Hopp til innhold

Gir 1,3 milliarder til klimaforskning – NTNU tar stor del av kaka

Pengene går til etablering av åtte nye forskningssenter.

Fasaden til NTNU Gløshaugen i Trondheim

ÅTTE NYE: Pengene skal gå til åtte nye forskningssentre, hvor NTNU er deltaker i alle.

Foto: Morten Andersen / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Vi er veldig glade fordi vi har fått åtte nye senter, og NTNU er deltaker i alle sentrene, sier Toril Hernes.

Hernes er prorektor for nyskaping, innovasjon og forskning ved NTNU.

Forskningsrådet har gitt bortimot 1,3 milliarder kroner til åtte nye forskningssenter.

Energidepartementet finansierer ordninga. Pengene blir fordelt ut over åtte år.

Poenget er å få til raskere løsninger, sånn at alle verdikjeder kan komme til null utslipp, samtidig som man ikke ødelegger naturen.

Det sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef.

Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef (venstre) og Toril Hernes, prorektor for nyskaping, innovasjon og forskning ved NTNU.

Både Sintef og NTNU vil nyte godt av midlene. Fra venstre Alexandra Bech Gjørv (Sintef) og Toril Hernes (NTNU).

Foto: Bent Vidar Lindsetmo / NRK

Les også Dette fylket er «klimaversting»: Nå haster det å snu

Elkem Thamshavn

Lavutslippssamfunnet

– Vi kan ikke nå våre ambisiøse klima og energimål uten å satse på forskning og utvikling.

Det sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding. Ministeren sier han har store forventninger til de nye sentrene.

– De vil bli helt sentrale i arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger slik at vi kan realisere lavutslippssamfunnet i 2050.

Terje Aasland

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier sentrene vil være sentrale på veien til lavutslippssamfunnet 2050.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sier det er viktig at vi kan ta kunnskap i bruk raskt.

– En viktig oppgave for de nye sentrene blir derfor å utdanne flere med doktorgrad og bidra i undervisning på masternivå, sier Hoel.

Les også Knallhard kritikk av regjeringens planer for å ta vare på havet

To fiskere sorterer torsk på en fiskebåt

De store utfordringene

Hvordan får vi null utslipp fra skipsnæringa? Hvordan får vi mer kraft inn på nettet på kortere tid?

Lista for hvilke oppgaver de nye sentrene er lang. I pressemeldinga nevnes solenergi, batterier, karbonfangst og karbonlagring. Det er bare toppen av isfjellet.

– Det handler om å løse de store utfordringene som vi står overfor i dag, sier Bech Gjørv.

ASKOs nye elektriske autonome sjødrone «Therese» og «Marit» til kai i Moss.

Et av målene er å få til nullutslipp i transportnæringa til sjøs. ASKOs elektriske autonome sjødroner er et eksempel på et utslippsfritt transportfartøy til sjøs.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

En møteplass

– Dette er kjempeviktig for oss, sier Sintef-konsernsjefen.

Sentrene gir Sintef-forskerne en mulighet til å møte forskerkolleger, næringsliv og doktorgradsstudenter.

– Det er jo en møteplass hvor man konsentrerer seg om veldig store samfunnsutfordringer.

Hernes fra NTNU er enig i at dette er viktig. Hun takker regjeringa for den «store og viktige satsinga», fordi:

– Vi i Norge kan være et foregangsland i forhold til hvordan vi utvikler gode og miljøvennlige energiløsninger.

Les også Ettertraktet arbeidskraft: Studenter kan få 120.000 kroner rett i lomma

Otto Nessa Ljosdal og Malin Haarr Overland.