Barentshavets nye «gull»

SMUTTHULLET, 2. FEBRUAR 2015:
En fisker får en krabbelenke rundt foten og blir dratt ut på havet fra en russisk tråler. Ingen nødsignaler blir sendt til land, eller til skip i nærheten. Tyve minutter senere blir den forulykkede dratt om bord igjen, men han er ikke lenger i live.

Det er ikke første gang en fisker møter døden i Barentshavet siden man begynte med snøkrabbefiske der. I motsetning til kongekrabben som trives i fjorder, lever snøkrabben cirka 550 kilometer fra land i røff sjø og is. Snøkrabbefiske kan være svært farlig.

– Vi har observert en del uheldige omstendigheter som ender med dødsfall på fiskefartøy som nylig har kommet inn i våre ansvarsområder. Vi hadde det første tilfellet i mars 2013 da en mann falt over bord fra en spansk tråler. Siden har det blitt flere, forteller Roger Andreassen som er fiskerifaglig rådgiver i Kystvakten.

Kystvakten er en del av Sjøforsvaret, og patruljerer norsk kyst og hav. Snøkrabbefiske har hatt en sterk vekst i Barentshavet og spesielt i det internasjonale havområdet Smutthullet.

I 2013 var det 1-2 fartøyer som fisket snøkrabbe i Smutthullet, året etter var 22 fartøyer. På 20 måneder har det blitt registrert fire hendelser hvor sjømenn har falt over bord fra utenlandske fartøy med døden som følge.

– Mann over bord har hatt en markant økning i Barentshavet, fastslår Andreassen som har laget en rapport om hendelsene.

Mens snøkrabben har blitt et lukrativt fiske for norske rederier og mannskap, er Andreassen bekymret for at utenlandske sjømenn setter livet på spill for den samme fangsten.

Snøkrabbe i Båtsfjord

Luften smaker hav og sjømat, snøen daler stille ned. Måkene flyr høyt og lavt over det latviske skipet som har kommet med en snøkrabbeleveranse til Båtsfjord. I to dager skal krabbene lastes over til fabrikken Seagourmet Norway som åpnet tidligere i år.

Kapteinen på skipet ønsker ikke å intervjues, men gir NRK sin tillatelse til å forbli om bord og observere arbeidet. Selv forsvinner han på styrehuset, men mannskapet hans er en blid gjeng som gjerne viser rundt. I dag sørger de for at kasse på kasse med snøkrabbe finner veien til fabrikken, men til vanlig jobber de langt ute i havet.

– Det er verdens tøffeste jobb, gliser snøkrabbefiskerne.

Innvandrerkrabben

Det fantes ingen snøkrabber i Barentshavet før midten av nittitallet og ingen vet om arten kom krabbende fra østkysten av Canada på egenhånd, eller som blindpassasjer med en båt. Det som er sikkert, er at snøkrabbene sprer seg raskt. Arten har kommet for å bli og lar seg ikke utrydde, selv om den er ført opp på norsk svarteliste.

– Hvis utviklingen fortsetter slik, vil vi snart få samme verdier av snøkrabbe som av torsk i norske og russiske farvann, sier Carsten Hvinngel, forskningsleder ved Havforskningsinstituttet.

• LES OGSÅ: Ti ganger mer snøkrabbe enn kongekrabbe

Dersom forskerne får rett og snøkrabben utbrer seg rundt Svalbard, kan den bli en stor eksportvare for Norge. Snøkrabbe er en etterspurt delikatesse på verdensbasis. Fangstene i Canada og Alaska kan årlig utgjøre 100.000 tonn til en førstehåndsverdi på mellom to og tre milliarder kroner. Men i Canada fiskes det langs kysten. Skal man fiske i det norsk-russiske Smutthullet må man trosse tøffe værforhold langt ute i Barentshavet.

Det stopper ikke alle.

Teksten fortsetter under bildet: Kart over kontinentalsokkelen

KIRKENES, 28. OKTOBER 2015: Den russiske tråleren som mistet en mann over bord 2. februar i år, er ute i hardt vær igjen. Seks sjømenn om bord sultestreiker og hevder de ikke får lov til å forlate skipet. Deres familiemedlemmer har sendt bekymringsmeldinger til den russiske kystvakten FSB, og skipet beordres til Kirkenes med seilingsforbud.

Kapteinen på skipet sier kontraktbryterne streiket fordi de ikke var forberedt på hvor tøft det er å fiske snøkrabbe i Barentshavet: – Ingenting galt på dette skipet, sier han til nettavisa The Independent Barents Observer (link).

– Selv om det er en virkelighetsfjern tanke for oss som lever i Norge, kan vi ikke utelukke at det forekommer slaveri i forbindelse med snøkrabbefiske, sier Roger Andreassen. Han frykter det vil ta seg opp i takt med fisket som vokser i eksplosjonsfart.

Slaveri er vanlig i mange land. Ifølge Andreassen kan sjømenn bli lurt til å bli med på en sjøreise med løfter om bra lønn og gode arbeidsforhold, men ute på havet blir det andre boller: Arbeidsskiftene blir lengere og hardere enn avtalt, mens lønningene kan utebli.

• LES OGSÅ: – Mannskapene får ikke betalt når de skal ha betalt

Flagget bestemmer

Kystvaktens skip, som fyller drivstoff ved hurtigrutekaia i Båtsfjord, kunne kommet rett ut av en Lego-eske, bortsett fra størrelsen. Mannskapet møter soloppgangen i full uniform, og skipssjef Stig Flått møter NRK med kaffekoppen i hånd.

– Vi ser selvfølgelig at det er ulik standard på skipene i Barentshavet, men norsk kystvakt har ingenting med hvilke sikkerhetsregler som følges på utenlandske skip i internasjonale farvann. Det bestemmer staten som eier skipet, sier skipssjefen. Kystvakten har heller ikke lov til å komme om bord på utenlandske skip i internasjonale farvann uten invitasjon, eller etter anmodning fra flaggstaten selv.

De internasjonale sikkerhetsreglene som gjelder alle båter som ferdes på havet er utformet slik at alle nasjoner kan akseptere dem. Det legger ikke listen høyt.

– I Barentshavet er det kaldt og mørkt. Faller du over bord der, er alle odds mot deg, sier Flått.

Foreløpig er det kun utenlandske fartøy som har mistet mannskap over bord.

Ingen nordmenn over bord

– Snøkrabbefiskeriet startet opp i et område som var regnet som internasjonalt farvann. Da tar det bestandig å litt tid å få på plass et regelverk. Det har gjort at det har vært en veldig lav terskel for nye fartøy som vil kaste seg inn i fisket, sier forsker i SINTEF Lasse Rindahl.

Han leder et norsk prosjekt som skal gjøre snøkrabbefiske tryggere og mer lønnsomt. Forskningsrådet har gitt 11,5 millioner kroner i støtte til prosjektet som går ut på å øke HMS-krav (helse, miljø og sikkerhet) og arbeidskomfort, samt fjerne mannskap fra utsatte posisjoner.

– Man kan fiske snøkrabbe trygt allerede, men det går ofte utover effektiviteten. Mange manuelle operasjoner må gjøres i veldig lav hastighet for at det skal være trygt. Det er klart; snøkrabbefiske krever høy fokus på sikkerhetssystemer og sikkerhet for å driftes etter norsk standard, sier Rindahl. Han tviler ikke på at et Norge har strengere HMS enn mange andre nasjoner.

Snøkrabben er mindre enn kongekrabben, og får ikke like god pris ute på markedet. Man skal være temmelig effektiv for å hente inn den store fortjenesten.

– Det er allerede mulig å drive et lønnsomt fiskeri av snøkrabbe, men vårt mål er å gjøre yrket tryggere, sier Rindahl.

Livsfarlig fangst

I Båtsfjord har nok et lager med snøkrabbe blitt lastet over fra skroget på den latviske båten. Mannskapet tar en pause, og byr på kaffe og sigaretter båtens fellesrom.

– Har du hørt om Livsfarlig fangst? Det er det vi gjør, sier en av fiskerne med et blunk.

Discovery har laget en dokumentarserie med tittelen «Livsfarlig fangst» (Deadliest Catch) som er i sin syvende sesong. I serien følger man båter som fisker i Beringhavet. Gjennom serien har den norskamerikanske kapteinen på krabbeskipet «Northwestern», Sigurd «Sig» Hansen, blitt verdenskjent for å ha verdens farligste jobb.

Mannskapet om bord på den latviske båten er fans av Hansen, og kjenner seg igjen hans beskrivelser av krabbefiske.

– Du kan prøve å se det for deg: Mørket er totalt og havet stormer rundt deg mens du jobber, sier en sjømann.

– Alle sjømenn lever farlig, sier en annen.

Samtidig kjøres snøkrabbene fra kaia til fabrikken. De sparker og spreller med beina, trolig uvitende om at de er i ferd med å bli en delikatesse, og uten kjennskap til at de tilhører en art Norge og andre fiskenasjoner har milliard-store forhåpninger til.

• LES OGSÅ: Snøkrabber kan utgjøre milliardverdier
• LES OGSÅ: Får forske på levende snøkrabbe