Full strid om pyramide­teori: – Ville vært en vanvittig sensasjon

I slutten av oktober i år blei det publisert en oppsiktsvekkende artikkel i Archeological Prospection. Så oppsiktsvekkende er den at tidsskriftet som publiserte den har starta ei intern gransking, skriver Nature.

I artikkelen hevder forskere at det ligger en pyramide under et gammelt tempelanlegg som kalles Gunung Padang i Vest-Java.

Som ikke det var nok har de datert pyramiden til å være mellom 16.000 og 27.000 år gammel!

– Pinlig

Historia om pyramiden og de som skal ha bygd den, blei fortalt i Netflix-serien «Oldtidens apokalypse» som kom ut i fjor. I tillegg til at haugen skulle være mer enn eldgammel, blei det påstått at byggverket blei laga av en avansert sivilisasjon som har forsvunnet.

«Oldtidens apokalypse» blei kalt en dokumentar av Netflix, men den amerikanske foreninga for arkeologer skreiv i et åpent brev at den burde blitt kategorisert som science fiction.

Men nå har altså ei gruppe forskere fått en del av disse påstandene publisert i et tidsskrift hvor andre eksperter har godkjent forskninga.

Vanligvis er det et kvalitetsstempel.

– Det er nok en glipp som har skjedd, og er fryktelig pinlig for tidsskriftet. Jeg kan ikke begripe at det har gått gjennom.

Det sier Hallvard Bruvoll som er stipendiat i arkeologi ved Universitetet i Oslo.

Bevis

Allerede i fjor rykka han ut og advarte mot påstandene i TV-serien.

– Det er ikke selve datagrunnlaget som er feil. Det er bare hvordan de tolker det.

– Hvis at det her viser seg å være sant, ville det vært en vanvittig sensasjon. Man måtte på en måte skrive om ganske mye av det vi tror vi vet om menneskehetens utvikling.

Han sier det er ingenting som tyder på at de prøvene som forskerne har tatt for å finne ut av alderen, viser til noe som er spor etter mennesker.

– At det fantes jord i Indonesia for 25.000 år siden er egentlig ikke så overraskende. Men at det var noen mennesker som bygde en pyramide, det er en helt annen sak.

Byggmestere

Gunung Padang kan ha blitt brukt til religiøse seremonier i lang tid. Det er flere forskere enige om. Området består i dag av fem steinterrasser. Under er det en utdødd vulkan.

De indonesiske forskerne sier stedet består av fire lag, men at det innerste, som består av stivna lava, har blitt «omhyggelig forma» av mennesker: Høyden er laga av mennesker.

Etter noen tusen år blei området forlatt, før noen gjorde endringer i området i flere runder. Steinterrassene som er der i dag blei til for mellom tre og fire tusen år sia, ifølge forskerne.

I artikkelen skriver de at alt dette tyder på at det fantes avanserte byggmestere allerede før noen oppfant jordbruket.

Nå håper de at de skal få mer penger til å sjekke om det kan være huler eller kammer under åsen.

Peiling

Daniela Hofmann er professor ved Universitet i Bergen. I tillegg er hun ofte med og vurderer andres forskning for forskjellige tidsskrift. Hun trur også det har skjedd en feil blant ekspertene som godkjente pyramideteorien.

– Tidsskriftet kan ha funnet noen som egentlig ikke hadde tid, eller ikke hadde særlig peiling på området.

Hofmann forklarer at det i utgangspunktet er vanskelig å finne forskere som har tid til å vurdere hvor god andres forskning er.

– Det er ikke mangelen på betaling som er problemet, det er tida. En viktig grunn til at forskere gjør dette er at vi veit at vi skal publisere og noen må fagfellevurdere. Vi veit jo at det er viktig med kvalitetssjekk.

Hun mener det er helt usannsynlig at folk på denne tida skulle lage så store byggverk.

– For å lage et monument som dette trenger du masse folk.

Samtidig som de indonesiske forskerne påstår at det blei bygd en pyramide på Vest-Java, var menneskene i hele verden jegere og sankere. Jordbruk var ikke oppfunnet. Det var ingen overflod av mat, og fantes heller ingen byer.

Skaden har skjedd

Bruvoll sier at det er et annet problem med at studien har blitt publisert. Og det er at hvis tidsskriften kommer fram til at de vil si at studien ikke er god nok, så kan det gi vann på mølla til folk som trur på teorien.

– De kan si at det er sensuren som kommer, og at det ikke er lov å snakke om dette. Skaden har skjedd, sjøl om den blir trukket tilbake.

En av redaktørene i tidsskriftet, Gregory N. Tsokas, skriver i en e-post til NRK at: «Redaktørene i Archaeological Prospection undersøker nå saken». Han har ikke svart på spørsmålene våre.

10/12: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Gustav Adolf er konge i Sverige. Dette er ikke riktig – Carl 16. Gustaf er svensk konge. NRK beklager feilen.