Hopp til innhold

I denne flaska svømmer 15.000 svært ettertraktede smådyr

Norge er først i verden med å avle frem bitte små hoppekreps i industriell skala. Det lille, hoppende dyreplanktonet kan gjøre en forskjell på hvordan man produserer mat i framtida.

Anders Ranheim , C-feed

TELLER HOPPEKREPS: Produksjonsleder Anders Ranheim holder opp 15.000 hoppekreps. Årlig leverer bedriften rundt 300 milliarder hoppekrepsegg.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Hoppekreps er den naturlige maten for yngel å spise. Nesten uavhengig av hvilken art, er hoppekreps den beste næringa for nyklekt fisk, sier produksjonsleder hos bedriften C-Feed, Anders Ranheim.

Han representerer en ganske ny bransje i Norge.

Helt siden starten av 2000-tallet har forskere ved instituttet Sintef jobbet for å finne frem til en måte for å oppdrette frem bitte små hoppekreps.

Det er ikke enkelt å skulle etterligne naturen godt nok til å greie å lage levende mat av små fisk.

– Fra før finnes det noen damanlegg andre steder i verden, men det er ingen som har greid å finne ut hvordan man skal gjøre dette skikkelig, sier Ranheim.

Anders Ranheim , C-feed

TANKER FULLE AV FORELDREDYR: Det er millioner av hoppekreps som vokser seg store og som legger egg i karene til C-Feed. Eggene selges over hele verden og klekkes hos mottakeren.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

I 2014 ble forskningsbedriften C-Feed grunnlagt i Vanvikan i Trøndelag, og ble verdens første kommersielle produksjonsanlegg for hoppekreps.

Nå selges det bitte små krepsdyr ut av Norge som aldri før.

– Vi har kunder både i Kapp Verde, Qatar, flere land i Europa, Asia og selvsagt i Norge, sier Ranheim.

Er bindeledd mellom spiselig og uspiselig

Et av de store poengene med hoppekrepsen, er at de øker sjansen for at nyklekte fiskeyngel i oppdrettsanlegg får til å overleve, og at de også får en bedre helse gjennom hele livet.

Det fins også produksjon av bitte små dyreplankton som rur og hjuldyr i Norge som er fôr på samme vis.

En ny bransje holder på å ta form, og den kan bli ganske vesentlig.

Hoppekreps, copepode

LANGT NEDE: Hoppekreps, copepoder, er organismer langt nede i næringskjeden. De kan bli viktige bindeledd mellom uspiselig mat for mennesker, og spiselig mat, fordi de benytter seg av råvarer vi mennesker ikke kan spise, og inngår selv i en næringskjede vi mennesker er i, via fisk.

Foto: Tora Bardal / C-Feed AS

– Hoppekreps er langt nede i næringskjeden. De spiser all slags organisk materiale som vi mennesker ikke kan spise. De er selv veldig proteinrike, og kan være en nøkkel med tanke på sirkularitet, sier forskningssjef ved avdeling for fôr og ernæring hos Havforskningsinstituttet, Erik-Jan Lock.

Havforskningsinstituttet jobber med forskning, rådgivning og overvåkning av de marine økosystemene.

Instituttet legger vekt på at havbruksnæringa skal være bærekraftig.

Lock mener det er svært positivt at det er en økende bevissthet rundt arter langt nede i næringskjeden.

– Jeg syns det er veldig bra. De har vært glemt. Nå er det økt fokus på grupper som blant annet gjær, bakterier og plankton. De blir et bindeledd mellom råvarer vi mennesker ikke spiser, og mat vi spiser. De kan hjelpe oss å bruke naturressurser på en mer bærekraftig måte, sier Lock.

Sendes på flaske

Hoppekrepsen i anlegget hos C-Feed fores med mikroalger. Bedriften er stadig under utvikling, og Sintef er fortsatt største eier i selskapet.

– Læreboka blir til underveis. Slik vil det nok være ei stund, sier Ranheim.

Mikroalgene utvikler C-Feed selv. Slik har de kontroll på hygienen i anlegget, og også på smittefare og renhet på sluttproduktet.

Ei flaske med smådyr kan bety mye for global matproduksjon.

Mikroalger hos C-feed, Vanvikan

MAT TIL HOPPEKREPSEN: Flere rom er fylt med sekker hvor det dyrkes mikroalger. Mikroalgene er mat til hoppekrepsen. Kunnskapen kommer fra Sintef Ocean.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Hoppekrepsene i flere av tankene i lokalene er foreldredyr. De legger egg.

Eggene blir så høstet, og analysert, før de igjen havner på flasker i en leireblanding. I en flaske er det 100 millioner hoppekrepsegg, som igjen kan bli mat til tusenvis av fisk.

Disse sendes til mottakere over hele verden. Når eggene får riktig temperatur og omgivelser, klekkes hoppekrepsen, og så havner de i kar med fiskelarver.

Lakseyngel har ikke et slikt behov for levende fôr den første tiden, fordi de har et litt annet livsløp enn ren saltvannsfisk.

Marine arter som tunfisk, berggylte og torsk derimot er bare små larver når de er nyklekte, og er da mye mer avhengige av å finne levende mat i omgivelsene sine.

– Mest aktuelt foreløpig er å bruke dette til småmunnene arter som har veldig høy dødelighet fra starten av. Typisk er tunfisk, seriola og sushi-arter. Mange av disse artene har man ikke fått til noen ordentlig oppdrett på tidligere. Men på grunn av hoppekrepsen vår, er det mulig nå, sier Ranheim.

Utnytte avfall som ressurs

I et større perspektiv ser Havforskningsinstituttet for seg at kunnskapen om arter som hoppekreps kan brukes til å gjøre oppdrettsbransjen mer kretsløpsvennlig.

Forskingssjef Erik-Jan Lock ved Havforskingsinstituttet

VIL HA MER KUNNSKAP: Forskningssjef ved avdeling for fôr og ernæring hos Havforskningsinstituttet, Erik-Jan Lock, mener det er svært positivt at det er fokus på organismer langt nede i næringskjedene. Da kan man få bedre sirkularitet, mener forskeren.

Foto: Tale Hauso / NRK

Flere arter langt nede i næringskjeden lever av organisk materiale. Dette kan gjerne være biprodukter eller organiske restprodukter. For eksempel fra oppdrettsbransjen.

– Hvis man hadde kunnet utnytte restprodukter som mat for arter lavt i kretsløpet, og slik fått frem proteinrike smådyr som igjen kan bringes videre i kretsløpet, hadde det vært veldig positivt, sier Lock. Det hadde vært en bedre ressursutnyttelse, sier han.

Dette handler også om å ikke bruke menneskemat til dyrefor.

– Hoppekreps kan fores til yngel levende, men andre dyr lavt i næringskjeden kan også brukes som foringredienser. I dag brukes det for eksempel soya og fiskemel som ingredienser i oppdrettsforet. Denne typen mat er også menneskeføde. Det er bedre sirkularitet å fôre dyr med noe vi ikke spiser selv, sier Lock.

– Flere og flere ser på bærekraft som de viktigste målene deres. Med hoppekrepsen kan vi bidra til mye bedre vekst og overlevelse. Vi må spille på lag med naturen, og det er ikke uten grunn at naturen har kommet dit den har, sier Ranheim.

– Det skjer mye over hele verden. Norge har absolutt forutsetningene. På land dyrker vi planter på gjødsel. I havet går det an å gjøre det samme. Akvakulturen i Norge kan femdobles, uten laks, sier Lock.

Grønngylte

SMÅMUNNET RENSFISK: Grønngylte er en leppefisk som brukes blant annet til å rense laksen for lus. For å kunne oppdrette grønngylte er det viktig at man får flest mulig til å overleve den første kritiske tiden rett etter klekking.

Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet