– Når jeg ikke lenger er i toppen, legger jeg opp

Marit Bjørgen fra Rognes i Sør-Trøndelag tok fire VM-gull og ett sølv da verdens beste skiløpere kom til Norge og Holmenkollen tidligere i år.

I skigale Norge er dét måten å stakeseg rett inn i historiebøkene.

– Det har vært et fantastisk år, oppsummerer skidronningen på telefon fra Oslo.

Den 31 år gamle skiløperen har også hatt hatt flere år med motgang og skuffelser.

Torino, Sapporo og Liberec ble mesterskap hvor Bjørgen slet i sporet. Men i 2010 ble tårer byttet ut med smilet som vi nå er blitt så bortskjemte med.

Hun ga seg ikke før fem medaljer, tre av edleste sort, ble med hjem fra Vancouver-OL.

Presterte på hjemmebane

Februar 2011. VM i Oslo.

Presset på Rognes-jenta er umenneskelig. Det er et folkekrav at Bjørgen skal sikre at det meste av metallet blir værende hos vertsnasjonen.

– Å oppleve det norske publikummet i løypene og prestere på hjemmebane var et stort øyeblikk. Et minne for livet, sier Marit.

– Det som sitter igjen var stemningen. Under åpningsdistansen med sprint, hørte jeg folk rope navnet mitt, og da tenkte jeg at dette skal jeg bare nyte. Premieutdelingene på Universitetsplassen var også stort, sier hun.

Nå er VM-dronningen nominert til Årets trønder for andre året på rad.

– Det er en ære å bli nominert, og det tyder på at jeg gleder mange nordmenn der ute. Jeg håper jeg kan klatre helt til topps denne gangen, sier hun.

Til tross for den sportslige suksessen er det lite som tyder på at Marit tar av.

– Jeg føler jeg har beina godt plantet på jorda. Jeg har opplevd motgang og vet hvor kort vei det er fra topp til bunn. Det er ingen selvfølge at man skal stå øverst hele tiden, sier hun.

Favorittstempel før Tour de Ski

Marit har vunnet OL-gull, VM-gull og verdenscupen sammenlagt. Hva er det som motiverer henne til å fortsette?

– Akkurat nå er det Tour de Ski. Det er jo ikke antall verdenscupseire eller antall medaljer som teller. Det handler om å utvikle seg og bli bedre hele veien. Jeg har en fantastisk jobb og kan styre hverdagen min selv, sier Marit.

De siste to årene har ikke skiesset deltatt i Tour de Ski på grunn av større mesterskap. Likevel er hun storfavoritt.

– Jeg har begynt å lære å leve med favorittstempelet. Jeg gleder meg til Tour de Ski og håper å forbedre andreplassen.

Venter med barn

Pensjonsalderen for skiløpere er noe lavere enn i andre bransjer, og Marit er ikke den som samler kun på startnummer.

– Jeg har sagt at jeg vil holde på så lenge jeg har motivasjon og mulighet til å være med i toppen. Dersom det ikke er mulig så vil jeg legge skia på hylla. Om det blir i 2015 eller 2022, det får tiden vise, sier hun.

Neste år fyller hun 32 år. Hun har tidligere antydet til samboer Fred Børre
Lundberg at den dagen hun skal ha barn så er hun ferdig på elitenivå.

– Frem til OL i Sochi i 2014 blir det fullt fokus på det. Jeg blir jo ikke yngre med årene, så vi får se etter det.

Vil tilbake til Trøndelag

De siste årene har Marit og Fred Børre bodd i Oslo, men hun har definitivt ikke glemt sine røtter av den grunn.

– Nå er det kort vei til Olympiatoppen og Gardermoen. Men jeg har lyst til å komme tilbake til Trøndelag der jeg har venner og familie. Men det blir nok etter at jeg har lagt vekk skia, sier hun.

Med Tour de Ski på programmet i romjula, blir det ingen lang høytid.

– Det blir ikke all verden til jul. Det blir noen dager i Oslo før jeg reiser tredje juledag, men det får jeg ta igjen når jeg er ferdig med skigåingen, sier Marit optimistisk.

Men selv om høytiden blir amputert, er det likevel ikke noe som stopper henne fra å spise julemat.

– Er det noen som kan spise ribbe, så er det vi. Vi renner det jo bare av oss igjen, i motsetning til dere andre!