Ukraina var en vekker – nå sjekker de alle bomberom i Vardø

– Folk får med seg trusler fra den russiske presidenten og uttalelser fra eksperter på TV, så det er klart lokalbefolkningen er mer bekymret. Vi får spørsmål om både jodtabletter og tilfluktsrom, sier Ørjan Jensen, ordfører i Vardø.

Byen ligger på en liten øy, knyttet til fastlandet med en sårbar undersjøisk tunnel.

På toppen av øya troner enorme kupler: Radaranleggene som Norge og USA står bak i fellesskap. Radarene har provosert russerne, som har simulert flyangrep mot anlegget i både 2017 og 2018.

Etter invasjonen i Ukraina fikk kommunen en vekker.

Nå går de gjennom alle beredskapslagre, rydder bomberom, skaffer oversikt og lager evakueringsplan.

Vil roe ned folk

– Det er viktig for oss å vise at vi er på ballen og at vi iverksetter det vi kan av tiltak lokalt for å håndtere situasjonen, sier Jensen.

– Du er ikke redd for å skape unødvendig uro?

– Nei, vårt mål er å vise innbyggerne at vi har situasjonen under overvåkning og at vi iverksetter det vi kan av lokale tiltak nettopp for å roe ned dem som eventuelt er bekymret. Og vi vet at det er en del som er bekymret.

Mandag hadde kommunen et møte for å gjøre opp status. Da så de at de verken hadde full oversikt over tilfluktsrom eller en god plan for å evakuere øya.

Krav til alle bygninger

Denne uka har teknisk sjef Alonza Garbett begynt på jobben med å kartlegge bomberommene, og kommunens ansatte rydder ut rot og søppel.

Tidligere var det et krav om at alle nybygg over en viss størrelse skulle ha bomberom. Minst 30 private bygg har dermed fått slike rom, forteller Alonza Garbett. Ifølge en gammel tabell har det en gang vært trygge plasser til 2500 mennesker.

– Den jobben vi gjør nå er å kartlegge alle tilfluktsrom. Er de brukelige?

Garbett viser NRK kjelleren til Norges Banks gamle bygg.

– Her ser det ut som det er brukelig, men kanskje ikke til det antallet plasser som er oppgitt i tabellen vi fikk. Her kan vi ha 25 til 30 stykker. På kanten av en krig er dette veldig nyttig.

Men bygget mangler ventilasjon og toaletter, så folk kan bare gjemme seg i korte perioder.

– Hvis det blir et angrep her og vi må evakuere hele øya, så bruker vi tilfluktsrom til å ha trygghet når vi organiserer en større evakuering, sier Garbett.

– Det er så viktig at vi planlegger nå, så vi ikke blir tatt på senga når det skjer. Hvis vi har enkle planer, går det forhåpentligvis veldig bra.

Savner tilfluktsrom

Vardøværingene NRK treffer ved butikken like ved radaranlegget, tror ikke byen er truet i dag.

– Det er skremmende når man ser de går inn i Ukraina, sier Kjetil Eriksen.

– Men Nato har nok oversikt over det som skjer. Det er ikke noe mer beredskap mot russergrensa.

Derimot savner de tilfluktsrom – og en god oversikt over dem.

– Rett etter krigen hadde vi tilfluktsrom nok her i byen, sier Henry Skotnes, og peker på at flere av dem er nedlagt.

– Det synes jeg er veldig rart, som om vi skal ha fred til evig tid. Men det er jo aldri garantert.

Tor Arne Andersen har samme inntrykk.

– Det er mange år siden de ble lagt ned. Det er bare noen små privathus, etter det jeg har kjennskap til. Jeg synes gjerne de kunne spandert noen her også, men Norge slutter jo ved Tromsø, så det er en bra forklaring.

Skuffet over staten

Ledelsen i Vardø kommune fikser nå tilfluktsrommene på eget initiativ. De stoler ikke på at Sivilforsvaret har noe særlig å bidra med.

– Ved to store brannhendelser i det siste har vi bedt dem om bistand, og de har ikke dukket opp, eller de har dukket opp med veldig lite mannskap, sier Garbett.

– Om noe skulle skje, er det kommunen som må lede en eventuell evakuering.

Ordføreren sier at den sivile beredskapen er trappet ned, selv om de har bedt Justis- og beredskapsdepartementet og Sivilforsvaret om heller å øke den.

Han er skuffet over Forsvaret også.

– Vi mener det ville vært på sin plass av Forsvaret å sørge for en bedre sikkerhet og beredskap rundt de forsvarsanleggene vi har i Vardø, som har vært omstridt og som ligger nærmest Russland.