Hopp til innhold

Regjeringen vil opprette en havmiljølov

Den nye loven skal bygge på naturmangfoldsloven. Den gjør det mulig å verne havområder til 200 nautiske mil fra land.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

STYRER SKUTA: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran deltar på FNs havkonferanse.

Foto: Anne Skifjeld / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Naturmangfoldloven gir anledning til vern av natur på havbunnen og i vannsøylen innenfor den norske territorialgrensen 12 nautiske mil. Norge forvalter havområder ut til 200 nautiske mil.

Det har ikke vært mulig å opprette verneområder utenfor den norske territorialgrensen.

Den nye havmiljøloven endrer dette. Nå kan regjeringen etablere verneområder ut til 200 nautiske mil.

Når vi har fått på plass loven kan vi etablere vern i alt av havet Norge forvalter, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Han sitter på en båt i Lisboa. Som klima- og miljøminister er han delegasjonsleder for Norge på FNs havkonferanse.

– Dette henger nøye sammen med det Norge og FN vil. Vi må bli flinkere til å forvalte havet på en bærekraftig måte.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

HAV: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran på en brygge i Lisboa.

Foto: Anne Skifjeld / NRK

Mer enn 20 stats- og regjeringssjefer, tusenvis av unge mennesker, næringslivsledere, forskere og sivilsamfunnsrepresentanter deltar på konferansen. Målet er å presentere nye, dristige og innovative løsninger for å effektivt møte utfordringene havet står overfor.

Med den nye loven får vi et nytt verktøy som vi kan bruke i bærekraftig forvaltning av havområdene våre. Vi skal både ta vare på havet og ta i bruk havet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Skjæran, sier til NRK at også nybrottsarbeidet med å lage næringsplaner har begynt.

Norge har mye å bidra med på havforvaltning. Vi har klart å finne en god balanse mellom bærekraftig bruk og vern. For eksempel er rundt halvparten av havområdene våre allerede i dag beskyttet gjennom tiltak i fiskeriforvaltningen, sier Skjæran.

Harald Hansen i WWF

LOVENDE: Harald Hansen i WWF deltar som observatør på havkonferansen. Hans synes regjeringens lovforslag er lovende.

Foto: Anne Skifjeld / NRK

Ønsket endring

Den nye loven har blitt ønsket av miljøbevegelsen lenge. Harald Hansen, seniorrådgiver, bærekraftig hav, WWF Norge er glad for at regjeringa vil gjøre denne endringen.

– Det er veldig positivt at Norge endelig får tettet dette store og flaue i norsk lovgivning.

Han forventer at regjeringen bruker denne loven til å etablere mer vern i norske havområder, men de ønsker og å få på plass arealplanlegging for marine havområder.

– Når man får inn alle disse nye næringene, som havvind og gruvedrift på havbunnen, så er det viktig at man ser på helheten, sier Hansen.

Både MDG og SV applauderer regjeringens lovforslag.

Dette er lovende nyheter, jeg er glad for at Barth Eide kommer på banen her, sier miljøpolitisk talsperson i SV Lars Haltbrekken.

Dette må bety at vi utarbeider et langt strengere naturvern til havs. Det tok åtte lange år å lage naturmangfoldloven, jeg håper at Barth Eide klarer å levere raskt og i tråd med det havkrisen krever av oss, sier partileder i MDG Une Bastholm.

NRK forklarer

Hvordan står det til med havet?

Hvordan står det til med havet?

Havet og klima

Havet tar opp omtrent en fjerdedel av all CO2 menneskene slipper ut i atmosfæren. Uten dette ville temperaturen allerede ha steget mer enn to grader siden førindustriell tid. 

Men opptaket av CO2 gjør havet surere. Det kan skade økosystemene i havet. Havforsuring vil kunne ha stor effekt på økosystemene i havet hvis utslippene fortsetter slik de gjør nå.

Hvordan står det til med havet?

Havet og pH

PH-en i havoverflaten er det laveste på 26 000 år. Når pH-en i havet synker, synker også havets kapasiteten til å ta opp CO₂ fra atmosfæren.

Rundt 23 prosent av de årlige menneskeskapte utslippene av CO₂ absorberes av havet. Det gjør havet surere. Dermed trues dyrelivet og økosystemene.

Hvordan står det til med havet?

Havet og økonomien

Havøkonomien er blant de raskest voksende i verden, og gir mange fordeler til mange sektorer som har stor økonomisk verdi, slik som fiskerier, transport, bioteknologi og energiproduksjon og flere.

Globalt er markedsverdien av marine og kystnære ressurser og industrier anslått til 3 trillioner dollar hvert år eller omtrent 5 prosent av det globale bruttonasjonalproduktet.

Hvordan står det til med havet?

havet og forurensing

Hvert år blir ender rundt 11 millioner tonn med plast i havet, og koster verden rundt 12 milliarder dollar i økonomiske kostnader, som inkluderer oppryddingsarbeid, tap i fiskeindustrien og andre industrier.

Rundt 80 prosent av maritimt- og kystforurensing kommer fra land, og inkluderer landbruksavrenning, plantevernmidler, plast og urenset kloakk.

89 prosent av plastavfall som blir funnet på havets bunn er engangsplast, som plastposer. Mer enn 800 arter blir påvirket av havplast, gjennom inntak, forvikling og endring av habitat. Hvert år blir mer enn én million havfugler, og 100 000 pattedyr drept av plastrester.

Hvordan står det til med havet?

Havet og oppvarming

I 2021 var temperaturene i havet de høyeste som er registrert. De oversteg 2020 med et sted mellom 9 og 14 zettajoule.

Ett halvt zettajoule tilsvarer omtrent det årlige forbruket av energi i hele verden.

Varmen trenger stadig dypere ned i havet. Store deler av verdens hav opplevde minst én sterk hetebølge i løpet av fjoråret.

Korallrevene er spesielt sårbare. Det er ventet at 70–80 prosent av dem forsvinner ved en oppvarming på 1,5 grader. Ved 2 grader vil over 99 prosent forsvinne.

Hvordan står det til med havet?

Havet stiger

Havet stiger hurtigere enn noen gang. De siste åtte årene med 4,5 millimeter per år. Havstigningen skyldes hovedsakelig smeltevann fra is i Arktis og fra isbreer. 

Verdens isbreer har i gjennomsnitt blitt 33,5 meter lavere siden 1950. 76 prosent av denne isen har forsvunnet etter 1980.

– Havkrise

Mennesker fra hele verden er denne uken samlet i Lisboa, for å delta på havkonferansen. Det er andre gang den arrangeres.

FNs generalsekretær Antonio Guterres

KRISE: FNs generalsekretær åpnet i dag FNs havkonferanse i sin hjemby Lisboa. Han kaller situasjonen i havet for en krise.

Foto: Mary Altaffer / AP

På åpningsinnlegget kaller FNs generalsekretær António Guterres det for en havkrise.

Havet knyttet oss alle sammen. I dag møter vi det jeg vil kalle en havkrise.

Havnivået stiger, havet bli surere, korallrev bleknes, og det havner flere millioner tonn plastikk havnet i havet hvert år.

Det dreper livet i havet, og ødelegger samfunn som er avhengig av fiske og turisme.

Sist FN holdt havkonferanse var for fem år siden. Guterres sier at det har blitt gjort store framsteg siden den gang.

Jeg er glad for å si at det har vært framsteg for å lage juridisk bindende avtaler for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

Det er nå bred forståelse at ved å beskytte havet, handler vi for å møte klimakrisen.

I dag ble Aker-eier Kjell Inge Røkke formelt utnevnt til spesialutsending for havindustridata i FNs «Ocean Decade» på havkonferansen i Lisboa.

Han blir med i deres tiårige program for å bedre forholdene i havet.

Røkke trekker at tilgjengeligheten av havdata for forskere kommer til å bli et viktig fokus for han i vervet.

Innen utgangen av dette tiåret skal vi frigjøre det som er tilgjengelig av historisk data og samtidsdata.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger