Finner færre verdifulle mynter - mistenker sortering

Kenny Hansen graver i jorda så ofte han kan. Det har han gjort i 13 år.

I sesongen er han ute med metallsøkeren alle fridager.

– Det går med fra tre til ti timer.

Den ihuga detektoristen har gravd frem gjenstander som stammer helt tilbake fra bronsealderen.

Han gjør det ikke for penger.

Hansen ønsker å bidra til historiefortellingen og forholder seg nøye til regelverket.

Alle funn fotograferes og deles med informasjon om funnet.

Finnerlønn: 50 kroner minus skatt

For en hekte fra middelalderen vanket det finnerlønn på 100 kroner fra Riksantikvaren. Utbetalt fem år etter at den ble levert inn.

Hundrelappen i finnerlønn skal deles mellom han og grunneier. Og til slutt skal det trekkes skatt.

– Jeg måtte le. Det koster mer å gi meg beskjeden om at jeg har fått femti kroner i finnerlønn.

Fant eldgammel stridsøks - nå vil arkeologer samarbeide mer med amatører

Forandrer historien

Finner du en mynt som er eldre enn 1650 er den statens eiendom, ifølge kulturminneloven. Og du har rett på finnerlønn.

– Det er få ting som har fått større innflytelse på vår arkeologiske kunnskap enn metallsøking de siste tiårene, sier professor og myntekspert Svein Harald Gullbekk ved UiO.

– Funn fra middelalder og forhistorisk tid hentes opp fra jorden og bidrar til å kaste lys over fortiden på måter vi ikke har sett før.

Men blir alt som skal leveres inn levert, slik seriøse metalldetektorister som Kenny Hansen gjør?

Enkelte er usikre på det.

– Myntfunnene de siste to tiår har endret seg markant i forhold til funnene fra de siste 200 år, sier Gullbekk.

Tendensen er at arkeologer finner mer verdifulle mynter enn private metalldetektorister.

Gullbekk og kollegaene mistenker at det kan foregå noe sortering av myntfunnene før de meldes inn.

Samlet sett har metallsøkerfunn langt flere utenlandsk mynt, mens arkeologene finner langt flere norske.

Før metallsøkere ble utbredt utgjorde funn av utenlandske mynter fra perioden 1050 til 1319 mindre enn 10 prosent, mens norsk mynt utgjorde 90 prosent.

I senere år har fordelingen mellom utenlandsk og norsk mynt innlevert av metallsøkere vært nær 50/50.

– Og det er da vi stiller oss spørsmålet, hva skjer med de nye funnene?, spør Gullbekk.

Gullbekk understreker at det er viktig at funnene kommer inn til museene slik de ble funnet. Hvis ikke, blir historien skrevet feil.

– Vi bruker materialet til å forstå fortidens samfunn. Hvis funnene fra metallsøkerne skal bli tatt på alvor, må vi skrive om på historien vår, mener han.

Detektoristene i Vestfold og Telemark detektorklubb leter etter bidrag til historien. Så snart tælen er ute av jorda er de ute på jakt.

Jakten på historie 7 bilder

Kan bli endringer

De to siste årene har Riksantikvaren utbetalt rundt en million kroner i året i finnerlønn for metallsøkerfunn.

Det var i 2019 at det ble utarbeidet nasjonale retningslinjer for fastsettelse av finnerlønn, men finnerlønnsordningen har vært en del av lovverket siden 1905 og bygger på en praksis tilbake til middelalderen.

– Før bruken av metallsøkere ble vanlig, ble funn gjort tilfeldig – og mye, mye sjeldnere. Da metallsøking ble en stor hobby ble funnmengden veldig stor og det ble nødvendig med nasjonale retningslinjer, sier sier arkeolog Jannie Schnedler Johansen hos Riksantikvaren.

Hun sier at finnerlønnsbestemmelsene kan bli endret i arbeidet med ny kulturmiljølov, som er på trappene.

Lovutvalget skal levere sin innstilling til Stortinget høsten 2024.

Vil avdekke historie

Men finnerlønn er ikke motivasjonen for de seks mennene som saumfarer et jorde i Tjodalyng i Larvik en søndag formiddag.

De vil avdekke historie, og er nøye på å lære opp medlemmene i detektorklubben i regelverket.

Denne dagen håper de å finne bevis på at de er på en handelsplass.

Metallsøkerne svinges rytmisk fra side til side.

En time går før Henning Hansen ber et par kollegaer komme bort.

Trælete fingre viser frem en liten metallbit. Det ser ved første øyekast ut som en tubekork.

Men de finner ut at det kan være en del av en ryggknappspenne. Et motesmykke fra 700-årene.

Kongelig funn?

Hansen er tydelig fornøyd. Smykker som dette, var ikke for alle. Jo flottere smykker, jo høyere rang hadde eieren.

Han setter seg ved gropa, legger funnet i godt beskyttet boks og skriver funnet ned med korrekte koordinater.

Kollegaene blir ivrige.

– Det er ikke funnet mange ryggknappspenner i den regionen her, så det hadde nesten vært sensasjonelt å finne det her. Dette er nesten et kongelig funn, sier Nils Rue Halling.