Hopp til innhold

Spøkelseshus gjør at vi vrir oss i ubehag – likevel elsker vi det

Skrekkfilmen kan få enhver til å sitte anspent i kinosalen og skvette av den minste lyd. Hva er det som gjør at vi ser på gang etter gang – og liker det?

spøkelseshus, psykolog ole andre solbakken.

SKUMMELT: Hvorfor liker vi så godt å bli skremt?

Foto: MARTIN FØNNEBØ

Det er gøy å bli skremt av noe som du vet ikke er farlig. Det er skummelt, men du vet at du er trygg.

Det sier Christer Bakke Andresen, førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU.

I forrige uke hadde Disney-filmen Haunted Mansion premiere, og den er et godt eksempel på at spøkelseshusene ikke har gått av moten.

I filmen flytter en kvinne og sønnen hennes inn på en herregård, men oppdager snart at de ikke er alene.

Christer Bakke Andresen, førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU

Christer Bakke Andresen, førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU tror vi liker spenningen når vi vet det ikke er farlig.

Foto: Fanny Feragen Solheim / NRK

Det ukjente trigger oss

Men hvorfor liker vi egentlig å bli skremt? Hva er det som trigger oss?

– Vi mennesker er sinnrikt anlagt, sier professor i klinisk psykologi, Ole André Solbakken.

Han forteller at vi mennesker vil bli kjent med det ukjente, oppdage det uoppdagede og forstå det uforståelige og at vi elsker det.

– Det er noe som driver oss. Det ukjente inneholder muligheter, samtidig er det skummelt fordi det kan være farlig.

Gjennom skrekkfilmen får vi kjenne på det skumle – nettopp uten at det er farlig.

Ole André Solbakken, professor ved psykologisk institutt.

Psykolog Ole André Solbakken tror det er det ukjente som trigger oss.

Foto: Martin Fønnebø / NRK

Filmen er strukturert slik at vi opplever et ekstremt ubehag som går fort over.

– Det som skjer når ubehaget går over er lettelse og et smil om munnen.

Psykologspesialisten mener at vi ikke hadde sett skrekkfilmer dersom det kun var ubehagelig.

Vi liker det jo også. Og i en skrekkfilm vet vi at det er på liksom og synes det er mer spennende.

Utsiden av et forlatt hus.

Utsiden av et «spøkelseshus» kan være skremmende nok - tør du å bli med inn?

kjøleskap i forlatt hus.

Hva skjuler seg i kjøleskapet?

Gammelt og skittent kjøleskap inne i forlatt hus.

– Her var det ikke mye. Litt nedtur kanskje?

Ole Andre Solbakken i spøkelseshuset.

– Vi ventet oss et sjokk der, jaja.

Og det er ikke bare skrekkfilmer som bringer frem denne type nysgjerrighet. Mange har kanskje oppsøkt forlatte hus og «spøkelseshus» selv, for å kjenne på spenningen.

– Da oppstår det gjerne en spesiell dynamikk mellom engstelighet og iver.

Samtidig som vi er redde for at det skal skje noe skummelt, er det en sjanse for at vi kan finne noe verdifullt.

Ole André Solbakken med lommelykt inne i forlatt hus.

Det kan være lurt å ha med lommelykt hvis man skal utforske spøkelseshus.

Edderkopp  i forlatt hus.

Edderkopper forbindes ofte med noe som er skummelt.

Ole Andre Solbakken

– Vi er ikke nødvendigvis redd selve huset, men tingene i det. Om det er at vi ramler ned trappa eller møter på en giftig edderkopp.

Selv om spøkelseshusene pirrer noe i oss er det ikke nødvendigvis husene i seg selv vi er redde for.

– Men det er de tingene vi legger inn i det, de potensielle truslene og farlige tingene som kan være der, sier Solbakken.

Spøkelseshuset er kommet for å bli

Og vi har ikke sett slutten av spøkelseshusene helt enda, skal vi tro Christer Bakke Andresen.

Fenomenet har vært populært siden 1700-tallet, og er fortsatt åsted for flere nye skrekkfilmer.

– Spøkelseshus er et eldgammelt grep. Det kommer filmer om skumle hus hvor det skjer fæle ting støtt og stadig, sier Andresen.

Han tror spøkelseshuset har kommet for å bli.

– Det er ingenting som tyder på at det skulle bli upopulært på noe tidspunkt.

Ser du på skrekkfilmer?

Andresen forklarer at krim og skrekk er veldig avhengig av stedene det skjer på.

– Om det er landskapene, det fryktelige huset gjemt i skogen eller de gamle slottene.

Skrekkhistorier kan være enten psykologiske eller overnaturlige, men de har ofte et fellestrekk.

– Noen drar til et sted de ikke burde være, og der skjer det selvfølgelig noe fælt.

Også norske filmskapere lar seg inspirere av forlatte hus og det overnaturlige. I november kommer filmen «There´s something in the barn», som har satt lokasjonen til en gård i Gudbrandsdalen.

Denne har premiere i høst, norsk film om et forlatt hus:
Foto: 74 Entertaainment

Dit flytter en amerikansk familie etter å ha arvet gården. Og utrolig nok begynner det å skje mystiske ting også her.