Hopp til innhold

Danske Bank forlater det norske privatmarkedet: – Tøft for mange ansatte

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim tror det er svært negativt for konkurransen mellom bankene.

Danske Bank

TREKKER SEG: Danske Bank trekker seg fra det norske privatmarkedet i Norge.

Foto: NTB

– Jeg mener det er veldig negativt for konkurransen at Danske Bank nå går ut av det norske personkundemarkedet, fordi de har vist seg å være en prispresser.

Det sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim om dagens nyhet. Han forklarer at for kundene i Danske Bank betyr det at de om en stund vil få en ny bank.

Men for rundt 400 ansatte i Danske Bank kan det bety en mer usikker tid fremover.

– Folk er ordentlig urolig for jobben sin

I dag kom nyheten om at Danske Bank ikke lenger vil tilby banktjenester til privatkunder, og har startet en prosess for å kanskje kunne selge denne delen av selskapet i Norge.

Samtidig fikk også de ansatte informasjon om nyheten. Og reaksjonene de har vært forskjellige, forteller hovedtillitsvalgt i Danske Bank, Ellen Lorentzen Stene.

– Det har vært ifra litt sånn «Ok, hva gjør vi nå?» til folk som er ordentlig urolig for jobbene sine. Hele følelsesregisteret er brukt i dag og kommer til å bli brukt litt framover. Man er også skuffet over at man ikke blir investert i.

Banken med hovedkontor i Trondheim har rundt 400 ansatte som jobber med privatmarkedet. Likevel har Stene troen på at kommer til å ordne seg for alle de involverte, både i Trøndelag og ellers i landet.

Vi håper at vi finner en kjøper med de samme verdiene som vi har. Man kan jo ikke love noe, men samtidig så ser de jo på oss som et veldig bra produkt. Vi har fantastiske ansatte. Vi har fantastiske kunder. De som kjøper oss, er veldig heldig, legger hun til.

Men det kan også bety at kunder ser seg etter andre banker.

– Dette er en god mulighet til å se seg om etter noe nytt, og kanskje få bedre vilkår i en annen bank.

Det sier Are Oust. Han er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og har vært kunde i Danske Bank i 40 år. Men nå er det slutt.

Are Oust holder opp bankkortet sitt fra Danske Bank.

Are Oust sier Danske Bank-kunder må utnytte makten de nå har til å forhandle seg til gode avtaler hos andre banker.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Satser på bedrifter

Årsaken skal være at det har vært vanskelig å drive lønnsomt. Nå ønsker de heller å rette driften i Norge inn mot bedrifter og store kunder.

– Vi har hatt en strategisk gjennomgang av alle aktiviteter i banken i hele konsernet, på nordisk nivå. Der har vi måtte velge noen aktiviteter bort for å kunne investere mer i andre aktiviteter, og det vi har valgt å investere i er ting som ligger utenfor personmarkedet i Norge.

Det sier Erlend Angelfoss, landssjef i Danske Bank Norge, til NRK.

Les også Slik vil du merke den svake krona

Turister på en uterestaurant i Arcachon, nær Bordeaux.

Banken har en markedsandel på 6 prosent og en balanse på rundt 200 milliarder kroner i boliglån i privatmarkedet, ifølge E24. Om lag 400 personer er ansatt i denne delen av selskapet.

– Vi har svært gode kunder i personmarkedet og kjenner på et stort ansvar. Våre kunder trenger ikke foreta seg noe som en del av prosessen rundt et mulig salg av denne delen av filialen, og vi er trygge på å finne gode løsninger som er til det beste for våre personmarkedskunder.

Danske Bank-sjefen i Norge, Erlend Angelfoss, sitter ved en datamaskin.

Erlend Angelfoss er landssjef i Danske Bank Norge.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Konkurransetilsynet følger med

Konkurransetilsynet sier de vil gjøre en grundig vurdering når det blir klart hvem som vil kjøpe virksomheten.

– Det er mange banker i Norge, men det er stor forskjell på størrelsen på de. Danske Bank er en av de største banken i Norge, og vi vil måtte gjøre en grundig vurdering av oppkjøpet. De vurderingen vil avhenge av hvem som kjøper virksomheten.

Det sier Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, til NTB.

Banken varsler at den vil komme med mer informasjon om et mulig salg senest i forbindelse med at tallene for andre kvartal legges fram i juli.

Les også Forbruksgjelden øker – likevel reiser vi på sommerferie

Folk som soler seg på Falassarna på Kreta