Hopp til innhold

Gjennombrudd for oppdrett av strandsnegler

På det norske matbordet er det sjeldent vi finner snegler, men med ny forskning kan det endre seg.

I Frankrike, Spania og Portugal er den allerede populær særlig som julemat. Britene har også sans for strandsneglen og spiser den gjerne som snacks til øl.

Forskere ved Sintef har flere ganger forsket på muligheten for oppdrett, uten hell. Nå har de klart å dyrke delikatesse-sneglen fra egg til voksen snegl i laboratorier.

Snegleoppdrett kan bli en næring i Norge, sier seniorforsker Andreas Hagemann.

Oppdrett av strandsneglen finnes ikke noe annet sted i verden.

seniorforsker Andreas Hagemann

Seniorforsker Andreas Hagemann på SINTEF-laben i Trondheim.

Foto: Stein Roar Leite

Gode resultater

Allerede i 2018 begynte Sintef forsøk for å finne ut hvordan sneglene kunne lagres og fôres opp etter innhøstingen og frem til jul, for å få best mulig kilopris.

I år startet de et nytt forskningsprosjekt med støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge, som har vist seg å gi gode resultater.

I dette prosjektet har vi gått grundigere til verks og fokusert på overgangen fra frittlevende larve til bunnslått snegle og vi har fått veldig lovende resultater på det.

Det sier Hagemann som er leder av prosjektet.

Tidligere har forskerne slitt med overgangsstadiet fra larve til snegle, men det kan nå se ut til at de har knekt koden.

Snegler i lab

Kiloprisen for levende snegl med skall er omtrent som for laks.

Foto: Stein Roar Leite / NRK

Etter å ha eksperimentert mye med miljøforhold og fôr i Norsk senter for planktonteknologi, kom gjennombruddet.

Likevel er ikke jobben helt ferdig.

Selv om vi har lyktes med ting i liten skala betyr ikke at det vil være likt i stor skala.

Det som står igjen nå er at vi skal gjenta det vi har lyktes med for å se om det er reproduserbare resultater vi har fått.

Les også Dette var det nordmenn kjøpte mest av i butikken i 2019

Handlekurv med brus og ost.

Hagemann forteller at dersom det går veien, vil neste steg være å sette forskningen ut i praksis.

Statsnail er i gang med å bygge et demonstrasjonsanlegg for oppdrett av strandsnegler på Oksvoll i Trøndelag.

På laben

– Det er fint om sjømatnæringa får flere bein å stå på, sier seniorforskeren.

Foto: Stein Roar Leite

Daglig leder og innehaver av Statsnail, Jon Eirik Brennvall mener utsiktene er spennende.

Sintef har løst problemet med yngelproduksjon og i løpet av høsten setter vi i drift demonstrasjonsanlegget på Oksvoll.

Det sier Brennvall til Gemini.

Eksport året rundt

Sneglene er på ingen måte sjeldne og finnes langs hele den norske kysten.

At de eksporteres ut i Europa er ikke noe nytt, men med oppdrettssnegler vil det blant annet være mulig å drive høsting året rundt.

Noen av fordelene med å gå fra høsting til oppdrett er jo at man kan få bedre kontroll på produksjonen og at man vil ha produkt året rundt, sier Hagemann.

snegler i lab

Sneglene har gått fra å være hverdagskost til å bli en mer eksklusiv vare.

Foto: Stein Roar Leite

Den korte sommersesongen i Norge gjør det ugunstig å drive eksport av sneglene, i og med at salgsprisen er lav på sommeren og på topp mot jul.

Oppdrett kan også redusere presset på de ville populasjonene, i tillegg til at det er verdifull mat.

Den totale årsproduksjonen av strandsnegler i Europa ligger på 1000–2000 tonn i dag. Det bekymrer ikke sneglepioneren Brennvall.

– Vi regner med å produsere inntil 10 tonn i året. Går alt som vi håper, kan vi kanskje produsere flere hundre tonn, muligens opptil tusen tonn, om ti år, sier han til Gemini.

Les også Riktig mat kan gjøre hjernen yngre: – Ufattelig interessant, sier norsk professor

Hjerneformet blomkålhode på ferskenfarget bakgrunn.

Han tror ikke markedet er mettet. I rekordåret 1997 ble det produsert 8000 tonn, og Brennvall mener markedet er langt større hvis man kommer i gang med kommersielt oppdrett.

Det tok tid å utvikle lakseoppdrett til næringen den er i dag. Jeg tror også at snegleoppdrett kan bli en levedyktig næring om 20–40 år hvis myndighetene spiller på lag, sier Brennvall.

– Tror du nordmennene vil omfavne delikatessen?

– Det er mulig man må ha litt kampanjer mot forbrukerne, blant annet vet jeg «Scary seafood» fra Sverige går på å få skandinavere til å spise mer «skummel» sjømat, sier Hagemann.

Vil du bytte ut potetgullet med strandsnegler?