Synes turistfiskenæringa er på ville veier – vil ha slutt på «karantenefiske»

– Det blir helt aldeles feil. Jeg kan ikke skjønne hvordan de greier å tilby turister fiskeopphold og samtidig overholde smitteforskriftene, sier daglig leder ved bedriften Bakkan Wahl, Ben Wahl.

I 25 år har han drevet med utleie av båter og overnatting til utenlandske fisketurister. Markedet hans er stort sett tyskere, tsjekkere og slovakere.

Dette er land som har blitt røde av smittefare i sommer. Wahl har vist til smitterisiko og karanteneregler i Norge, og bedt turistene holde seg hjemme.

Men fiskerne har ikke hatt lyst til å avbestille de planlagte feriene sine.

– Det har vært et enormt press. Både fra enkeltpersoner, og ikke minst fra reisebyråene som ikke har lyst til å tape penger. I stedet har de presset oss, sier Richard Leikvang. Han driver turistplassen Ankeret Brygge i Lysøysund.

Nå reagerer både Leikvang og Wahl sterkt på at folk i samme bransje i nabokommunene, tolker og praktiserer regelverket helt annerledes enn dem selv og tar imot turistene.

Det har gått såpass langt at konkurrentene tilbyr det som etter hvert har fått navnet «karantenefiske».

Ser fiskerne i samme farvann

– Vi merket først at turistene ønsket å endre oppholdet sitt fra ei uke, til ti dager. Det var mistenkelig. Etter hvert så vi sammenhengen. De mente de skulle være her i Norge på fiske, og samtidig overholde reglene for karantene ved at de fisket i karantenetiden, sier Leikvang.

Både Ankeret brygge og Ben Wahl tok kontakt med kommunelegen.

Reglene for karantene og sjekklistene for hva som skulle være på plass var ikke til å ta feil av.

De to konkluderte med at det ikke var praktisk gjennomførbart å ta imot utenlandske fiskere og samtidig overholde regelverket.

– Det er helt umulig. På et eller annet vis må du ha en form for samkvem med dem. Enten de skal få bensin, de skal få båt, i sløyerommet, alt mulig. Det er ikke praktisk mulig. Du må omgå bestemmelsene for å få til dette, sier Wahl.

De gav beskjed til sine turister fra røde land om at ferien hos dem ikke ble noe av. Men ute i fjorden så de allikevel fisketurister. De kom fra Hitra.

Balanserer mellom regler og praksis

– Det er stilt ekstremt strenge krav til virksomhetene for å kunne tilby fiske i karantenetiden, sier kommunikasjons- og beredskapssjef i Hitra kommune, Kjell Roar Sæther.

På Hitra er turistfiskenæringa av de største i landet. I 2019 ble det fisket 730 000 kilo fisk av turister. Bransjen er beregnet å stå for 75 millioner kroner i omsetning medregnet synergieffekter.

Både privatpersoner og større mer profesjonelle aktører leier ut båt og overnatting til fisketurister.

– Vi godtar fiske i karantenetiden. De ulike aktørene er pålagt en egenkontroll hvor de lager en plan for hvordan de gjennomfører utleie i tråd med karanteneforskriftene. De ti første dagene skal de følge bestemmelsene og turistene må leve som om de er i karantene, sier Sæther.

Han viser til at de er færre i båtene på sjøen for å overholde reglene om minimum en meters avstand. Folk fra samme familie kan regnes som en kohort og vennegjenger fra ulike hjem må bo hver for seg.

– Det er en stadig balansegang mellom karantenebestemmelsene og en begrenset form for næringsaktivitet i dette næringssegmentet. Ingen er smittet av fisketurister på Hitra, og det viser at dette har fungert, sier Sæther.

Syns det har vært vellykket

Hitra turistservice formidler fiske og overnatting for utenlandske turister. De har rundt 90 hus i porteføljen.

De formidler feriehus både på Hitra og Frøya og også overnatting i leiligheter bygd for fisketurisme.

– Da reglene for innreise ble endret igjen fra midten av august, tok vi en vurdering på om det lot seg gjøre å ta imot turister og samtidig ha dem i karantene. Halvparten av huseierne ønsket dette. Vi har fulgt de nasjonale retningslinjene, og vi syns det har vært vellykket, sier daglig leder i Hitra turistservice, John Birger Brevik.

Han viser til at både turistene og huseierne har vært nødt til å samtykke i premissene for ordningen. Det har også vært et strengt regime for hva turistene har hatt lov til å gjøre under oppholdet.

Blant annet har huseiere stått for innkjøp til turistene, slik at fiskerne ikke skal ha vært nødt til å oppsøke lokale butikker.

– Vi har lagt til rette slik at på enkelte mindre senter og mest enkeltstående feriehus så var det mulig å gå i karantene og å dra på sjøen. Ut fra nasjonale regler, mener vi det var mulig, sier Brevik.

Ønsker avklaring fra myndighetene

Tilbake ved Ankeret brygge er Leikvang forundret over den ulike praksisen langs norskekysten.

– Vi sier nei til fisketurister på grunn av smitteforskrifter. På facebookgrupper finner vi igjen de samme folkene booket inn andre steder langs kysten. Vi mener dette blir helt feil, og etterlyser en mer overordnet, nasjonal rettledning for dette, sier Leikvang.

For Ben Wahl er omsetningssvikten i år på rundt 2 millioner kroner. Han mener hele problemstillingen er et spørsmål om samvittighet.

– Dette handler om ansvaret vi har overfor folk rundt oss. Hva vil de si, om det er vi som blir årsaken til at det blir et koronautbrudd her? Vi er helt avhengige av at dette gjøres på en trygg måte, sier Wahl.

Firmaet Bakkan Wahl faller utenfor de statlige ordningene for koronakompensasjon. Blant annet fordi en del av dem som jobber i bedriften er leid inn gjennom et avløserfirma i kommunen.

Blir neste års sesong lik årets, tror Wahl det blir tøft å berge seg gjennom.

– Det svir. Jeg skal overleve dette her. Men to år på rad, da sliter vi ja. Jeg tror vi er avhengige av at det kommer en vaksine. Ellers skal man ha en sterk rygg, sier Wahl.

NRK har vært i kontakt med Helsedirektoratet, som på nåværende tidspunkt ikke har mulighet til å kommentere saken.

I et rundskriv til Fylkesmannen datert 15. oktober 2020, skriver Helsedirektoratet blant annet:

«Karanteneplikten ligger til den enkelte, i dette tilfelle til den enkelte turist. Reiselivsbedriftene vil derfor i utgangspunktet ikke ha noe ansvar for turistenes gjennomføring av karantene. Kommunelegen har imidlertid myndighet til å vurdere virksomheters drift etter smittevernloven § 4–1 jf. § 1-5, og Helsedirektoratet vil anbefale berørte kommuner å ha oppmerksomhet rundt denne type reiselivsvirksomhet siden svikt i rutiner og organisering vil innebære en økning i risiko for importsmitte.»