NRK Meny
Normal

Derfor har denne skjæra gule fjær

Den ga forskerne hodepine, men nå er mysteriet løst.

Gul skjære

GUL: Denne gule skjæra ble observert og fotografert i Nordland. Forskere har nå funnet ut hva som gjorde fjærene gule.

Foto: Magne Husby

Magne Husby, skjæreforsker

Skjæreforsker Magne Husby på plass med kikkerten sin.

Foto: Bjørnar Leknes / HiNT

Ei gul skjære dukket i fjor opp i Sømna sør for Brønnøysund. Ornitolog Magne Husby kastet seg i bilen og brukte tre dager på observere den gule spirrevippen. Han har forsket på skjærer siden 1980 og har hovedfag og doktorgrad på arten.

– Først dukket det opp én voksen gul skjære, så kom det enda en som var gul. Vi var helt i uvisse om hva dette kunne være, sier Husby, som jobber ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Ikke nok med det, Husby fikk også meldinger om at flere gule skjærer hadde blitt observert. Én observasjon i Danmark, én i Shanghai og åtte observasjoner i Norge.

– Det var tydeligvis en veldig sjelden sak, sier Husby til NRK.

Men hva hadde de 10 gule skjærene observert i Norge, Shanghai og i Danmark til felles?

Sendt til analyse ved NTNU

Skjære

Slik ser skjæra ut når den ikke er gul.

Foto: John Øystein Berg

Husby forhørte seg med ulike fagfolk, som er eksperter på fjær og fjærdrakt, men ingen har gitt svar på hvorfor skjæra er gul. Teorier om genfeil og inntak av karotenoider (fargestoffer) ble lansert.

Men en dag fikk Husby tak i ei fjær. Skjæra skifter fjær en gang i året, og et eksemplar av gul fjær ble funnet og sendt til forskeren. Nå kunne han endelig finne svaret.

– Jeg så på den i lupe og merket meg at det lå et lag med gulbrunt på utsiden av fjæra. Fjæra ble sendt til analyse ved Institutt for kjemi ved NTNU, forteller ornitologen.

Fargebad får skylden

Det viste seg at jerninnholdet i den gule fjæra var ni ganger høyere enn en normal, hvit fjær.

– Det er altså et jernholdig stoff som skjæra har fått på seg utenfra. Det er sannsynlig at den har badet i en dam med rustvann og fått fargestoffet på seg. Jo flere bad, jo sterkere gulfarge.

Dermed mener Magne Husby at mysteriet er løst for den norske skjæra.

– Om det er noen annen forklaring for de andre, vet jeg ikke, men det er sannsynligvis det samme. Det finnes også observasjoner av rosa skjærer, smiler ornitologen som nå skriver bok om fuglearten og har lansert en egen fugleapp.

– Appen er først og fremst en digital fuglebok der du kan slå opp fuglearter. Fuglesang, tekst og bilder hjelper deg å kjenne igjen arten. Du kan også trene på å gjenkjenne arter gjennom quiz.

Siden 2010 har Høgskolen i Nord-Trøndelag jobbet med utviklingen av appen Bird ID. Den inneholder foreløpig i overkant av 200 norske arter.

– Vi kommer til å legge inn alle artene i Europa. Det vil bli over 1000 arter.