Tror manipulering av tarmfloraen kan gjøre de med anoreksi friskere

– Altfor få pasienter med anoreksi blir friske med behandlingen de får i dag, sier Siv Kjølsrud Bøhn.

Hun er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo.

Anoreksi regnes for å være fem-seks ganger mer dødelig enn alle andre psykiske lidelser.

Ekspertene er desperate etter svar på hvordan flere kan bli friskere – eller helt friske.

Nå har Bøhn større håp enn noen gang.

Tarmen påvirker psyken

Hun leder et stort forskningsprosjekt om tarmfloraen til pasienter med anoreksi. Hypotesen er at en endring, en manipulering, av tarmfloraens sammensetning ved hjelp av prebiotika, kan bedre både den fysiske og mentale helsen deres.

– Det blir stadig mer klart at tarmbakteriene våre påvirker hjernen, via kompliserte nevrologiske og hormonelle signaler. Dette kan igjen påvirke følelsene og appetittreguleringen, sier Bøhn, som har forsket mye på farmen i tarmen.

Det er allerede funnet sammenhenger mellom tarmflora og psykiske lidelser, blant annet i en japansk musestudie.

Den nye forskningen kan ifølge Bøhn være et stort steg videre i både forståelsen og behandlingen av spiseforstyrrelsen.

Pille mot anoreksi?

En helt essensiell del av behandlingen, er å få de som lider opp i vekt.

Undervekten bidrar nemlig i seg selv til å opprettholde lidelsen. For friske kan det høres enkelt ut: «Bare spis mer mat, da vel!» Så enkelt er det på ingen måte.

– De som sliter med anoreksi, har ofte mage- og tarmplager i tillegg. Store smerter. Oppblåsthet. Løs mage. Dette skaper et stort problem når de skal spise mer mat, forklarer psykiater Øyvind Rø. Han er forskningsleder ved Oslo universitetssykehus, og har i 25 år jobbet med de som har spiseforstyrrelser.

Med det nye prosjektet vil forskerne finne ut hvilken mat som funker best for de med anoreksi som gruppe eller enkeltpersoner når de skal spise mer.

– Vi vil finne ut hvilken ernæringsbehandling som gir så lite kroppslig ubehag som mulig, og kanskje også mindre psykisk ubehag i form av angst og redsel, sier Rø.

Målet er også å lage medisiner.

– Vi håper å danne grunnlaget for å sette sammen en prebiotisk pille. Kanskje må vi utvikle flere ulike piller, forklarer Bøhn.

– Vi tror ikke det går an å kurere anoreksi med en pille. Men vi tror en pille som bedrer tarmen, som gjør den likere tarmen til friske, kan bli et viktig ledd i behandlingen sammen med riktig ernæring og andre behandlingstiltak, supplerer Rø.

Skal forske på mennesker og dyr

Så, hvordan skal de gå frem for å komme dit? Forskerne skal gjøre både kliniske undersøkelser og avanserte laboratorieundersøkelser.

For å lære alt om tarmfloraen, skal de rekruttere minst 90 pasienter med anoreksi og like mange friske kontrollpersoner. Alle deltakere skal, enkelt og greit, levere inn bæsjen sin.

Mikroorganismene som forskerne finner i bæsjen, skal dyrkes i spesielle beholdere på laboratoriet. Slik skal de teste hvordan ulike typer prebiotika påvirker tarmfloraen.

– Vi gjør dette utenfor kroppen for at vi ikke skal belemre pasientene med enda en utfordring, sier Bøhn.

Videre skal de også gjøre dyreforsøk, ved å overføre tarmflora fra de med anoreksi til mus. Deretter skal effektene av prebiotika testes.

Lykkes forskerne, vil gevinstene være store, sier de. Først og fremst for de som lider og deres pårørende, men også på et samfunnsøkonomisk plan.

16 millioner kroner

Europeiske tall viser at anoreksi rammer 1–4 prosent av kvinner.

Ingen vet eksakt hvor mange som har anoreksi i Norge. Det vi vet, er at 2000–3000 nordmenn med spiseforstyrrelse-diagnose årlig søker seg til spesialhelsetjenesten for første gang. Andelen har økt i flere år. Under koronapandemien ble økningen voldsomt sterkere. Sterkere enn for noen annen psykisk lidelse. Økningen ser ut til å være størst blant jenter fra 10 til 20 år.

– For mange utvikler et langvarig og svært alvorlig sykdomsbilde. Det krever betydelige ressurser fra helsevesenet, og er en voldsom belastning for pasientene og pårørende, sier Rø.

Det nye forskningsprosjektet er et samarbeid mellom NMBU, de store spiseforstyrrelsesklinikkene i Norge som ledes av Oslo universitetssykehus, og støtteforeningene for pasienter med spiseforstyrrelser.

Nylig fikk prosjektet 16 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

– Nå får vi et samarbeid mellom kliniske miljøer og grunnforskningsmiljøene innen biologi og mikrobiologi, sier Bøhn.

Prosjektet har oppstart på høsten i 2023. I løpet av fire år regner forskerne med å få svar på de fleste spørsmålene de har stilt om anoreksi.