Regjeringen vil opprette en havmiljølov

Naturmangfoldloven gir anledning til vern av natur på havbunnen og i vannsøylen innenfor den norske territorialgrensen 12 nautiske mil. Norge forvalter havområder ut til 200 nautiske mil.

Det har ikke vært mulig å opprette verneområder utenfor den norske territorialgrensen.

Den nye havmiljøloven endrer dette. Nå kan regjeringen etablere verneområder ut til 200 nautiske mil.

– Når vi har fått på plass loven kan vi etablere vern i alt av havet Norge forvalter, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Han sitter på en båt i Lisboa. Som klima- og miljøminister er han delegasjonsleder for Norge på FNs havkonferanse.

– Dette henger nøye sammen med det Norge og FN vil. Vi må bli flinkere til å forvalte havet på en bærekraftig måte.

Mer enn 20 stats- og regjeringssjefer, tusenvis av unge mennesker, næringslivsledere, forskere og sivilsamfunnsrepresentanter deltar på konferansen. Målet er å presentere nye, dristige og innovative løsninger for å effektivt møte utfordringene havet står overfor.

– Med den nye loven får vi et nytt verktøy som vi kan bruke i bærekraftig forvaltning av havområdene våre. Vi skal både ta vare på havet og ta i bruk havet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Skjæran, sier til NRK at også nybrottsarbeidet med å lage næringsplaner har begynt.

– Norge har mye å bidra med på havforvaltning. Vi har klart å finne en god balanse mellom bærekraftig bruk og vern. For eksempel er rundt halvparten av havområdene våre allerede i dag beskyttet gjennom tiltak i fiskeriforvaltningen, sier Skjæran.

Ønsket endring

Den nye loven har blitt ønsket av miljøbevegelsen lenge. Harald Hansen, seniorrådgiver, bærekraftig hav, WWF Norge er glad for at regjeringa vil gjøre denne endringen.

– Det er veldig positivt at Norge endelig får tettet dette store og flaue i norsk lovgivning.

Han forventer at regjeringen bruker denne loven til å etablere mer vern i norske havområder, men de ønsker og å få på plass arealplanlegging for marine havområder.

– Når man får inn alle disse nye næringene, som havvind og gruvedrift på havbunnen, så er det viktig at man ser på helheten, sier Hansen.

Både MDG og SV applauderer regjeringens lovforslag.

– Dette er lovende nyheter, jeg er glad for at Barth Eide kommer på banen her, sier miljøpolitisk talsperson i SV Lars Haltbrekken.

– Dette må bety at vi utarbeider et langt strengere naturvern til havs. Det tok åtte lange år å lage naturmangfoldloven, jeg håper at Barth Eide klarer å levere raskt og i tråd med det havkrisen krever av oss, sier partileder i MDG Une Bastholm.

– Havkrise

Mennesker fra hele verden er denne uken samlet i Lisboa, for å delta på havkonferansen. Det er andre gang den arrangeres.

På åpningsinnlegget kaller FNs generalsekretær António Guterres det for en havkrise.

– Havet knyttet oss alle sammen. I dag møter vi det jeg vil kalle en havkrise.

Havnivået stiger, havet bli surere, korallrev bleknes, og det havner flere millioner tonn plastikk havnet i havet hvert år.

– Det dreper livet i havet, og ødelegger samfunn som er avhengig av fiske og turisme.

Sist FN holdt havkonferanse var for fem år siden. Guterres sier at det har blitt gjort store framsteg siden den gang.

– Jeg er glad for å si at det har vært framsteg for å lage juridisk bindende avtaler for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

– Det er nå bred forståelse at ved å beskytte havet, handler vi for å møte klimakrisen.

I dag ble Aker-eier Kjell Inge Røkke formelt utnevnt til spesialutsending for havindustridata i FNs «Ocean Decade» på havkonferansen i Lisboa.

Han blir med i deres tiårige program for å bedre forholdene i havet.

Røkke trekker at tilgjengeligheten av havdata for forskere kommer til å bli et viktig fokus for han i vervet.

– Innen utgangen av dette tiåret skal vi frigjøre det som er tilgjengelig av historisk data og samtidsdata.