Lyden av nordlyset

Se for deg en kald vinternatt langt unna forstyrrende lys fra veier og byer.

På himmelen spiller nordlyset i grønt, rødt og blålilla.

Under står en gruppe mennesker og peker antenner opp mot lyset. De har med seg små radiomottakere, og ut av dem kommer de merkeligste lyder.

– Det kan høres ut som regn på et blikktak, av og til kan du høre fuglekvitter, noen ganger så plystrer det, forteller Dan Steinbakk, eier og guide i Arctic Experience i Tromsø.

Lydene kommer fra nordlyset.

Veldig lave frekvenser

– Vi bruker to radioer som vi har fått håndlaget i USA, forklarer Steinbakk.

– Enkelt forklart så plukker de opp de radiobølgene som produseres når partiklene fra solvinden treffer magnetfeltet til jorda.

Radiobølgene er for lavfrekvente til at vi kan høre dem på egen hånd. Men ved hjelp av teknologien gjøres de om til lyd.

Det er ikke mange som driver med dette i Norge. Men på nettet kan man se bilder av mennesker fra hele verden som tar med seg de små radioene ut for å høre på alt fra nordlys til lynnedslag.

Noen, som Stephen McGreevy, produsenten av Steinbakks radioer, gjør opptak av det de hører.

• HØR LYDKLIPP: Slik kan nordlyset høre ut

Men du trenger ikke nødvendigvis en spesialbygd radio for å høre lyset på himmelen.

Folk i Nord-Norge har i flere århundrer hevdet at det er nok å gå ut på kalde netter - og bare bruke ørene.

Du trenger ikke radioutstyr.

Du kan stå under himmelen, og bare lytte.

Med «det blotte øre»

– Håndholdte mottakere er som vanlige radioer. De fanger opp radiostøy og konverterer det til lyd, sier fysikkprofessor Unni Pia Løvhaug ved Universitetet i Tromsø.

– Det er når du kaster mottakeren at det virkelig blir interessant.

Det finnes historier fra hele Nordkalotten om folk som sier de har hørt nordlyset med «det blotte øre». Men forskere har sett på dette fenomenet - det å høre nordlyset uten hjelp av teknologi, kun med ørene - som myter eller innbilning.

Løvhaug, som forsker på nordlyset ved institutt for fysikk og teknologi ved UiT, tror på sin side det kan være noe i disse historiene.

– Det folk forteller er at de har hørt er en slags knitring, eller kanskje litt skarpe lyder som et flagg som slår i vinden, det kan også være som om noen krøller sammen et litt stivt papir eller aluminiumsfolie, sier hun.

Men disse historiene har ofte blitt møtt med skepsis.

– En jeg snakket med hadde vært redd for å fortelle hva han hadde hørt i tilfelle folk trodde han ikke var helt oppegående, humrer hun.

Løvhaug håper å kunne bevise det mange forskere har sagt var umulig: at nordlyset lager lyd som det går an å høre, kun ved hjelp av ørene.

– Jeg har i bunn og grunn lyst til å hjelpe de som mener at de har hørt dette fenomenet, slik at de får bekreftet at de faktisk har det, sier hun.

Men å bevise dette kan bli en utfordring.

Nordlysmysteriet

Historier om lyden av nordlyset kommer gjerne fra steder som Finnmarksvidda der det er tørt og kaldt.

Enkelte forteller at de kunne gå ut på kalde vinterkvelder for å ligge i snøen og lytte til lyset.

Men nordlyset kan ikke sende lydbølger ned hit til jorda. Til det er atmosfæren der nordlyset oppstår for tynn. Og radiobølgene Steinbakk plukker opp med sine mottakere er for lavfrekvente til at vi kan høre dem.

Så hva er det da folk har hørt?

– Noen har foreslått at det er lyden av trær som fryser i frostnetter, sier Steinbakk som i kraft av jobben sin har lest seg opp på ulike teorier.

– Eller at du på helt stille, frostklare netter kan høre fuktigheten fra pusten din fryse idet du puster ut. Det kan få deg til å tro at du hører nordlyset.

Men Løvhaug mener det er mer som foregår her enn frost og fukt.

Energi fra verdensrommet

For selv om lydbølgene som nordlyset produserer ikke kan høres av våre ører, så vet vi godt at nordlyset påvirker oss her nede på jorda.

Ifølge Jøran Moen, professor i romfysikk ved Universitetet i Oslo, kan det til og med skape store problemer.

– Når vi ser nordlyset så er jo det energi i form av lys, det flammer og er fantastisk å se på. Men i tillegg sender nordlyset ut elektromagnetiske bølger, forklarer Moen.

– Disse bølgene, eller denne energien, kan skape problemer med strømkabler og slå ut transformatorbokser. Det kan også påvirke kompasser på grunn av at det forstyrrer jordas magnetfelt.

Det er disse elektromagnetiske bølgene Løvhaug på sett og vis mener vi kan høre.

Spørsmålet er bare hvordan det foregår.

– Det er nok energi der ute, sier Moen.

– Men hva denne energien eventuelt stimulerer slik at vi kan høre den – det vet vi ikke.

Men Løvhaug har en teori.

– Lyden av hår eller furunåler

For selv om vi ikke kan høre de elektromagnetiske bølgene, så kan de sette andre ting i bevegelse. Og disse kan igjen lage lyd.

– Dette med at elektromagnetiske bølger kan oversettes til lydbølger er velkjent, sier Løvhaug.

Det er noe lignende som skjer i et stereoanlegg når elektriske signaler omformes til lydbølger via en høyttaler.

Det vi ikke vet er hva som eventuelt er nordlysets «høyttaler» her på jorda.

– Lydene folk sier de har hørt kan komme fra gress-strå, furunåler, tynne greiner eller vaiere, kanskje brilleinnfatninger som vibrerer på grunn av nordlyset, forteller hun.

– Eller det kan rett og slett være hårene i ørene våre. Det vet vi ikke. Det kan til og med være tørt, sprøtt hodehår som lager disse lydene.

Og dette, mener hun, er det som gjør at vi opplever at vi kan høre lyset vi ser på himmelen.

Hardcore fysikk møter myter

Løvhaug planlegger å forske på dette spørsmålet i framtida. Hun vil se på årsakssammenhengene mellom de elektromagnetiske bølgene fra nordlyset, og historiene om at lyset skal lage lyd.

– Prosessene som genererer disse bølgene er hardcore fysikk, sier hun.

– Men hvis man kunne fått forklart hvordan det kan skape lyd så kan man knytte fysikken sammen med det folk har opplevd.

Men foreløpig er dette et lite mysterium.

Den som vil teste påstanden om at nordlyset lager lyd kan dra ut på en kald, tørr vinterkveld, langt fra folk og lytte. Kanskje er det mulig å høre knitringen og blafringen med egne ører.

Eller man kan rette en antenne mot himmelen og lytte på radiobølgene fra lysshowet i verdensrommet.

Videreføring av gamle sagn

– Folk blir ganske bergtatt, sier nordlysguide Steinbakk.

– For mange så har kanskje nordlyset noe litt magisk over seg. Vi forklarer gjestene våre både de sagnene og mytene som finnes rundt det og fysikken bak det, og lar dem høre hvordan fysikken fungerer.

Selv har han aldri hørt nordlyset uten hjelp av radio. Men han kjenner til historiene.

– Før i tida mente folk at de kunne høre lyd fra nordlyset på frostkalde og stille netter, når nordlyset danser, sier han.

– På en måte er kanskje det vi driver med en litt mer moderne videreføring av de gamle sagnene.

Nå er nordlyssesongen i gang igjen, og mens andre skal ut med fotoapparatet, er det tid for ham å finne fram radiomottakerne på nytt.

– Nordlyset er noe som er veldig stort, det påvirker folk, sier han.

– Mange av våre gjester reiser langt og har det som en drøm å få se nordlyset. Og når de da får høre lyden av det, får høre hva som egentlig skjer der oppe, så får de kanskje en enda sterkere følelse av at dette er noe som er mye større enn menneskene.