104-åringen glemmer aldri frykten da spanskesyken slo til

Hopp til innhold

– Både mor, far og søstera mi Hanna, lå med høy feber på loftet. De var svært dårlige i et halvt år etterpå, minnes 104-åringen.

Spanskesyken rammet Norge med full kraft i årene 1918–20. Rundt 15.000 nordmenn døde av den farlige influensaen som rammet så hardt.

Gjerta Moen minnes fortsatt den frykten hun følte som liten jente, da folk ble alvorlig syke og døde rundt henne på gårdene i bygda.

Gjemte seg under bordet

– Jeg husker godt da distriktslegen, Ole Fladvad, kom med hest og vogn på besøk. Jeg var livredd for å bli smittet, og gjemte meg under bordet i stua da doktoren kom inn i huset vårt. Men han beroliget meg og sa at han ikke var farlig, forteller Gjerta Moen.

Nå er det koronaviruset som sprer frykt både i Norge og i resten av verden. Men dødstallene er så langt ikke i nærheten av det Norge opplevde for 100 år siden.

NRK har intervjuet Gjerta Moen i forbindelse med Urix’ spesialprogram om pandemier. Her møter vi også en nordmann som ble smittet av svartedauden og en annen som lever med hiv, samt en afrikansk mann som overlevde ebolaviruset. Se hele programmet i NRK TV på nett fra onsdag, eller på TV onsdag kveld kl. 21.20.

FAKTA: SPANSKESYKEN

Influensaepidemi som herjet over hele verden 1918-19 og derfor kalles en pandemi. Sykdommen rammet særlig mennesker i 20-40 årsalderen.
Genetiske analyser kan tyde på at det var et fugleinfluensavirus (se fugleinfluensa) som påvirket genene i et humant influensavirus type A, som gjorde det Spanskesyken så dødelig.
I mai 1918 hadde influensaen spredt seg til Spania, som hadde erklært seg nøytralt under den første verdenskrig. Landet hadde således ikke det samme behovet som de krigførende land for å «skjule» at en ny ukjent og muligens farlig epidemi var i ferd med å bre seg blant befolkningen.
Spanskekongen Alfons 13 (1886-1941) var blant de første som ble smittet. Nyheten om kongens sykdom er ansett som første offentliggjøring av epidemien, og den er derfor blitt hetende spanskesyken.

(Kilde: Store Norske Leksikon)

245 døde hver dag

To av tre som ble ofre for spanskesyken i Norge, døde i siste kvartal av 1918. Det vil si at rundt 10.000 av i alt 15.000 bukket under for sykdommen. I november 1918 døde det rundt 245 mennesker hver dag, eller omtrent tre ganger så mange som normalt.

– Det var ei uhyggelig tid, med sykdom og død på gårdene rundt oss, forteller Gjerta Moen.

Nå sitter hun for det meste hjemme og strikker, og er ikke så mye på farten som hun pleier. Men hun er ikke redd for covid19-viruset, som har satt sitt preg på samfunnet de siste månedene.

– Jeg tenker ikke så mye på det, for jeg er jo så gammel. Men jeg vil jo selvfølgelig ikke bli smittet. Da er jeg mer bekymret for mine barn og barnebarn, sier hun.

Namdalsavisa har intervjuet Gjerta om spanskesyken tidligere i vår.

Satte inn tiltak

Ifølge helsemyndighetenes årsrapport for 1918 startet epidemien i Gjerta Moens hjemdistrikt, Namdalen, etter et idrettsstevne på Ranemsletta i Overhalla den samme høsten.

Ole Fladvad var distriktslege i Overhalla for 100 år siden, og skrev at vel 50 personer ble smittet etter å ha vært med på stevnet der mange unge var til stede:

– Efter stevnet holdtes dans i et overfyldt og støvet lokale, og det viste sig, at det omtrent udelukkende var deltagere i dansen, som blev syke i de nærmest efterfølgende dage, skrev Fladvad.

Tiltakene som ble innført for å minske smitten, kan minne mye om dagens situasjon:

– Alle dødelig endende tilfælde skyldtes lungebetændelse. For om mulig at begrænse epidemien blev alle fester og unødige sammenkomster forbudt, likesom ekstra renhold av butikker og andre steder, hvor folk samledes, blev indskjærpet.

Datidens distriktslege Ole Fladvad beskriver utbruddet av spansksyken i Overhalla

«Fra Overhalla meddeles, at der i begyndelsen av september i løpet av et par dage kom ca. 50 tilfælde under behandling; de skyldtes antagelig smitte under et idrætsstevne paa Ranemsletten, hvor der var samlet en masse ungdom Saavel fra Overhalla som omliggende distrikter. Efter stevnet holdtes dans i et overfyldt og støvet lokale, og det viste sig, at det omtrent udelukkende var deltagere i dansen, som blev syke i de nærmest efterfølgende dage.

Symptomerne var heftig laryngit, bronkit eller katarralsk pneumoni. Epidemien spredte sig saa over hele distriktet og fremkaldte stor forstyrrelse og skræk. Paa store gaarder kunde der gaa bare en enkelt oppe, oftest en gammel; og hvor sygdommen tok folk mandjevnt, maatte naboer efter evne hjælpe til at passe de syke og stelle kreaturene. Paa gamlehjemmet med henimot 30, delvis sengeliggende, pleiepatienter var omtrent hele betjeningen syk.

Alle dødelig endende tilfælde skyldtes lungebetændelse. For om mulig at begrænse epidemien blev alle fester og unødige sammenkomster forbudt, likesom ekstra renhold av butikker og andre steder, hvor folk samledes, blev indskjærpet. Hovedbehandlingen var tidligst mulig og tilstrækkelig langvarig sengeleie. At sygdommen ikke har været mere ondartet, end den var, kan muligens skyldes den omstændighet, at den almindelig gode ernæringstilstand i bygden ikke er blit forværret under krigstiden, iikesaa at her ikke findes noget tætbefolket arbeiderdistrikt, og at boligforholdene gjennemgaaende er rummelige og gode.»

Mange døde i 1918

Statistikken fra «Direktøren for det civile medisinalvesen» i Norge er dyster lesing når det gjelder lungebetennelse (spanskesyken), og ikke minst tuberkulose.

I Overhalla døde ni av såkalte epidemiske sykdommer i 1918. Sju av influensa og to av lungetuberkulose. I nabokommunene Flatanger og Fosnes døde 34 mennesker, og tilsvarende tall for Namsos var 22, Grong 18, og Klinga 7.

I hele Nord-Trøndelag fylke døde 211 personer av influensa i 1918, og 119 av tuberkulose. I Norge ble 1,2 millioner smittet, og det var rundt 45 prosent av landets befolkning den gangen. En til to prosent av de syke døde, totalt 0,6 prosent av befolkningen i 1918–19.

Les også: Minst 100 millioner døde

Les også: Lilla har overlevd krig og tre pandemier

De yngste var mest utsatt

Rundt 15.000 mennesker i Norge døde av spanskesyken. Dødeligheten var høyest blant barn og unge voksne, trolig fordi eldre personer hadde blitt utsatt for et lignende virus tidligere og derfor hadde noe immunitet.

Unge voksne har dessuten sterkt immunforsvar som overreagerte i møtet med viruset. På denne tiden var også sykdommen tuberkulose utbredt i Norge, og verden forøvrig. Det førte igjen til at flere ble alvorlig syke og at så mange døde.

De sosiale konsekvensene av spanskesyken var enorme.

5000 ekteskap i Norge ble oppløst på grunn av dødsfall, noe som førte til at mange giftet seg på nytt. Mange barn ble derfor foreldreløse, og de som overlevde epidemien slet sosialt, helsemessig og økonomisk i årene etterpå. Det var også flere selvmord, innleggelser på asylsykehus, og flere som måtte på fattighus.