Frykter for sjøfugl i Barentshavet

– Vi får stadig mer kunnskap om miljøet i Barentshavet. Felles for mye av den nye kunnskapen er at vi ser at havarealene i Barentshavet er viktigere enn vi tidligere trodde for mange arter, hele året.

Det sier Evy Jørgensen, avdelingsdirektør ved Norsk Polarinstitutt.

Nye områder

I vår trosset regjeringen rådene fra egne miljøeksperter. Grensen for oljeaktivitet – den såkalte politiske iskanten – ble satt til der det er 15 prosent sjanse for is.

Kort tid etter at Stortinget vedtok den nye grensen foreslo regjeringen å åpne 125 nye blokker i Barentshavet og 11 blokker i Norskehavet for oljevirksomhet.

Flere av de nye blokkene ligger tett på den nye iskanten.

Olje og- energidirektoratet mener at det er i de utlyste områdene det er størst sannsynlighet for å gjøre nye, store funn.

– Utforskning i disse områdene er avgjørende for å opprettholde produksjons- og aktivitetsnivået på norsk sokkel over tid.

Det skriver Direktoratet i høringsbrevet om det skal åpnes for oljeleting i de nye områdene.

Uhell vil være alvorlig

Hallvard Strøm forsker på sjøfugl ved Norsk Polarinstitutt. Av de 60 sjøfuglartene vi har, er rundt 40 prosent av dem rødlistet og truet, sier han.

– Det gjør jo bestanden enda mer sårbar for uhell. Får du et uhell i Barentshavet, så kan det for noen av artene bli veldig alvorlig, sier han.

Barentshavet grenser mot fastlandet til Norge og Russland i nord. Det avgrenses av den norske øygruppa Svalbard og de russiske øyene som heter Frans Josefs land.

– Lundefugl på Vestlandet trekker opp til Barentshavet etter hekkesesongen. Den kritisk truede fuglen lomvi tilbringer høsten, vinteren, og våren der. De tar med seg ungene sine, så det er også et oppvekstområde for ungene, sier han.

Lomvi fra Bjørnøya, Jan Mayen, og Storbritannia samles i Barentshavet.

– De områdene som sjøfuglene bruker, de overlapper med de områdene som er interessante for petroleumsaktivitet, sier han.

Bor ved iskantsonen året rundt

Iskanten er området nord i Barentshavet hvor isen som flyter i Arktis tar slutt. Hvor iskanten ligger varierer med årstid, vær og vind.

Sør for iskanten ligger et belte med plankton og alger, som er grunnlaget for nesten alt liv i Arktis.

– Ismåken lever ved iskantsonen hele året. Polarlomvien bruker iskanten særlig om våren og sommeren for å finne mat, sier fugleforskeren.

Fugleforskeren mener man løper en risiko for sjøfuglene ved å tillate oljevirksomhet i Barentshavet, og ved iskanten.

– Vår rolle er å skaffe til veie kunnskap om naturmiljøet i Barentshavet. Så er det opp til politikerne, og folket å bestemme om vi er villig til å ta den risikoen, sier fugleforskeren.

Ny metode

Det har tatt tid å finne ut av hvordan sjøfuglene bruker Barentshavet, og området rundt iskanten. Det har forskerne gjort ved å montere loggere på foten til fuglene som sporer aktiviteten.

– Det har revolusjonert vår forståelse av hvordan sjøfuglene bruker havet, sier han.

Det tar ett år å få inn data, og forskerne er avhengig av å se det samme mønsteret over flere år, og hos mange nok fugler.

– Sjøfuglene spiser fisk som lodde, sild og tobis i Barentshavet. Iskanten er attraktiv på grunn av den produksjonen av mat du får gjennom våren og sommeren.

Høring

Høringsfristen gikk ut 28. august. I en høring blir relevante organisasjoner invitert til å komme med innspill til et forslag.

Etter at Olje- og energidirektoratet har vurdert innspillene, vil de lyse ut konsesjoner, også kalt tillatelser, i løpet av høsten 2020.