Illustrasjon til XL om Fotballforbannelsen
Illustrasjon: Egil Ursin / NRK

De ofret alt

– På en måte virket det som om geiten visste hva den gikk til. Det var en sånn merkelig følelse.

En sommerkveld i 2003 kjører en varebil sakte inn på Alfheim stadion i Tromsø. Den følger sidelinjen før den svinger inn på banen og stopper i midtsirkelen. Bak i bilen breker en geit.

De to TIL-supporterne i bilen ser at det er folk på tribunen.

– Vi håpte inderlig at det ikke var noen som så oss. Det var viktig, ellers kunne det bli et voldsomt oppstyr.

Et hemmelig og blodig ritual blir gjennomført. Midt på fotballbanen.

Det mennene gjorde den dagen for 20 år siden, har aldri blitt fortalt offentlig. Før nå.

Dette er historien om da Tromsø IL ble gandet, og hvordan laget måtte kjempe for å bli kvitt forbannelsen.

Trond Johansen på Alfheim Stadion

Trond Johansen minnes godt tiden han var trener for Tromsø IL.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Trond Johansen minnes godt tiden han var trener for Tromsø IL.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Det startet med et nedrykk

Året var 2002. Fotballklubben TIL hadde akkurat rykket ned fra Eliteserien.

Hele laget var sultne på revansj. Trond «Slegga» Johansen kom inn som trener, med ett mål: å rykke rett opp igjen. Han spilte selv for Tromsø i øverste divisjon på 80-tallet, og beskrives som en tøff legende i TIL.

– Vi ønsket å rykke opp, koste hva det koste ville. Det forlangte styret og byen, sier han til podkasten Mysterier fra Norge.

Sesongen begynte ikke som ventet. Laget møtte hard motstand, og flere kamper endte uavgjort.

En tur til Østlandet ble starten på det Trond har holdt kjeft om i 20 år.

På sommeren møtte laget en av hovedkonkurrentene, Sandefjord. For å kunne senke skuldrene burde TIL ha vunnet kampen.

Men slik gikk det ikke. Sandefjord slo dem 3–2.

Taxituren til hotellet i Oslo etter kampen viste seg å bli skjebnesvanger.

Hjelpen kom fra uventet hold

Stemningen i minibussen var laber. Senere utenlandsproff Morten Gamst Pedersen husker godt sjåføren som kjørte laget den dagen fra Sandefjord til Oslo. Han oppfattet sjåføren som en alternativ type, som prøvde å kaste den dårlige energien i minibussen ut av vinduet.

– Vi satt helt musestille og bare så på hverandre, sier Gamst Pedersen.

Så kom det oppsiktsvekkende forslaget. Taxisjåføren sa han kunne hjelpe laget.

Trener Trond skjønte at mannen siktet til det overnaturlige.

Han er selv er kjent for å være overtroisk. Da Trond fortsatt spilte aktivt, hadde han et ritual før kamp, han måtte alltid kle på seg i riktig rekkefølge. Hvis rekkefølgen ble feil, måtte han kle av seg og begynne forfra.

– Vi som er født her oppe i nord, vet at det finnes krefter, sier han.

I mange religioner finnes det sjamaner – også i samisk folketro. Sjamaner er folk som sier de kan spå, helbrede, snakke med guder og døde. Det sies óg at de kan kaste forbannelser. Eller å gande.

– I en sånn situasjon hvor vi ønsket å rykke opp, da tror jeg at man tar i bruk alle muligheter.

Midtbanen på Alfheim Stadion, Romssa Arena
Foto: Hanne Wilhelms / NRK

I et møterom på hotellet møtte laget taxisjåføren til et ekstraordinært spillermøte. På rommet med de brune veggene og den dunkle belysningen var stolene satt i en ring.

– Og vi ser plutselig at taxisjåføren er forvandlet til en sjaman, sier Trond.

Sjamanen hadde på seg en drakt, og det hang fjær fra håret hans. Spillerne satte seg på stolene og holdt hender, mens mannen spilte tromme i midten.

20 år senere beskriver spiller Thomas Hafstad det hele som en merkelig situasjon.

– Det kom noen lyder som jeg ikke har hørt før. Så ble det fyrt opp et eller annet som skapte litt aske midt i sirkelen.

Asken ble lagt i en pose. Mannen ba spillerne legge noe personlig i posen. De fleste la ned kronestykker.

Så fikk laget en oppgave før neste kamp.

– Vi fikk beskjed om å gå på det flotte utsiktsstedet i Ålesund. Her måtte vi grave et hull i bakken, putte posen oppi, og så forlater stedet, minnes Trond.

Så var seansen på møterommet over. Spillerne visste ikke helt hva de skulle tro. Alle satt helt musestille og så på hverandre.

– Du vet jo ikke hva som finnes mellom himmel og jord, og du tør jo ikke å flire for mye heller. Plutselig så gander han deg, minnes Gamst Pedersen.

Opprykket?

Laget dro til Ålesund for neste kamp, og gjorde som de ble bedt om. På en fjelltopp ble posen med pengene gravd ned.

– Det var en seriøsitet rundt det, forteller Thomas.

Spillerne snakket ikke om seansen i ettertid.

– Nei, for det ble vi enige om i etterkant. Det her var rett og slett for flaut å fortelle om.

Men funket det?

Kampen den kvelden endte 4–2. Til Ålesund.

Laget dro hjem til Tromsø og en skuffet fanskare.

ÅLESUND. AAFK-TROMSØ 4-2: treneren for Tromsø, Trond Johansen støtter hodet. Han var ikke fornøyd med det han så av Tromsø igår. Foto: Pedersen André
2002-07-10

Med hodet i hendene var Trond Johansen ikke fornøyd med lagets prestasjon mot Ålesund sommeren 2002.

Foto: André Pedersen / VG

Men så snudde det.

– Etter det gikk vi egentlig fra seier til seier, sier Trond.

Kunne seansen med sjamanen ha funket likevel? Like før sesongen var over, møtte Tromsø IL nok en gang Ålesund.

Tromsø slo rivalen 2–1.

Laget hadde klart opprykket. De var tilbake i Eliteserien.

Trener Trond var utrolig lettet og stolt. Han vet fortsatt ikke om det var sjamanens skyld, eller om spillerne hadde fått igjen en kraft og en tro som gjorde at laget snudde en dårlig trend.

– I alle fall var vi uslåelig. Men vi var klokkeklare på at dette ikke skulle ut. Det her måtte vi holde for oss selv.

Men helt utilnærmelig var laget ikke. Én mann hadde ikke glemt hva som skjedde på et hotell i Oslo. Telefonen ringte.

Tromsø. Fotball Tromsø I.L.- Ålesund 2-1. Sterkt øyeblikk for trener Trond Johansen da seieren var et faktum. FOTO: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

Trener Trond Johansen da han skjønte at laget hadde vunnet kampen mot Ålesund - og kjempet tilbake plassen i Eliteserien.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / VG

– Dere får en vanskelig sesong

Året hadde blitt 2003, og TIL, med en god sesongstart, var klar til å kjempe om tittelen i Eliteserien. Så tok taxisjåføren fra Oslo kontakt med Trond og påsto at laget skyldte ham penger.

Treneren kunne ikke huske at det ble avtalt noe pengesum for taxisjåførens bidrag. Så sa mannen noe som Trond oppfattet som en trussel.

– Hvis vi ikke gjorde opp gjelden vår, så kom han til å sørge for at det kom til å bli en veldig, veldig vanskelig sesong.

Trond husker ikke hvor mye penger det var snakk om, men etter en prat med sjefen ble det klart at Tromsø IL ikke ville betale. Da han ringte opp taxisjåføren igjen, fikk Trond beskjed om at han muligens kom til å angre på dette.

– Så sa han at ok, da er det mulig at dere får en vanskelig sesong.

Ingen av spillerne fikk vite at sjamanen hadde truet TIL. Men snart begynte ting å endre seg.

– Vi gikk på tap, på tap, på tap.

Trond Johansen på Alfheim Stadion.
Foto: Hanne Wilhelms / NRK
Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Blodig alvor

Etter nok et tap kjente Trond at bunnen var nådd. Ledelsen og fansen var ikke fornøyd.

– På kvelden sitter jeg hjemme og er helt tom. Så får jeg en telefon fra Finnmark. Han sier til meg: Trond. Det som jeg nå kommer til å fortelle deg, kommer kanskje til å til å ryste deg.

Finnmarkingen sa at det er satt en forbannelse på Alfheim stadion. Treneren fikk vite at TIL ikke kom til å vinne flere kamper før forbannelsen ble brutt.

Trond spurte hva som må til for å heve forbannelsen.

– Han sa at det eneste du kan gjøre for å heve forbannelsen, det er å få slaktet en geit ute på Alfheim.

– Og blodet, fikk jeg beskjed om fra han som ringte, det måtte flyte.

For treneren var dette alvor. Han sov dårlig den natten, og dro tidlig til Alfheim dagen etter. Der møtte han to kompiser og TIL-supportere. Han fortalte dem om forbannelsen som hvilte over stadion.

Og hva som måtte gjøres.

– Som en god supporter og kompis, så åpner man jo selvfølgelig for å hjelpe han. For oss alle var det en fortvilet situasjon, for klubben tapte jo kamp på kamp.

Det sier Clas Berger Sørensen, den ene supporteren Trond møtte i kantinen den dagen.

Trond ville egentlig ikke vite hva som skjedde videre. Han skaffet kompisene en varebil. Så tok de over jobben.

 Clas Berger Sørensen

Clas Berger Sørensen husker godt dagen geiten døde.

Foto: privat

250 kroner for å heve forbannelsen

Hos en lokal bonde fant de en skadet geit som skulle slaktes.

Geiten som skulle heve forbannelsen over TIL og Alfheim stadion kostet 250 kroner.

Bonden hjalp dem med å få geiten inn i bilen, som var dekket i plast bak, i tilfelle det ble mye gris og søl.

– Det var ingen tvil i bondens øyne om at dette kom til å virke. Han trodde også på det.

På vei tilbake til Tromsø hørte de geiten bak i bilen.

– Hun ga ulyder fra seg. På en måte så virket det som om geiten visste hva hun gikk til. Det var en sånn merkelig følelse.

Denne sommerkvelden i 2003 kjørte Clas og kompisen forsiktig inn på midtbanen til Alfheim stadion. Nå skulle det skje.

De fikk låne en slaktemaske av bonden, en gjenstand som avliver dyr på en rask og human måte.

– Kompisen var en del større enn meg, han kom seg først bak i bilen og over geiten.

– Geiten hylte og skrek, men vi fikk hodet utenfor kanten på døren. Det var da det skjedde.

Geit ofres på Alfheim
Grafikk: Egil Ursin / NRK

Geiten ble ofret, midt i midtsirkelen på Alfheim stadion.

– Da renner blodet selvfølgelig. Geiten tømmes for blod i midtsirkelen. Jeg vet ikke hvor lang tid vi brukte på det, 20 sekunder kanskje? Det gikk fort.

TIL-supporterne fikk geiten inn i den plastbelagte bilen igjen, før de kjørte ut fra stadion. Samme vei som de kom.

Bak i bilen lå det nå en død geit, som de hadde ofret for klubben sin. Først da innså de to at de hadde et nytt problem.

– Vi hadde ikke tenkt gjennom hvor vi skulle gjøre av geiten. Vi måtte jo bli kvitt den.

De fant en liten båt i fjæren. Clas og kompisen rodde geiten et par hundre meter ut.

– Vi åpnet geiten, fylte stein i den, surret tau rundt, og så slapp vi den.

Mennene rodde kjapt i land igjen, satte båten på plass og kjørte tilbake. Clas husker at han kjente hva de hadde gjort på hele kroppen.

– Det er nesten som om du skal ut i kamp. Det er et adrenalinkick, altså du har gjort den jobben som kanskje er i grenseland. Det er ting du aldri har gjort, aldri har tenkt du skulle gjøre. Men du gjorde det for klubben.

Et viktig spørsmål gjensto. Hadde geitens død gjort en forskjell?

Den neste kampen

Geiteofringen ble holdt hemmelig mellom treneren og de to supporterne. De kvittet seg med alle bevis som kunne avsløre hva de hadde gjort.

Men en ting klarte de ikke å skjule.

Midt på banen, hvor geiten døde, dannet det seg en flekk.

– Jeg kunne ikke unngå å se at den flekken og gresset der ble sortere og sortere, sier Trond.

Trond Johansen på Alfheim stadion

Det er ikke lenger gressbane på stadion, men den gamle treneren vet nøyaktig hvor flekken var.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Ingen reagerte på flekken, selv om den var så stor at man kunne se den fra tribunen. Men hadde ofringen gjort noe?

– Jeg gikk i spenning og ventet på resultatene. Skjedde det noe positivt, eller var det bare bortkastet tull, undret Clas.

Til neste kamp møtte TIL serielederen Rosenborg, på hjemmebane.

6000 ivrige fotballfans fylte tribunen på Alfheim den dagen i 2003. På sidelinjen sto trener Trond, med et håp om at dette kunne bli kampen hvor alt skulle snu.

Etter ti minutter kom det første målet, etter 90 minutter hadde treneren fasiten.

2–1 til Tromsø.

– Det var en fantastisk opplevelse, det er klart du føler lettelse: «Endelig er forbannelsen brutt, nå må det snu», sier treneren om kampen.

– Det var en sinnssyk følelse. Da var jeg overbevist om at det vi hadde gjort, var det rette, minnes Clas.

TIL feirer mål
Grafikk: Egil Ursin / NRK
Grafikk: Egil Ursin / NRK

I ettertid fikk Trond Johansen sparken som trener på grunn av de dårlige resultatene tidligere i sesongen. Men han angrer ikke.

– Jeg var villig til å ofre mye. Hadde vi ikke gjort noe, og TIL hadde rykket ned i 2003, så hadde det vært total økonomisk ruin. Kanskje vi aldri hadde hatt et eliteserielag i dag og kommet oss på føttene igjen.

I mange år har det gått rykter i klubben om geiteofringen.

– Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det jeg gjorde. Hadde jeg ikke gjort det, så tror jeg at jeg ville angret den dag i dag, sier Johansen.

Trond var lenge livredd for at historien ble fortalt.

– Det er en utrolig spesiell historie, men nå er det så lenge siden at det kanskje er på tide at den kommer frem.

Ingen av dem NRK har snakket med husker navnet på taxisjåføren. Det har derfor ikke vært mulig å få tak i ham, for å høre hans versjon av saken.

Journalist Christer Johnsgård har tidligere spilt på TIL og kjenner Trond Johansen. Det var slik han fikk høre om hendelsen.

  • Hør treneren og spillerne fortelle historien i podkasten Mysterier fra Norge