Vardø kommune mener at radaranleggene nært sentrum av byen er Norges heteste krigsmål, og mange i forsvarskommunen er bekymret.
Russiske kampfly har simulert angrep på radaranleggene minst to ganger de siste årene. Russland har nemlig sine aller viktigste militære baser på Kola-halvøya like i nærheten, og myndighetene i landet ser på den nye radaren som en direkte trussel mot sin militære virksomhet.
Ifølge Vardø kommune er det bare tilfluktsrom til 150 personer i byen med vel 2000 innbyggere.
Nå er en ny radar under bygging.
– Jeg er redd for alt. Vi bor så nært Russland, og det de holder på med nå er ren krigføring mot hverandre. Det er en trussel mot byen rett og slett. Det er helt forferdelig, sa Stig Nilsen til NRK, da denne byggingen ble omtalt i starten av mai.
– Velbegrunnet bekymring
Oberstløytnant i Hæren og forsker ved Forsvarets høgskole Tormod Heier, sier til NRK at lokalpolitikerne i Vardø har en velbegrunnet bekymring.
– Det er ikke unaturlig å anta at Vardø er et høyverdig mål, sett med russiske øyne.
– Befolkningen der blir preget av de øvelsene som blir utført fra Russland sin side. Og det skaper en bekymring som er med på å øke det politiske presset i mot regjeringen i Oslo, sier Heier.
Russiske myndigheter har sagt at de vil komme med nye tiltak i forhold til Globus-systemet som nå er under oppgradering.
Foto: Bård WormdalPurret på svar
Ordfører i Vardø, Ørjan Jensen (MDG), mener at det må tas tak i sikkerheten og beredskapen, blant annet i forhold til tilfluktsrom og muligheter for evakuering av sivilbefolkningen.
– Vi ønsker at Forsvaret skal bedre sikkerheten og beredskapen før, under og etter en hendelse, sier Jensen.
For over et år siden tok formannskapet i Vardø opp sikkerheten til innbyggerne i byen i et møte med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Lokalpolitikerne kom også med et krav om at det bør være større positive lokale ringvirkninger for Vardø i forbindelse med etteretningsanlegget.
Kommunen sier de fortsatt ikke har fått svar fra departementet, og purret nylig på dette i et brev til Bakke-Jensen.
Her heter det at «det er ingen sikkerhet eller beredskap rundt de militære forsvarsanleggene, på tross av anleggenes plassering midt i lokal bebyggelse.»
– Hvordan vet dere at det ikke er noen sikkerhet eller beredskap rundt anleggene?
– Det er det vi vet, kan observere - det er den kjennskapen vi har, sier Ørjan Jensen.
I begynnelsen av mai kom "Ocean Freedom" direkte fra USA til Vardø med deler til den nye etterretningsradaren under tre mil fra grensa til Russland.
Foto: Bård WormdalOrdføreren i Vardø viser til Genèvekonvensjonene, der det er formulert et krav om å unngå militære mål nær befolkede områder, og også krav om forhåndsregler for å beskytte sivilbefolkningen.
Ordfører Ørjan Jensen er ikke fornøyd med dialogen med departementet.
– Hvorfor de ikke har svart, må nesten Forsvarsdepartementet svare på. Jeg tenker at kommunikasjon må bli bedre i framtiden, sier Ørjan Jensen.
Det har ikke vært mulig å få et intervju med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om saken.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVil vente med svar
NRK har bedt om et intervju med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet Marita Isaksen Wangberg skriver imidlertid at «du hører fra oss når brevet ( fra kommunen, red. anm.) er besvart.»
Distriktsjef for Øst-Finnmark sivilforsvarsdistrikt, Terje Meyer, er ikke fornøyd med tilfluktsrommene i Vardø.
– Tilstandene til de offentlige og private tilfluktsrommene er varierende i Vardø. Noen, som tilfluktsrommet på Vardø Hotell, holder god standard, mens andre ikke gjør det, sier Terje Meyer.
Distriktsjef for Øst-Finnmark sivilforsvarsdistrikt Terje Meyer sier at det er varierende standard på tilfluktsrom i Vardø.
Foto: Kai Myhre / DSB Norge– Må sikre fortsatt oppslutning om Forsvaret
Heller ikke ordfører Toralf Heimdal i forsvarskommunen Bardu i Troms er fornøyd med beredskapen i sin kommune. Også Bardu mangler tilfluktsrom.
– Bomberommene er fra den kalde krigen, og det er mangel på utstyr, sier Heimdal.
Ordførereren i Bardu etterlyser også planer for en eventuell evakuering som vil kunne fungere i en krisesituasjon.
Vardø kommune er det bare tilfluktsrom til 150 personer i byen med vel 2000 innbyggere. Nå er en ny radar under bygging.
Foto: Ida Louise Rostad / NRK– Må sikre fortsatt oppslutning om Forsvaret
Vardø kommune mener at det er ekstremt viktig at Forsvaret forstår sin rolle i samfunnet for å sikre fortsatt oppslutning om Forsvaret.
Den politiske ledelsen i Vardø mener at Forsvaret i større grad må bidra til aksept og oppslutning ved også å ta ansvar for næringsutvikling.
I brevet til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hevder forsvarskommunen at de går glipp av 400 til 600 millioner i tapte inntekter på grunn av Forsvarets nei til vindkraftprosjekter.
Vardø krever derfor omlag 100 millioner kroner til forskjellige næringstiltak i kommunen, samt flere stillinger i Forsvaret. Vardø kommune hadde i fjor en nedgang i folketallet på 2,5 prosent.
