Sjeldne fuglearter oppdages på Facebook

– Jeg så den i hagen fra kjøkkenvinduet, hvor den hadde oppholdt seg i flere dager, og lurte på hvilken art det kunne være, sier Bård Knutsen til NRK.

Han bor i Flakstad på Ramberg i Lofoten, og ante lite om hva slags sjeldenhet som hadde slått seg ned i hagen hans.

– Jeg knipset et bilde, og lastet det opp på Facebook, fortsetter han.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og fugleinteresserte identifiserte raskt arten som en «mongolturteldue» – en svært sjelden art som kun er sett drøyt 10 ganger tidligere her til lands.

– Telefonen har ringt en del etter at jeg la ut bildet. Her om dagen hadde jeg fem-seks fugleinteresserte i hagen som ønsket ta bilde av fuglen, sier Knutsen.

– Må vurderes av en egen komité

En av dem var fugleguide og fotograf Håvard Eggen i Lofoten Birding.

Han forteller at det ikke er første gangen sjeldne arter identifiseres på Facebook.

– Sosiale medier, det vil si Facebook og til dels Twitter, er viktig for å samle «fugle-Norge», da vi er en forholdsvis liten gruppe spredt utover landet, sier han.

Han nevner også en egen nettside for artsobservasjoner, hvor folk kan rapportere inn funnene sine til en database.

– Akkurat dette funnet i Lofoten er spesielt. Mongolturteldue er så sjelden at den må vurderes av en komité for sjeldne fugler i Norge, sier Eggen.

• Les også: Her prøver tjelden å redde sin døde make
• Les også: – Denne fuglen tror den er usynlig

– Brukte telefonsvarer før

I denne komitéen sitter blant andre Bjørn Olav Tveit, som har skrevet flere bøker om emnet i Norge - den siste handler om «kikk og bruk» når man er ute og leter etter sjeldne fugler i skogen.

Han mener fugleinteresserte er blant de mest aktive brukerne av sosiale medier.

– Behovet for å varsle andre raskt når en godbit dukker opp, har medført at miljøet helt siden 1980-tallet har brukt nye medier til å kringkaste nyheter, forteller han.

Med dagens mediehverdag har det blitt lettere enn noen gang å finne sjeldne arter som ellers aldri ville blitt identifisert, legger han til.

– Vi brukte en sentral telefonsvarer på 1980-tallet, personsøker og SMS på 90-tallet samt sosiale medier nå. På Facebook er det rundt 30 grupper om fugler, bare i Norge.

Miljøet har i dag også en egen app som heter «Bird Alarm», som drives av den norske fugleforeningen Feltornitologene.

– Feltornitologene, som jeg tidligere var leder av, utviklet så tidlig som i 1995 en SMS-basert tjeneste som gjorde at hver enkelt medlem kunne sende en melding som gikk til alle medlemmene. Da Telenor la ned sin personsøkerfunksjon tidlig på 2000-tallet, gikk vi over til å bruke en egen app, som i dag altså heter «Bird Alarm».

Må godkjennes

Tilbake i Lofoten, forteller Bård Knutsen at han synes det er moro med all oppmerksomheten.

– Alle som er interessert, har vært velkommen. Det er jo ikke min private fugl heller, ler han.

Mens den «ordinære» turteldua hekker nærmest oss sør i Europa, hekker mongolturteldua i Sibir og Sentral-Asia, forklarer Håvard Eggen om arten.

– De hvite stjertfjærene avslører at den trolig er av underarten meena, som hekker på åpne skogsområder i Sentral-Asia. Nominat-underarten «orientalis», med gråe stjertfjær, hekker øst i Sibir. Den har uansett fløyet veldig langt, forklarer han.

For at funnet skal havne i de offisielle oversiktene, må den ovennevnte komiteen vurdere funnet. Hvis alle medlemmene er enige om at det er en mongolturteldue, blir funnet stemplet som «Godkjent», forteller Bjørn Olav Tveit.

– Registreringen skjer på nett, og blir behandlet nokså raskt. Hvis funnet blir underkjent, blir det fjernet fra nettstedet og funnstatistikken. Rapportøren får også brev med kjennelsen, samt at det blir publisert i tidsskriftet «Ornis norvegica» samt på nettsiden til Norsk Ornitologisk Forening, avslutter han.

• Les også: – Dette er Norges beste sted for å se sjeldne fugler