#Metoo: Fra Hollywood til sjarken

Hva tenker du på når du ser, hører eller leser «#metoo»?

En historie? En spesiell person? Et sitat?

#metoo er en emneknagg og fem bokstaver. To små ord – men likevel et begrep som har fått fotfeste i minst 85 land.

Folk har forskjellige tanker, opplevelser og assosiasjoner knyttet til begrepet.

Skal vi gå i demonstrasjonstog? Latterliggjøre begrepet? Begge deler trekkes frem i anledning #metoo-begrepets femårsdag.

2. oktober 2021, fire år etter at #metoo bredde seg over hele verden, ble Susanne Mortensen skrevet inn i historien som en av flere #metoo-varslere.

Den unge, kvinnelige fiskeren fra Troms hadde fått nok av hvordan enkelte kolleger oppførte seg.

Hun var drittlei av å bli trakassert og få stygge kommentarer slengt etter seg.

– Selv om du er på sjøen, er du ikke fritatt ansvaret du har om å oppføre deg. Jeg var nederst på rangstigen. Jeg var nyest og jeg var jente.

Men Mortensen er ikke alene, viser en ny undersøkelse fra NRK.

Hvor enkelt er det egentlig å endre på kulturer, normer og rammer i arbeidslivet som har vært etablert i flere tiår?

Fra stjernestøv til fiskeslo

#Metoo-kampanjen har ført til store endringer.

– Den tvang alle sammen, hele samfunnet, til å se seksuelt maktmisbruk fra offerets ståsted, sier forsker Anja Beate Sletteland.

Hun er førsteamanuensis ved Oslo Met og har skrevet bok om begrepet.

Endringene til tross, det fortsatt er det mye igjen, sier Sletteland.

– De siste årene er det etablert en forestilling om at #metoo fikk slutt på seksuell trakassering. Det stemmer ikke.

De første historiene om Hollywood-produsent Harvey Weinstein ble publisert i 2017. Så kom skuespillere, servitører, forfattere, kirkelige ansatte og flere andre næringer med egne opprop.

Dette er historien om #metoo-begrepet, og hvordan det mønstret på sjarken i Norge fire år etter avsløringene i Hollywood.

Har det egentlig ført til noen positive endringer, i fiskerinæringen og i samfunnet ellers?

Feil kjønn om bord

Kvinnelige fiskere har i mange år forsøkt å ta et oppgjør med trakassering til sjøs og på lands i norske medier.

De sier at de har blitt bedt med inn på lugarer, snakket babyspråk til, blitt tilbudt jobb mot seksuelle tjenester og fått spørsmål om barn – ikke fangst.

Da Norges Fiskarlag fikk en alvorlig varslingssak om seksuell trakassering, valgte de å løse saken med egen gransking fremfor å koble inn politiet.

Susanne Mortensen fortalte i kronikken om tidligere kolleger som hadde kalt henne hore og fettkjerring. Hun ble fortalt at hun var ubrukelig. Hun ble ledd av.

Kollegaer fortalte at de gjerne ville ligge med henne, men at konene deres ikke kunne få vite om det.

Mortensen hadde fått yrket sitt opp i halsen.

Kronikken hennes om trakassering i fiskerinæringen fikk folk over hele landet til å reagere.

Syv dager senere erklærte avtroppende fiskeriminister at næringen nå kunne få sitt #metoo-oppgjør.

– Jeg tenker ikke at alle mennesker på fiskeriflåter behandler folk dårlig, men det er akseptert å være stygg med hverandre. Det var det jeg prøvde å påpeke, sier Mortensen ett år etter at kronikken ble publisert.

Fiskerinæringen har alltid vært mannsdominert og tøff.

Men nå skjedde det noe - ganske plutselig: Sjargongen, kommentarene og måten å oppføre seg på ble ikke lenger godtatt.

En måned etter kronikken til Mortensen ble organisasjonen Hun Fisker opprettet. Målet med organisasjonen er å jobbe for rettighetene til kvinner til sjøs.

I året som har gått har politikere, organisasjoner og fiskerne selv jobbet med flere tiltak for å rydde opp i egne rekker.

De vil sende fiskere på kurs, og har laget bedre varslingsrutiner.

Susanne Mortensen mener det ikke er nok.

For etter at hun sto frem med sin historie, har det blitt avslørt store problemer innad i næringen. Også i den nye NRK-undersøkelsen.

Verbal og fysisk trakassering

NRK har sendt ut en spørreundersøkelse i samarbeid med Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Hun Fisker, for å nå ut til så mange relevante som mulig.

Aldri før har det blitt gjennomført en slik undersøkelse.

319 personer svarte. 37,5 prosent av kvinnene og 2,2 prosent av mennene svarte at de har vært utsatt for seksuell trakassering på jobb som fisker.

Tallene er ikke representative for alle fiskere, men kan gi et bilde på situasjonen. Den største andelen av dem som svarte, har ikke opplevd noe.

Av dem som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, har de fleste opplevd det mer enn fem ganger.

De har blitt utsatt for ulike former for trakassering. Verbale uttrykk og kommentarer, ikke-verbale uttrykk og fysiske former for trakassering.

Susanne Mortensen får et alvorlig drag i ansiktet idet hun får presentert tallene.

– De prøvde å få meg til å tie, og fortalte at dette ikke skjer. Men så viser tallene at det gjør det. Jeg blir sint, og jeg er fornærma.

Høye bølger slår inn mot fjæresteinene i strandkanten bak henne.

Stemmen blir hardere, det går litt fortere med ordene.

– Det er tungt å stå frem som varsler. Du blir ikke månedens ansatt av å si ifra om at noe er galt.

Hun mener seksuell trakassering er et lederansvar som noen ikke har tatt tak i.

– Dette viser at kronikken jeg skrev, var sårt tiltrengt. Denne debatten håper jeg ikke slutter før dette er på plass, sier Mortensen.

– Provoserende resultater

Bjørnar Skjæran (Ap) blar opp og ned over grafene i NRK-undersøkelsen, og tar et dypt drag fra magen.

– Dette viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre, kommenterer han stille.

Øyenbrynene trekker seg sammen.

– Dette er tall jeg blir provosert av. Tall som understreker hvor viktig jobben vi er i gang med er.

To uker etter at «feil kjønn om bord»-kronikken til Mortensen ble publisert, ble Skjæran utnevnt som fiskeri- og havminister.

Fra hans første dag som minister lå tematikken på hans bord.

«Dette går faen ikke an. Sånn kan vi ikke ha det», tenkte han.

Å skape en offentlig samtale var noe av det første og viktigste fiskeriministeren gjorde, mener han selv.

– Mitt budskap var veldig klart: Alle som har ansvar i næringen, må ta ansvar.

Fiskeriministeren mener det siste året har gitt noen milepæler det er viktig å ta med seg.

I august signerte flere organisasjoner, Sjøfartsdirektoratet og likestillings- og diskrimineringsforbundet under på en erklæring. Næringen skal kurses for å hindre seksuell trakassering. Og det er satt av penger til likestillingsfremmende tiltak.

Skjæran mener problemet er dem som ikke kan oppføre seg.

– Sjømatnæringen er en fantastisk næring, men vi må få ryddet bort forhold vi ikke skal ha i norsk arbeidsliv. Det skader omdømmet.

Men er kurs og penger veien å gå for å rydde opp?

Utfordringene i næringen er angrepet på feil måte, og slår derfor også feil ut, ifølge en som har fulgt det hele tett fra sidelinjen.

«Gammel gris»-stempelet

Fiskerinæringen var ikke forberedt på #metoo-oppgjøret som kom til dem i fjor, mener Erik Jenssen.

Han er journalist i fiskeriavisen Kyst og fjord, og har jobbet tett på næringen i syv år.

Metoo har det siste året vært altoverskyggende for fiskerinæringen.

Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sa på talerstolen til Fiskarlaget at de måtte ta tak i problemene innad, før mediene, politikere og befolkningen ville høre på de andre gode nyhetene i næringen.

Det finnes mange stereotypier om den typiske fiskeren, men de aller fleste er feil.

Du kan ikke skjære alle over en kam, peke på dem og si: «De trakasserer kvinner.».

– Jeg tror den jevne fisker er som alle andre. Det er mest ordentlige og hyggelige folk. Veldig mange er nok oppriktig indignert av å få «gammel gris»-stempelet, sier Jenssen.

Han beskriver håndteringen av #metoo som famlende og merkelig.

– Vi har en arbeidsmiljølov, vi har lover og regler mot trakassering av enhver sort i arbeidslivet. Det at fiskerinæringen skulle pålegges å lage ekstra tiltak, enten fra organisasjoner eller politisk hold, virker veldig påtatt og kunstig for mange.

I Norge skal vi oppføre oss, og det skal være unødvendig å ha et trakasseringsutvalg, sier Jenssen.

– Akkurat like tåpelig som å åpne en tipstelefon for fiskefusk: Det er ikke lov å stjele fisk, og hvis noen gjør det, finnes det nok av telefoner å ringe til, sier han.

Men - og det er et stort men:

#Metooo-bevegelsen kan ha gjort det vanskeligere for kvinner å få jobb som fisker, sier Jenssen.

– Det er rederier som sier: «Ja, det er viktig med rekruttering, men vet du hva? Akkurat jenter kan noen andre ta seg av. Vi tar ikke sjansen.».

Det er synd, for effekten av dette skulle bli det stikk motsatte, sier Jenssen.

Problemet er sosiale medier. Det så lett å dele og fortelle andre om hvordan du opplevde en situasjon, uten at den andre parten får mulighet til å fortelle sin side av saken.

Og nettopp sosiale medier ble viktig da #metoo-begrepet etablerte seg i verden og i Norge.

Twittermeldingen som endret verden

Det startet med at The New York Times 5. oktober 2017 publiserte en artikkel om Hollywood-produsent Harvey Weinstein.

Weinstein hadde i flere tiår betalt for å slippe unna anklager om seksuell trakassering.

Som en reaksjon på Weinstein-avsløringene postet skuespiller Alyssa Milano dette innlegget på Twitter 15. oktober:

Twitter-innlegget skapte et enormt engasjement verden over.

Flere tusen mennesker fortalte historier om seksuell trakassering og overgrep. I Sverige og USA ble det satt i gang granskinger og demonstrasjoner.

Skuespillere, svenske journalister og restaurantnæringen er blant dem som fikk egne opprop og emneknagger: #stilleføropptak, #deadline og #notonthemenu.

I Norge ble #metoo politisk ganske raskt.

I utgangen av 2017 skrev Dagens Næringsliv om varsler knyttet til Trond Giske, daværende nestleder i Arbeiderpartiet.

I slutten av desember ble han fritatt vervet som nestleder på ubestemt tid.

Flere mennesker i ulike roller måtte trekke seg eller slutte i jobben etter anklager om seksuell trakassering eller overgrep.

Sakene om anklagene mot Giske skapte stor debatt om medienes dekning av #metoo.

Og nettopp mediedekningen er et viktig stikkord i historien om emneknaggen.

Et viktig stikkord er også kjønnskamp.

Trump, feminisme og rettssikkerhet

Hva husker du fra 2017?

Stikkord forsker Anja Beate Sletteland kan gi deg er Trump, innskrenking av abortrettigheter, demonstrasjoner med «pussy hats», TV-serien «The Handmaid’s Tale» og feminisme, for å nevne noe.

Kjønnskampen var et sentralt tema dette året.

– I 2017 advarte FNs generalsekretær mot et globalt tilbakeslag for kvinners rettigheter. Feminismen ble stor, også i Norge.

Fra 2013, da det store feministiske opprøret startet i Norge på grunn av abortloven, og frem til 2017 hadde 8. mars blitt større enn 1. mai, sier hun.

– Provokasjonen knyttet til Trump lå i luften. Han var kjent under sin valgkamp for si at han, en mann med stjernestatus, kan «grab them by the pussy».

Trump viste et utbredt kvinneforakt, og kunne likevel vinne valget.

Og når det gjaldt #metoo var det enighet om én ting i Norge i 2017, sier Sletteland:

– Seksuell trakassering var ulovlig, og det var arbeidslivet sitt ansvar å rydde opp. Utover det var det uenighet om alt mulig.

Målet var å skape bevissthet rundt seksuell trakassering og overgrep, uansett hvor det skjedde og hvem det var som ble utsatt for trakassering.

I Norge var det mange konflikter knyttet til #metoo-begrepet da det kom, sier Sletteland:

Men også innad i Norden var det store forskjeller på hvordan man tolket begrepet, sier forskeren:

#Metoo i dag

Det er nå fem år siden #metoo-bevegelsen startet. Hvilke endringer har det ført til i samfunnet?

Det spørsmålet har Norstat stilt i en meningsmåling for NRK, og for første gang kan vi si noe om ettervirkningene av bevegelsen.

64 prosent av befolkningen mener den har ført til litt eller svært positive endringer. Det er flest i aldersgruppen 18–29 og 60–69 som mener dette.

18 prosent mener bevegelsen ikke har ført til betydelige endringer.

Men 16 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene mener #metoo har skapt negative endringer i samfunnet.

Forsker Sletteland mener #metoo har åpnet en dør som ikke lar seg lukke. Men hun mener likevel at mye gjenstår.

– Det som trengs er økt kunnskap og et systematisk fokus i arbeidslivet, i skolen og i andre institusjoner for å jobbe med forebygging, ikke bare håndtering av varsler.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen sier at hennes regjering skal bidra i kampen mot seksuell trakassering med full styrke.

– Det er derfor vi er i gang med en ny stortingsmelding om seksuell trakassering. Vi skal innføre ny politikk for å komme det til livs.

Det å sette i gang en bevegelse som #metoo, endre kulturen på en arbeidsplass eller si ifra om en ukultur er krevende.

Apekatter på jobb

Det er ennå kriker og kroker av arbeidslivet, og samfunnet generelt, der emneknaggen og de fem bokstavene fortsatt ikke har vært.

Og dit kommer kanskje #metoo snart. Eller om en stund, mener forskeren.

Susanne Mortensen, som startet det som ble #metoo-oppgjøret i fiskerinæringen, angrer ikke på at hun sa ifra.

Nå har hun hele fiskerinæringen, fiskebåter og lukten av fisk litt opp i halsen.

Mortensen skal ikke tilbake til havet. I hvert fall ikke ennå. Men hun håper at noe endrer seg.

– Først må man bytte ut alle maktpersoner i Fiskeri-Norge, det er jo bare menn. Bytte ut noen av dem med noen med kvinnelig teft. Vi kan starte der.

Hun var en gang stolt over jobben. Hun likte å legge til kai og se nye steder. Det var kult å være fisker.

Hun tenker litt, blir stille. Hun er ikke helt overbevist om at hun har forlatt havet for godt. Kanskje er hun tilbake om fem år, men da i en egen båt.

Enn så lenge blir hun på land. Til høsten skal hun studere juss. Frem til da går tiden til den nyfødte datteren.

– Jeg håper at vi om ti år kan se tilbake på dette og tenke at vi oppførte oss som apekatter på jobb. At vi kan snakke om gamle dager som gamle dager.