Her er systemet som gjør det tryggere å lande

Flyulykkene ved Torghatten i 1988 og i Namsos i 1993 var med på å bane vei for bedre sikkerhet på kortbanenettet. I høst står et GPS-basert innflygingssystem ferdig på 17 flyplasser i Norge.

SCAT-1 på Namsos lufthavn

I denne bua på flyplassen i Namsos står deler av et GPS-basert innflygingssystem. Systemet kalt SCAT-1 er montert på 17 flyplasser i Norge.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Disse ulykkene viste at man måtte gjøre noe med sikkerheten, og da er dette systemet en løsning på det, sier Kristian Løksa, kommunikasjonssjef for flysikring i Avinor.

Søndag er det 20 år siden flystyrten ved Namsos der seks mennesker omkom. Fem år tidligere døde 36 mennesker da et fly styrtet i Torghatten ved Brønnøysund.

Begge ulykkene skjedde under innflyging, og ifølge Avinor slo Luftfartstilsynet fast at innføring av en elektronisk glidebane ville være det enkelttiltaket som ville øke sikkerheten mest ved disse flyplassene.

10 cm nøyaktighet

Dash 8 fra Widerøe

Innflygingssystemet brukes på kortbanenettet. Widerøe har vært med på utviklingen av systemet.

Foto: Picasa 2.7
Namsos lufthavn

Kontrolltårnet på flyplassen i Namsos. Siste del av det nye innflygingssystemet ble montert i september.

Foto: NRK

I september markerte Avinor at de var ferdige med å bygge ut et nytt innflygingssystem på 17 norske kortbaneflyplasser.

Systemet kalt SCAT-1 er basert på GPS, og gir piloter svært nøyaktig informasjon om hvor de er under innflyging til flyplassen.

– Det fungerer ved at man har GPS-mottakere og teknisk utstyr på bakken og teknologi i flyene som kommuniserer med disse, og med vanlige GPS-satellitter, forteller Løksa.

Nøyaktigheten er på inntil 10 centimeter.

– Dette gir nøyaktige styringssignaler som flyet og pilotene følger når de flyr inn, sånn at de er sikre og ligger i helt riktig innflygingshøyde når de skal lande på flyplassene.

Sikkerhet og regularitet

– Det gjør det betydelig tryggere å lande ved små lufthavner, sier Kristian Løksa.

I tillegg kan det brukes både i mørke og når det er dårlig sikt.

– Det gjør også at du får økt regularitet. Man kan lande i dårligere sikt enn man kunne før.

SCAT-1 er installert på de fleste kortbaneflyplasser i Norge, men enkelte steder er topografien slik at det ikke fungerer.

Brønnøysund var den første flyplassen som fikk systemet.

SCAT-1 er utviklet i et samarbeid mellom Avinor, Widerøe og Indra Navia.

VIDEO: Slik fungerer systemet: