– Dette hysteriet har vi sett før

Både i mediene og på nettsamfunn som Twitter rapporteres det om ville tilstander når tenåringsidolet Justin Bieber nå er i Oslo.

På Twitter kan vi blant anna lese:

«Mayday Mayday, Værnes lufthavn er full av Beliebers. Jøss, trodde det var et rent mediepåfunn. Her syder det. Frykter Oslo sentrum er koko» (Jo Stein Moen ‏@josmoen)

«Kan melde om høy fjortisfaktor på nattoget fra Trondheim til Oslo» (Kristian Torve ‏@Ktorve)

«Stod i to min og moret meg med å se på de hylende Beliebers utenfor Hotell Christiania...og mistet akkurat banen. Det var nesten verdt det.» (Kirsti Svenning ‏@kirsve)

• Bieber-hysteri i Oslo
• Hylende fans fikk se Bieber

Beatlemania var først

Det var nok Beatles som først fikk jentene til å gå fra konseptene. Man hadde sett tilløp til feber rundt rockemusikere på 50-tallet også, men i 1963 og 1964 fikk verden se noe nytt i «beatlemania».

Beatlemania blir beskrevet slik på nettstedet Wikipedia:

I sær var det unge kvinner som ble satt i ekstase og besvimte etter å ha skreket seg til fullstendig utmattelse. I utgangspunktet var hylingen og den sanseløse atferden, som kjennetegnet beatlemania, noe som utviklet seg under konsertene, hvor kvinnehylene til tider overdøvet forsterkerne, så en nesten ikke kunne høre hva som ble sunget og spilt.

– Beatles er det tydeligste eksempelet på ungpikehysteri og massesuggesjon blant popfans, sier Arve Hjelseth, førsteamanuensis i sosiolog ved NTNU.

Han har særlig publisert innenfor feltene fotballsosiologi, økonomisk sosiologi og kultursosiologi.

Appellerte til veldig mange

– Mye var nok skapt av mediene, så i ettertid er det vanskelig å se hva som er konstruert eller ei, sier han.

Men faktum var at jenter hylte og skrek på konserter, løp etter bilene med beatlesmedlemmene i, møtte opp på flyplassene og foran hotellene hvor de bodde. Det var særlig i 1963 og 1964, da Beatles dro rundt i verden og turnerte.

– Denne typen oppførsel var nok relativt ny selv den gang, sier Hjelseth.

Han peker på at Beatles var ei gruppe med fire personer, og at de nettopp derfor kunne appellere til veldig mange.

– Alle kunne finne noen å identifisere seg med i gruppa, for de hadde forskjellige egenskaper. Røffe John Lennon, svigermorsdrømmen Paul McCartney, den mystiske og tilbaketrukne George Harrison og klovneaktige Ringo Starr, sier Hjelseth.

Prøvde å lage samme effekt

På 90-tallet forsøkte man å få samme effekt ved å konstruere Spice Girls. Her satte man sammen ei gruppe med fem vidt forskjellige karakterer, slik at alle kunne finne en karakter å identifisere seg med.

– Det fungerte ei stund, de ble jo veldig populære, men suksessen varte ikke så lenge, sier Hjelseth.

– Det er enighet om at Beatles ble mer varig fordi de holdt et meget høyt kunstnerisk nivå, og utvikla seg musikalsk. De siste årene ble det mindre tenåringshysteri, og mer anerkjennelse fra musikkmiljøet, sier han.

Andre eksempler på popgrupper som utløste «feber» er New Kids on the Block og Abba.

– New Kids on the Block var ei av de tidlige boybandgruppene, på tidlig 90-tall var det en jentegjeng som arrangerte demonstrasjon i Oslo for å få gruppa til Norge. Det var vel ikke helt «Bieber-feber», men det ligna litt.

Idolene skaper trender

Abba appellerte også voldsomt – til både gutter og jenter.

– Jenter identifiserte seg med enten Agnetha eller Anni-Frid, og kopierte stilen deres. Det er altså ikke slik at jenter kun har mannlige idoler, sier Hjelseth.

– De kan like godt idolisere kvinner, og ta etter frisyrer, klær og frisyrer, sier han.

– Logikken er ofte at man etablerer et ikon som representerer den eller det de ønsker å være. Idolene skaper også trender. Det er denne mekanismen som slår ut når enkeltpersoner får en hel ungdomsgenerasjon til å skifte frisyre, sånn som Beatles gjorde. Det samme så vi for så vidt også med David Beckham for ti år siden, sier Hjelseth.

Fins også innen fotball

Når ungjentene har mannlige idoler, kan det være et element av forelskelse inne i tilbedelsen. Men det som slår sterkest ut, ifølge Hjelseth, er identifikasjonsfenomenet: Man ønsker å være som idolet.

Det er likevel ikke bare popstjerner som utløser «mania». Dette fenomenet fins også på andre arenaer, ikke minst på fotballbanen.

– Massesuggesjon i fotballen ligner, og her er det helst menn som finner mannlige idoler, fotballstjerner.

Når jentene omringer Justin Biebers hotell i Oslo i disse dager, har det altså sin parallell hos fotballfansen.

– Jeg så nettopp at Manchester United skal spille mot Vålerenga senere i sommer. Da kommer menn i 20-30-åra til å leie seg inn på hotellene der unitedspillerne skal bo, ikke for å stå utenfor hotellrommet og hyle, men for å være nær fotballheltene.

– Sjansen øker for å treffe spillerne, og kanskje skaffe seg en autograf. Dette er akkurat samme mekanismene som når jentene stiller seg opp for å se Justin Bieber, men hos fotballfansen får de andre uttrykksformer.

– Det er lettere å latterliggjøre fjortisjenter enn mannlige fotballsupportere i 30-åra, men de holder på med varianter av samme sak, sier Arve Hjelseth.