Vil ha bærekraftig gruvedrift i nord

Elbiler, mobiltelefoner og ny elektronikk gjør at behovet for mineraler stadig øker. Fylkesråd vil satse på grønn gruvedrift i nord.

Brønnøy Kalk - Akselberg dagbrudd

Brønnøy Kalk AS produserer årlig ca. 2 millioner tonn kalk og er en viktig hjørnestein i Brønnøy kommune.

– Det grønne skiftet krever at vi henter ut verdifulle mineraler i nærområdene.

Det sier fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, Linda Helen Haukland.

Elbiler, mobiler og ny elektronikk fører til at behovet for mineraler øker i hele verden.

Både velkjente og sjeldne metaller er viktige i det som kalles for «de grønne skiftet», sier Haukland. Hun vil satse på utvinning av mineraler i nord.

– Forurensende

– Historisk sett har gruvedrift vært forurensende. Det har gitt få verdier tilbake til lokalsamfunnet, sier hun.

fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune, Linda Helen Haukland.

Fylkesrådet for plan og næring i Nordland, Linda Helen Haukland, har foreslått en flernasjonal mineralstrategi for Nordkalotten. Det er det arktiske området av Norge, Sverige, Finland og de nordvestre delene av Russland.

Foto: Frank Nygård / NRK

Haukland vil slutte seg til det kanadiske programmet, Towards Sustainable Mining. Programmet går blant annet ut på at gruvedrift i større grad må forankres lokalt.

Det betyr økt hensyn til samiske interesser, miljø og lokal verdiskapning. Hun ønsker tiltak som fører verdiene fra nordiske fjell tilbake til dem som bor der.

For norske fjell er fulle av verdifulle mineraler:

Olivin

Olivin er viktig for det grønne skiftet. I Norge finnes noen av de største forekomstene i verden

Kobber

Kobber er trolig det første metallet mennesker tok i bruk til redskap og våpen. Kobber har blitt utvunnet og bearbeidet i mer enn 6000 år. Kobber har vært viktig i industrialiseringen av Norge.

Apatitt

Apatitt er et viktig mineral. Apatitt brukes til å produsere fosfat, som er en vesentlig bestanddel i kunstgjødsel.

Grafitt

Grafitt er et vanlig industrimineral i Norge, som blir utvunnet på Senja i Troms. Grafitt er et svært mykt mineral med svart farge og strek.

Spodumen

Spodumen er en viktig kilde til litium som brukes i mobiltelefoner og litiumbatterier. En viktig kilde finnes i Atacama-ørkenen i Chile. I Norge finner vi dette mineralet i en forekomst i Meløy i Nordland.

Titanoksyd lages fra mineralet ilmenitt

Ilmenitt er et mineral som blant annet utvinnes i Telnes i Rogaland. Norge er en av de største ilmenittprodusentene i verden. Titanoksid som du finner i softice og tannkrem, produseres fra ilmenitt.

Kvarts

Kvarts er ett av de mest vanlige mineralene i jordskorpa. Et industrimineral til bruk i glass, optiske fibre, solcelle-, stål-, kosmetikk- og smykkeindustri. Elkem i Tana utvinner kvartsitt, som finnes i de fleste mobiltelefonene i verden.

– Norge må se over grensene til Sverige og Finland, sier Haukland.

Verdens største underjordiske jernmalmgruve ligger i Kiruna. Nord-Finland har Europas største gullgruve.

Kittilä gullgruve i Nord-Finland

Kittilä gruver nord i Finland er Europas største gullprodusent. En mobil inneholder cirka 40 ulike mineraler, inkludert gull. I 2019 ble det solgt om lag 1.52 milliarder mobiler.

Foto: Wikimedia Commons

EU i siget

– Markedet i Europa er sulteforet på slike verdifulle stoffer.

Det sier Håvard Gautneb, forsker i Norges Geologiske Undersøkelser.

EU produserer kun en prosent av eget behov. Samtidig forbruker unionen rundt 20 prosent av alle mineralene på verdensmarkedet, sier han.

– Skal verden inn i det grønne skiftet, er vi avhengige av mineraler og metaller. Både de mer alminnelige og de veldig sjeldne, sier Gautneb.

Mineralbehov gjennom 300 år

Dette viser vår avhengighet av metall og mineraler gjennom de siste 300 årene. Behovet for flere og mer sjeldne stoffer øker betydelig.

Foto: Norges geologiske undersøkelser / NGU

Sårbart marked

– Det er noen få nasjoner i verden som utvinner de nye og sjeldne mineralene på verdensmarkedet. Det skaper stor sårbarhet, sier forskeren.

For Kina dominerer store deler av markedet.

– Derfor har EU satt problemstillingen på dagsorden, sier han.

En stopp i leveransene av viktige metaller til kommunikasjon-, datateknologi eller energiproduksjon kan føre til en svært uheldig geopolitisk ubalanse på kloden, sier Gautneb.

Tar gjerne en frisk debatt

– Vi deltar gjerne i diskusjonen om gruvedrift.

Det sier leder i Naturvernforbundets, Silje Ask Lundberg.

– Norge er rikt og kunne hatt langt strengere miljøkrav. For både avgangsmasser, type drift og deponi, sier hun.

Silje Ask Lundberg, Naturvernforbundet

Naturvernforbundets leder tar gjerne en frisk debatt om fremtidig gruvedrift. – Gruvenæringa argumenterer med at det ikke er gode arbeidsforhold i Kongo, derfor må vi heller drive hjemme. Men uakseptable forhold i Afrika eller Latin-Amerika er ikke noe argument for at vi skal gjøre en dårlig jobb her til lands.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Lundberg mener nyere mineralstrategier har fått et finere språk. Men hun ønsker endringer i praksis.

– Man må minimere inngrep og bruke mindre giftige kjemikalier av hensyn til naturen, sier hun.

Forbud mot sjødeponi

– Dette handler ikke om at vi ikke vil ha gruvedrift i nærmiljøet, men om at gruvedrift ødelegger verdifull natur, fortsetter hun.

Hun ønsker ei gruvenæring fri for avfall og utvidet gjenbruk fordi mineraler ikke er i et sirkulært kretsløp. Naturvernforbundet vil også ha et forbud mot sjødeponi.

– Norge kan skjerpe seg betydelig. Det er gjort en slett jobb her til lands så langt, mener hun.