandling.