Hopp til innhold

Fylkeskommune roper varsko til regjeringen etter kvotekutt

Det er varslet færre fisk til neste år også, og i deler av Nord-Norge er man bekymret for ringvirkningene. I kystsamfunn som Båtsfjord har de ingen andre bein å stå.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) på Lerøy-fabrikken i Båtsfjord.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) tar temperaturen i fiskerihovedstaden Båtsfjord. Her er hun under den offisielle gjenåpningen av filetfabrikken til Lerøy.

Foto: Sebastian Faugstad / NRK

Finnmark står ovenfor en katastrofe for fiskere i åpen gruppe.

Slik beskriver Finnmark fylkeskommune situasjonen i et brev til Stortinget og regjeringen.

Den norske totalkvoten for torsk ble redusert med 20 prosent fra 2023 til 2024.

– De 1000 fiskefartøyene under elleve meter i åpen gruppe i Finnmark har opplevd en formidabel nedgang i tilgjengelig kvote for fisk og kongekrabbe, skriver de.

Dette fører til at Finnmark er i ferd med å tape én milliard kroner i sirkulærøkonomi.

Brevet ble sendt ut før kvoterådet for 2025 ble kjent.

Les også Anbefaler dramatisk kutt i torskefisket

Lossing av frossen torsk

– Når kvoterådet til neste år vitner om enda lavere kvoter, så betyr det et større fokus på fordelingen av fisken vi har tilgjengelig, sier fungerende fylkesordfører Heidi Holmgren (Sp).

Holmgren forklarer at det gjenstår store spørsmål knyttet til pliktkvoten, tredjelandskvoten og strukturkvoten. Hun sier kystsamfunnene kan ha mye fisk å hente i den framtidige fordelingen av fiskeressursene.

Heidi Anita Lindkvist Holmgren - Finnmark Sp.

Fylkesvaraordfører, for tiden fungerende fylkesordfører, Heidi Holmgren (Sp) sier Finnmark må kjempe for å få fisken tilbake til fylket.

Foto: Hanne Wilhelms

– Disse må diskuteres på nytt, og jeg håper det kan være et flertall i Stortinget for å sørge for at disse kvotene kommer fiskeriavhengige kystsamfunn til gode.

Les også Fiskebåtene ligger ved kai: Kystsamfunn sliter og ber om hjelp

Fiskebåter ligger til kai i Båtsfjord.

– Tok det rette valget

Båtsfjordreportasje

Freddy Kristiansen slipper NRK om bord på sin 36 fot store fiskebåt «Solheim».

Foto: Sebastian Faugstad

For ni år siden sa Freddy Kristiansen opp jobben for å følge fiskerdrømmen. Allerede første året som fisker kjøpte han egen kvote. Kristiansen mente det vil gi ham trygghet på sikt.

I dag eier han to båter med egne kvoter. I alt har dette kostet ham rundt 23 millioner kroner, men til gjengjeld har han hodet godt over vann i dag.

Om han ønsker det, kan han selge begge kvotene med god fortjeneste.

– Det jeg betaler er renten. Det er det som koster meg, for verdien vil jeg minimum få igjen.

Uten kvotene hadde det blitt for dyrt å beholde båten hans «Solheim».

– I dag ser jeg jo at jeg heldigvis tok det rette valget, med sikkerhet i at jeg har litt fisk i forhold til gruppe to.

Båtsfjord oversiktsbilde, juni 2024

Båtsfjord er plassert 13 kilometer inne i en fjord, som gir en svært lun og trygg havn til fiskebåter som er ute til sjøs.

Foto: Sebastian Faugstad / NRK

Satser 220 millioner kroner i Båtsfjord

Kvoterådet for 2025 anbefaler at det ikke blir fisket mer enn 311.587 tonn nordaustarktisk torsk. Det er mer enn en halvering fra 2022.

Det gjør arbeidet med fordeling utfordrende.

I Båtsfjord spiller fiskeriindustrien en ekstremt viktig rolle. Rundt 70 prosent av innbyggerne her er ansatt i privat sektor, og største omsetningen er fiske, oppdrett og bearbeiding av fisk.

Daglig leder i Lerøy Norway Seafoods, Børge Soleng.

Daglig leder i Lerøy Norway Seafoods, Børge Soleng, under den offisielle gjenåpningen av filetfabrikken i Båtsfjord.

Foto: Sebastian Faugstad / NRK

Lerøy valgte nylig å oppgradere filetfabrikken i bygda med 220 millioner kroner.

Samme dag som fabrikken hadde offisiell gjenåpning, ble kvoterådet for neste år kjent.

– Vi var forberedt på at 2025 også kunne bli et utfordrende år. At det eventuelt skal bli så galt som det her, var vi ikke helt forberedt på, kommenterer Børge Soleng, daglig leder i Lerøy Norway Seafoods.

Fabrikksjef på filetfabrikken til Lerøy i Båtsfjord, Per-Gunnar Hansen, forklarer instrumentene på fabrikken til fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H).

Fabrikksjef Per-Gunnar Hansen forteller fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) om den toppmoderne filetfabrikken.

Foto: Sebastian Faugstad / NRK

Soleng påpeker likevel at Lerøy har langsiktige planer, selv om de går et utfordrende år i møte. Det samme gjør fabrikksjef Per-Gunnar Hansen.

– Investeringen vi gjør i Båtsfjord må jo være et bevis på at vi har planer om å bli i Båtsfjord, sier Hansen.

Men bygda er langt ifra det eneste kystsamfunnet i Finnmark som livnærer seg av fiskeriet.

Og nå ber alle fiskeriministeren om en «rettferdig» kvotefordeling.

Les også Nedgang i sjømateksport – fisker tror det blir tøffere

John Einar Engen har vært fisker i 39 år.

Lytter til fagfolkene

Med knappe tre måneder bak seg som fiskeriminister, ser folk mot Marianne Sivertsen Næss (Ap) fra Hammerfest for en rettferdig fordeling.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss på besøk hos fiskenæringen i Båtsfjord.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) møter Båtsfjord handelsstands fiskerigruppe for å diskutere status i fiskerinæringen.

Foto: Sebastian Faugstad / NRK

– Hvordan skal du sikre forutsigbarhet og arbeidsplasser langs kysten?

– Det er en alvorlig situasjon med den store kvotenedgangen vi allerede har hatt, og som rådene nå også viser for neste år. Det vil få konsekvenser for fiskere, for industrien og hele næringen, sier Næss.

– Jeg ønsker å initiere til et møte mellom næringen, forvaltningen og forskningen, for å diskutere situasjonen. Men det er klart, vi må lytte til de vitenskapelige rådene. Det er slik vi sikrer bærekraftighet og at vi har fiskeriet i generasjoner fremover.

Folk i fiskenæringa er bekymret.

Varaordfører Ronald Wærnes (Sp) og Marianne Sivertsen Næss (Ap) diskuterer kvotemeldingene inne i «Lagunen» i Båtsfjord.

Foto: Sebastian Faugstag / NRK

Flere i fiskerinæringen i Båtsfjord sier til NRK at myndighetene har sluppet rattet for lenge siden når det kommer kvoteregulering. Det snakkes fortsatt om Riksrevisjonens rapport fra 2020, som viser at kvotesystemet har bidratt til redusert fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn.

– Vi lytter til de kvoterådene vi får. De er nedsatt av fremste fagfolk. Det vil være viktig for å sikre en bærekraftighet også i fiskeriene. For å sikre fremtidige generasjoner, så må vi forvalte og høste av overskuddet som er, og forholde oss til de faglige råd.

Les også Rektor fra Hammerfest er ny fiskeriminister

Ekstraordinært statsråd

Satser og håper

Kvotekjøpet Freddy Kristiansen gjorde for nesten ti år siden gir han mer trygghet i den pågående situasjonen langs kysten. Selv om næringen er mer presset, mener han det fortsatt er rom for å ta de samme valgene han gjorde. Det koster bare litt mer av alt.

– Du er nødt til å leve i det. Da jeg kjøpte båt og kvoter, dro familien på ferie uten meg i to år. Jeg måtte bruke hele sommeren ute på havet, sier Kristiansen.

Båtsfjordreportasje

I 2018 kjøpte Freddy Kristiansen to nimeterkvoter til 3 millioner per. Uten disse hadde han ikke kunne eie båten sin «Solheim» i dag.

Foto: Sebastian Faugstad

Men hva tenker du om situasjonen unge fiskere med samme drøm som deg står ovenfor i dag?

– De har all mulighet til å gjøre det jeg gjør, selv om kvoten er blitt dyrere. De kan starte på gruppe to og jobbe seg oppover. Mange unge viser det i dag, og drar ut for å fiske både hyse og sei. Men det krever antakeligvis mer enn det gjorde i 2015.