Evakuerte ukrainsk nasjonalskatt i hemmelighet – fikk pengestøtte fra Norge

Menneskene i frontlinjen i Ukraina er ikke alene om å måtte takle trusler om død og ødeleggelse.

Også deler av landets kulturarv er i fare.

I den krigsrammede byen Kherson ligger Kherson State University (KSU). Universitetet huser en svært viktig samling – nemlig 30.000 unike plantearter.

Nå har bygningen, etter måneder med luftangrep og strømbrudd, fått hard medfart.

Derfor besluttet de ansatte at noe måtte gjøres. Og i tiden før jul i fjor startet arbeidet. Det umistelige herbariet måtte vekk fra byen.

Rask hjelp fra Norge

Ryktene om arbeidet og skadene i Kherson nådde kjapt kolleger av de ukrainske professorene i Oslo. De forstod umiddelbart hvor akutt situasjonen var, og sendte derfor 4000 euro til Ukraina.

Dette var nok til å dekke alle nødvendige utgifter knyttet til evakueringen.

– Det har vært en spennende operasjon å følge. Og det å kunne hjelpe med penger og logistikk for å redde samlingen er fint, sier Hugo de Boer til NRK. Han er forskningsdirektør ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

I herbariet finner man 12.000 karplanter, 16.000 arter av lav og 2000 mosesorter. 200 av disse er det man kaller typeprøver. Dette er de enkelte organismene som artsbeskrivelsene er basert på.

– Forskningen vi gjør bygger på slike samlinger. Det å sette navn på ting, men også det å se hvordan artene tåler klimaendringer er viktig. Dette er grunnlaget for å forske på endringer i naturen, og vi trenger sammenligningen for at samfunnet skal lære og forstå.

Et risikabelt prosjekt

I ti dager jobbet de ansatte for å få pakket samlingen ned i esker. Det eksploderte rundt omkring i byen, og de jobbet uten vann, strøm og varme.

De fikk også hjelp fra andre steder i landet.

– Ukraina er jo et stort land, og det kom hjelp fra steder som var mindre rammet av krig. Det å dra til et sted som daglig er utsatt for missile angrep og store ødeleggelser, er stressende. Det har vært en risiko, sier de Boer.

24. desember ble eskene firt ned på gaten fra syvende etasje. Alt måtte skje i hemmelighet for å ikke utsette samlingen for fare. I starten av januar var alle plantene lastet inn i en lastebil, som hadde retning mot Ivano-Frankivsk – en by vest i landet.

– Det virker som Russland har hatt en målrettet kampanje for å ødelegge kulturarv i Ukraina. Derfor har man vært engstelig for at oppdraget skulle bli kjent. Dette er et bygg man enkelt finner via Google Maps, og et lett mål for angrep, forklarer forskningsdirektøren i Oslo.

Viktig grunnlag for å spre kunnskap

Ved å flytte samlingen har forskerne nå lagt grunnlaget for å bevare og dele sin unike kulturelle, vitenskapelige og naturlige kunnskap med resten av verden.

Til dags dato er det kun en fjerdedel av samlingens 30.000 eksemplarer som er skannet. Ingen av prøvene er fullstendig digitalisert eller offentlig tilgjengelig for forskning.

Dette skal man gjøre under oppholdet i Ivano-Frankivsk.

Hugo de Boer forteller at andre og lignende kulturskatter fremdeles er i fare. Og flere skal ha fått skader som følge av krigen.