I ei uke har de lett i brønnen på borgplatået på Sverresborg i Trondheim. Borgen som Kong Sverre bygde i maktkampen om Norge og som baglerne tok i 1197.
Historien er dramatisk, og tydelig, slik den er beskrevet i sagaen.
«Baglarane tok alt godset som var i borga, og etterpå brende dei kvart eit hus som var der. Dei tok ein død mann dei fann der, og velte han ned i brunnen, og så førte dei stein i, til det var fullt. Dei sette bymennene til å bryte ned alle murane før dei skildest, og dei brende alle langskipa til kongen før dei fôr bort. Så tok dei i veg til Opplandet att, tykte og dei hadde vunni flust med gods.»
– Utrolig spennende
I ei uke har de stått på for å finne skjelettet, og det har ikke vært helt uproblematisk. De måtte stoppe letinga fordi gravearbeiderne fant det de trodde var udetonerte granater fra krigen. Det var det heldigvis ikke. Dessuten, om de ikke fant den innen fredag, måtte de søke om å lete en gang til, tidligst om et år.
Så stemninga var høy på borgplatået da de fant skjelettet, få timer før fristens utløp.
– Fantastisk, utrolig spennende, og vi som nesten hadde gitt opp, sier arkeolog Sean Denham.
Han var den som fant beinet. Og det er mer.
– Resten av skjelettet er under en stor stein. Det kan kanskje ikke flyttes.
Funnet er viktig
Men de kan lese mye ut av dette funnet. Individets alder, kjønn og ikke minst hvor lenge det har vært der. En C14 analyse. Den kan ta noen uker.
– Vi tar opp så mye vi kan, sikrer funnet og ser hva som mangler, sier arkeolog Anna Petersen.
Hun er oppstemt, for å si det forsiktig. For dette har vært arbeidsomt. Meget arbeidsomt.
– Vi pumpet vann og gravd og gravd, bøtte for bøtte før vi kom ned på der vi trodde det var. Vi fant første et dyrebein, men så fant vi dette, sier hun.
Gode grunner
De hadde gode grunner for å grave akkurat der. Området har vært undersøkt flere ganger flere ganger på 1700- og 1800-tallet, men det mest omfattende utgravingsarbeidet var det arkitekt Gerhard Fischer og daværende sjef for Folkemuseet på Sverresborg, Sigurd Tiller, som gjorde i årene 1936–1939.