Ekkokamre – eller skyttergraver?
Guttepodkaster er i vinden. Debattklimaet hardner. Algoritmene som styrer hva vi ser, spisses. Slik påvirkes du på sosiale medier.
– Det er mange som liker å diskutere politikk på sosiale medier. Det er kjempebra, for vi trenger mer politisk engasjerte ungdommer.
Kai Kristiansen fra Senja skal stemme for første gang i år.
Det er Fremskrittspartiet (Frp) som ligger hans hjerte nærmest, og han er aktiv i ungdomspartiet i Troms.
Han har lagt merke til at høyre-politikk er populært på sosiale medier.
Og 18-åringen er ikke overrasket.
– Unge er opptatt av frihet til å kunne ta egne valg og frihet til å styre sin egen økonomi. Jeg vil ikke at staten skal bestemme hva jeg skal bruke pengene mine på.
Likevel opplever han et stadig hardere debattklima på nett.
Kai fortviler over at folk på TikTok beskylder partiet hans for å være mer ekstreme enn de er.
– Jeg ser veldig mange usaklige utsagn. Det er en ukultur.
NRK har sett på noen av kreftene som bevisst og ubevisst kan påvirke deg når du skal gjøre deg opp en mening, og hva du kan gjøre for å ikke bli lurt.
Bla deg gjennom:
(Denne artikkelen fortsetter på neste scroll)
I sosiale medier får vi meninger, holdninger og verdier rett i fleisen. Hele tiden.
Hvordan påvirker det hva vi mener?
NRK har undersøkt tre måter:
- Hvilke saker snakkes det om?
- Hvordan påvirker algoritmene hva vi mener?
- Skremmes noen fra å engasjere seg?
AgendasettingHvilke saker snakkes det om?
I Faktisk.no følger journalistene det politiske ordskiftet tett.
De deler inntrykket til Kai Kristiansen fra Senja om at økonomi er blitt et viktig tema.
Ifølge dem har politikk generelt fått mer plass på sosiale medier og i podkaster det siste året.
Det har drevet frem en ny type profiler, som gjerne henvender seg til et mannlig og relativt ungt publikum: Politikk-influenseren.
Som «Gutta» på YouTube og podkasteren Wolfgang Wee.
I episoder, som kan vare lenge, snakker de med politikere, forskere og andre folk med sterke meninger. Så klippes korte snutter ut til sosiale medier.
– De fleste ser kanskje bare ti sekunder med et sterkt og oppsiktsvekkende utsagn, og så må de forholde seg til det, helt uten kontekst.
Spredningen av de spissede budskapene skjer i stor grad på TikTok.
Lokalvalget i 2023 ble det første TikTok-valget.
Fpu-leder Simen Velle vant både TikTok-brukerne og velgerne i skolevalget gjennom sosiale medier.
Kari Steen-Johnsen ved institutt for samfunnsforskning har undersøkt hva lederne for ungdomspartiene postet på TikTok i valgkampen det året.
Og funnet overrasket henne.
Forskerne trodde høyresiden snakket mest om guttas vilkår og kulturkamp.
Men de snakker mer om økonomi, skatt, politikere som sløser – og individets frihet.
– De greide å skape en tydelig fortelling som jeg tror ble en viktig påvirkning på unge.
Simen Velle henvendte seg direkte til enkeltmennesket, og det var kraftfull kommunikasjon, mener forskeren.
– Det handlet om meg, ikke om noe vagt, som å ta vare på velferdsstaten. Venstresiden greide ikke å gjøre budskapet sitt til en tydelig fortelling.
– Sosiale medier kan utgjøre en slags påkobling til politikken og til politikere gjennom at det oppstår et nettverk mellom politikere og velgere.
Kan Velles TikTok-suksess ha æren for at unge menn strømmer til høyre?
Ikke alene, mener redaktør Danby Choi.
– Vi snakker mye nå om at det er sånn guttastemning, og at menn dominerer i offentligheten.
Vi kaller det for ekkokamre, og sier at det er farlige tendenser som vokser frem, mener Choi.
– Men det er åpenbart at høyresidemannepodkaster vokser frem fordi redaktørstyrte medier ikke gjør jobben sin.
Han spør seg om offentligheten har snakket for mye om kvinners utfordringer de siste tiårene.
– Vi har i alle fall snakket mindre om at menn omkommer oftere i arbeidsulykker og selvmord, at de scorer høyere på kriminalitet og rus, og at de er overrepresentert i fengsel og blant ufrivillig barnløse.
Men nye medier og profiler har gitt også disse temaene en plass i offentligheten, mener Choi.
– Jeg tror redaktørstyrte medier oftere må brette opp ermene og ta konkurransen mot podkaster som Wolfgang Wee, og ikke bare kritisere at de finnes.
«Gutta» selv er enige med Subjekt-redaktøren.
Den populære YouTube-kanalen består av Oskar Westerlin, Snorre Klanderud, Henrik Viken og Sebastian Brevik.
– Redaktørstyrte medier undervurderer hele tiden unge menn. Vi opplever at unge er langt mer samfunnsengasjerte enn de får «cred» for.
Det sier Jørgen Fjeldberg, venn og talsperson for «Gutta».
– Vi skjønner godt at de heller søker noen som spiller på deres hjemmebane enn noen som ugleser dem.
Algoritmestyring:Hvordan påvirker algoritmene hva vi mener?
På sosiale medier får du mer av innholdet du liker.
Og uansett hvem som står bak innholdet og hvilke hensikter de har, fungerer påvirkningen på samme måte.
Men er det kun unge menn på høyresiden som lever i digitale ekkokamre?
Har alle andre en åpen og fri samtale om demokratiet i «den virkelige verden»?
Nei, mener spesialrådgiver hos Forsvarets forskningsinstitutt, Eskil Sivertsen.
– Vi lever ikke lengre på internett, vi lever i internett, sier han.
– Vi har ikke ett offentlig rom lenger. Vi sitter egentlig alle i individuelt tilpassede digitale rom, sier han.
Og disse små, digitale rommene styres av noen få private teknologiselskaper som opererer fritt, sier Sivertsen.
– Gjennom algoritmer bestemmer de hva vi får se og ikke får se. De bestemmer hvilke stemmer som blir forsterket og hvilke som blir undertrykt.
Mange tror at de ikke blir påvirket av algoritmenes kraft.
– Men vår måte å vurdere informasjon på er preget av kognitive snarveier, ubevisste tanker og subjektive følelser, sier Sivertsen.
Med andre ord:
Vi er ikke så gode til å analysere ting objektivt som vi kanskje tror.
Vi har et ubevisst behov for å få bekreftet det vi tror, håper og føler er sant.
– Hvis du ser noe og tenker: Åh, det er så typisk at akkurat den eller den sier noe så teit eller gjøre noe så forferdelig, da er det «bekreftelsesbiaset» som slår inn.
Dét kan svekke vår kritiske sans.
– Du har ingen motivasjon for å faktasjekke noe som passer godt med det du tror. Du har dessuten mye lavere terskel for å dele det videre.
Derfor er ikke plattformene vi i dag «lever i» egnet for offentlig debatt, mener Sivertsen.
– De er bygd for engasjement og oppmerksomhet – ikke sannhet. Det har gjort noe med samfunnet på et mye dypere plan enn vi har tatt inn over oss.
Hardere debattklima:Skremmes noen fra å engasjere seg?
– Politikken er avhengig av at ulike posisjoner er tydelige.
Likevel mener hun at polarisering av debatten kan skape problemer:
- Hvis debatten blir for skarp og oppleves håpløs.
- Hvis argumenter fordreies slik at det påvirker kunnskapsgrunnlaget vårt.
– Det kan få noen til å trekke seg tilbake fra ordskiftet, og også fra politikk i det hele tatt.
1 av 2 syns at det ofte eller av og til er ubehagelig å diskutere politikk med noen de er uenige med, ifølge en undersøkelse fra Norstat, gjort for NRK.
Undersøkelsen er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg på 1039 personer.
Det er flere kvinner enn menn som ofte opplever det som ubehagelig, viser undersøkelsen.
Mens 10 prosent av kvinner svarer dette, svarer bare 5 prosent av mennene det samme.
Kari Steen-Johnsen tror ikke unge i Norge kun lever i sine digitale ekkokamre.
– Vi ser at det er mange koblinger mellom de ulike sidene av politikken, også på sosiale medier. Det foregår masse diskusjon på tvers.
Kanskje er det heller skyttergraver vi befinner oss i?
– Hvis du deltar i hard debatt på nett, sitter du på et vis i et ekkokammer, sier Steen-Johnsen.
Men kammeret er ikke lukket inne i seg selv. Det skjer gjerne kraftfulle meningsutvekslinger med den andre siden, forklarer forskeren.
I ryggen har du en heiagjeng, og slik forsterkes troen din på det du allerede mener er sant.
– Resultatet er uansett en form for polarisering av debatten, sier Steen-Johnsen.
Kai Kristiansen er ikke redd for å bli kansellert.
Men han passer på hva han skriver på nett.
Han kjenner seg igjen i beskrivelsen av sosiale medier som en skyttergrav.
– Når jeg kommenterer på ting, får jeg mange usaklige tilbakemeldinger. Jeg blir kalt rasist og slikt, som er typiske anklager mot Frp. Det stemmer jo ikke i det hele tatt.
– Jeg kan bli provosert av enkelte kommentarer. Da får jeg kanskje lyst til å skrive noe tilbake. Men jeg må liksom ikke synke like dypt sjøl.
I hjembygda på Senja har han flere venner i AUF, og diskuterer ofte politikk med folk som har andre meninger enn han.
Han synes det er synd at noen synes det er ubehagelig.
Det var nemlig slik Kristiansen fant partiet som føltes riktig for han. Ved å snakke med andre, og å lese alle partiers partiprogram.
- Men du kan også ta valgomaten. Det fungerer også veldig godt. Finn det partiet som passer deg best, og bruk stemmeretten din, oppfordrer 18-åringen.
Takk for at du leste helt hit!
NRK har undersøkt noen av de åpne og skjulte kreftene som former og påvirker din politiske identitet og dine meninger.
Les mer om hvordan du blir påvirket: