Gjerta (104) glemmer aldri frykten da spanskesyken slo til

104 år gamle Gjerta Moen fra Overhalla i Trøndelag husker fortsatt den forferdelige influensasykdommen som herjet i Norge for et århundre siden.

Gjerta Moen

LIVREDD FOR SMITTE: 104 år gamle Gjerta Moen husker hun var livredd for å bli smittet av spanskesyken.

Foto: Roger Myren / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Både mor, far og søstera mi Hanna, lå med høy feber på loftet. De var svært dårlige i et halvt år etterpå, minnes 104-åringen.

Spanskesyken rammet Norge med full kraft i årene 1918–20. Rundt 15.000 nordmenn døde av den farlige influensaen som rammet så hardt.

Gjerta Moen minnes fortsatt den frykten hun følte som liten jente, da folk ble alvorlig syke og døde rundt henne på gårdene i bygda.

Gjerta Moen som ungdom

UNGDOM: Gjerta Moen som ung kvinne i Overhalla. Få år etter at spanskesyken herjet i landet.

Foto: Roger Myren / NRK

Gjemte seg under bordet

– Jeg husker godt da distriktslegen, Ole Fladvad, kom med hest og vogn på besøk. Jeg var livredd for å bli smittet, og gjemte meg under bordet i stua da doktoren kom inn i huset vårt. Men han beroliget meg og sa at han ikke var farlig, forteller Gjerta Moen.

Nå er det koronaviruset som sprer frykt både i Norge og i resten av verden. Men dødstallene er så langt ikke i nærheten av det Norge opplevde for 100 år siden.

NRK har intervjuet Gjerta Moen i forbindelse med Urix’ spesialprogram om pandemier. Her møter vi også en nordmann som ble smittet av svartedauden og en annen som lever med hiv, samt en afrikansk mann som overlevde ebolaviruset. Se hele programmet i NRK TV på nett fra onsdag, eller på TV onsdag kveld kl. 21.20.

245 døde hver dag

To av tre som ble ofre for spanskesyken i Norge, døde i siste kvartal av 1918. Det vil si at rundt 10.000 av i alt 15.000 bukket under for sykdommen. I november 1918 døde det rundt 245 mennesker hver dag, eller omtrent tre ganger så mange som normalt.

– Det var ei uhyggelig tid, med sykdom og død på gårdene rundt oss, forteller Gjerta Moen.

Nå sitter hun for det meste hjemme og strikker, og er ikke så mye på farten som hun pleier. Men hun er ikke redd for covid19-viruset, som har satt sitt preg på samfunnet de siste månedene.

– Jeg tenker ikke så mye på det, for jeg er jo så gammel. Men jeg vil jo selvfølgelig ikke bli smittet. Da er jeg mer bekymret for mine barn og barnebarn, sier hun.

Namdalsavisa har intervjuet Gjerta om spanskesyken tidligere i vår.

Gjerta Moen

MINNES SPANSKESYKEN: 104 år gamle Gjerta Moen blar i gamle albumer.

Foto: Roger Myren / NRK

Satte inn tiltak

Ifølge helsemyndighetenes årsrapport for 1918 startet epidemien i Gjerta Moens hjemdistrikt, Namdalen, etter et idrettsstevne på Ranemsletta i Overhalla den samme høsten.

Ole Fladvad var distriktslege i Overhalla for 100 år siden, og skrev at vel 50 personer ble smittet etter å ha vært med på stevnet der mange unge var til stede:

Efter stevnet holdtes dans i et overfyldt og støvet lokale, og det viste sig, at det omtrent udelukkende var deltagere i dansen, som blev syke i de nærmest efterfølgende dage, skrev Fladvad.

Tiltakene som ble innført for å minske smitten, kan minne mye om dagens situasjon:

Alle dødelig endende tilfælde skyldtes lungebetændelse. For om mulig at begrænse epidemien blev alle fester og unødige sammenkomster forbudt, likesom ekstra renhold av butikker og andre steder, hvor folk samledes, blev indskjærpet.

Mange døde i 1918

Statistikken fra «Direktøren for det civile medisinalvesen» i Norge er dyster lesing når det gjelder lungebetennelse (spanskesyken), og ikke minst tuberkulose.

I Overhalla døde ni av såkalte epidemiske sykdommer i 1918. Sju av influensa og to av lungetuberkulose. I nabokommunene Flatanger og Fosnes døde 34 mennesker, og tilsvarende tall for Namsos var 22, Grong 18, og Klinga 7.

I hele Nord-Trøndelag fylke døde 211 personer av influensa i 1918, og 119 av tuberkulose. I Norge ble 1,2 millioner smittet, og det var rundt 45 prosent av landets befolkning den gangen. En til to prosent av de syke døde, totalt 0,6 prosent av befolkningen i 1918–19.

Soldater rammet av spanskesyken i militærleieren Camp Funston i Kansas, mars 1918.

Soldater rammet av spanskesyken i militærleieren Camp Funston i Kansas i USA, mars 1918.

Foto: U.S. Army photographer

Les også: Minst 100 millioner døde

Les også: Lilla har overlevd krig og tre pandemier

De yngste var mest utsatt

Rundt 15.000 mennesker i Norge døde av spanskesyken. Dødeligheten var høyest blant barn og unge voksne, trolig fordi eldre personer hadde blitt utsatt for et lignende virus tidligere og derfor hadde noe immunitet.

Unge voksne har dessuten sterkt immunforsvar som overreagerte i møtet med viruset. På denne tiden var også sykdommen tuberkulose utbredt i Norge, og verden forøvrig. Det førte igjen til at flere ble alvorlig syke og at så mange døde.

De sosiale konsekvensene av spanskesyken var enorme.

5000 ekteskap i Norge ble oppløst på grunn av dødsfall, noe som førte til at mange giftet seg på nytt. Mange barn ble derfor foreldreløse, og de som overlevde epidemien slet sosialt, helsemessig og økonomisk i årene etterpå. Det var også flere selvmord, innleggelser på asylsykehus, og flere som måtte på fattighus.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 28.02.2021
2 001
Smittede/uke
95
Innlagte
622
Døde
318 722
Vaksinerte