Nå er begrepet «hangry» vitenskapelig bevist

Jeg kan kun snakke for egen del, men regner likevel med at flere kjenner seg igjen: Lunta blir mye kortere når sulten sniker seg innpå. Og det er helst de rundt meg som får merke det først ...

For noen år tilbake hadde Snickers en reklame som lød slik: «Du er ikke deg selv når du er sulten»

Nå kan det vise seg at disse folka virkelig var inne på noe.

Forskere mener nemlig nå å kunne bevise at følelsen av sult er nært knyttet til både sinne og irritasjon.

– Mange av oss er klar over at det å være sulten kan påvirke følelsene våre, men det er overraskende lite forskning på området. Det sier professor Viren Swami, som har ledet studien, i en pressemelding.

Dermed kan det engelske begrepet «hangry» faktisk være vitenskapelig bevist.

Sult + sinne = sant

«Hangry» er satt sammen av de to engelske ordene angry (sint) og hungry (sulten). Begrepet har vært i bruk en god stund, særlig blant unge folk.

Men forskningen rundt dette har vært heller laber. Fram til nå.

For å komme til bunns i dette, rekrutterte forskerne 64 voksne deltagere fra Europa. Alle måtte registrere nivå av sult og egne følelser over en periode på 21 dager.

Dette utførte de via en app på telefonen fem ganger i løpet av en dag.

På denne måten fikk forskerne data fra deltagernes virkelige liv. Fra før har man kun utført lignende studier i laboratorier.

Og selv om studien er basert på subjektive svar, mener forskerne likevel at koblingen mellom sult og sinne er meget tilstedeværende.

– En total overreaksjon

En av dem som vil beskrive seg som en «hangry» person, er Nora Sofie Trohaug (24). Hun er student og bor i Trondheim.

– Jeg klikker jo ikke helt i vinkel, men med synkende blodsukker så blir lunta litt kortere. Og jeg tror de andre rundt meg merker det før jeg innser det selv.

Hun sier følelsen av å bli tung i hodet er til stede. Jeg blir også sliten og emosjonell, forklarer 24-åringen.

Trohaug jobber som dørselger, og sier at slutten av arbeidsdagen kan være en utfordring dersom hun inntatt lunsjen tidlig.

Men det er spesielt én episode hun husker godt:

– Det hadde flyttet en ny fyr inn i kollektivet jeg bodde, og han hadde glemt å skylle plastavfallet før han kastet det. Da banket jeg gråtende på døra hans for å forklare han viktigheten av miljøvern, flirer hun.

Etter å ha spist litt måtte hun beklage utbruddet, og si at det var en total overreaksjon.

– Men jeg må jo understreke at jeg er en veldig emosjonell person, sånn generelt, sier studenten.

Kan være «hangry» over tid

Før forskerne kunne konkludere, ble det tatt en del forbehold. De tok hensyn til blant annet kjønn, vekt, matvaner og personlighet. Men ingen av disse faktorene påvirket resultatene.

For uavhengig av dette viste resultatene at sult er forbundet med et høyere nivå av sinne og irritabilitet.

Ut fra dataene kunne de se at 37 prosent av deltagerne knyttet sultfølelsen til irritasjon. 34 prosent følte på sinne. Færre kjente på gode følelser når de var sultne.

Forskerne fant også at de negative følelsene kan være knyttet til ulike spisemønstre. Og at man kan være «hangry» flere ganger om dagen, samt over lengre perioder.

– Selv om denne studien ikke kommer med direkte løsninger på hvordan man kan dempe negative følelser knyttet til sult, kan den kanskje hjelpe folk å bli klar over problemet. Ved å erkjenne følelsene, er det enklere å regulere dem, sier Viren Swami.

Les også Barn som spiste mye frukt og grønt, hadde bedre mental helse

Å kjenne hva som skjer i egen kropp

Selve feltarbeidet ble utført av Stefan Stieger. Han er professor i psykologi ved Karl Landsteiner University of Health Sciences.

– Denne effekten har ikke tidligere blitt analysert i detalj, derfor valgte vi en feltbasert tilnærming. Slik får man et mer komplett bilde av hvordan folk opplever de emosjonelle resultatene.

Tidligere studier har antydet at lavt blodsukker kan ha noe å gjøre med vår tendens til å bli litt irritable. Men foreløpig har man ikke funnet noen definitive konklusjoner på hvorfor sult fører til sinne.

Å vite mer om hvordan disse følelsene utvikler seg, kan hjelpe oss med å håndtere dem bedre, mener forskerne.

Selv om det egentlig bare handler om å gjenkjenne hva som foregår i egen kropp.

Les også Tror manipulering av tarmfloraen kan gjøre de med anoreksi friskere