Norsk og amerikansk etterretning har feiret at Globus-systemet i Vardø er fullt modernisert.
Det vil si at den norskstyrte radaren kan bedre følge med på hva som skjer i nordområdene.
– Vi følger med på utviklingen hos de russiske militære styrkene. Alle våre systemer er med på å forstå hva vi kan og ikke kan gjøre.
Nils Andreas Stensønes er sjefen for etterretningstjenesten, han besøker Vardø, en by russiske bombefly flere ganger har simulert angrep mot.
Målet: Vardøradaren.
De store hvite globusene, som ser ned mot Vardø og ut mot både havet og verdensrommet, er ofte blitt brukt som målskiver under russiske militærøvelser.
Foto: André Bendixen / NRKDette får naturlig nok folket til å bekymre seg, mange tror nemlig hvis Russland skulle slippe en bombe på norsk jord, ville Vardø vært «target number one».
Men å ha en slik radar vil redusere faren for et slik utfall, mener Stensønes.
Sjefen for etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, beroliger vardøværingene ved å si at sjansen for at Russland bomber Vardø, er liten.
Foto: Gunnar Sætra / NRK– Med radaren ser vi og forstår hva som skjer. Da reduserer vi faren for misforståelser slik at situasjoner ikke utvikler seg.
Siden radaren styres av norsk etterretning reduseres behovet for allierte tilstedeværelse. Derfor tror Stensønes at spenningen mellom Norge og Russland minskes.
Frykter angrep
Leif Green forteller at radaren innimellom er samtaletema blant vardøværinger. Blant annet frykter de at Russland har pekt ut byen som bombemål.
– Noen påstår at det kan bli sluppet en atombombe her. Jeg tror ikke dette blir plassen den første atombomben kommer.
Leif Greens første jobb var å kjøre hest for en entreprenør som var med å bygge den første radaren.
Foto: André Bendixen / NRKAnn-Kristin Unsgaard er tydelig i det hun tror:
– Smeller det, så smeller det her først.
Men hun regner med at de som styrer med radaren «har peiling» og tror at sakene er i gode hender.
Hun sier også at den russiske invasjonen i Ukraina satte ny fart i debatten om radaren på Vårberget.
– Det var mange diskusjoner om man hadde lyst til å bo her eller pakke snippsekken og stikke.
Forventninger
Ordføreren i byen er glad for at radaren pryder bybildet på godt og ondt. Den åpner for flere arbeidsplasser og bekrefter Vardøs strategiske plassering.
Men siden Forsvaret har plassert radaren her, har han tydelige forventninger som enda ikke er innfridd.
– Vi har påpekt flere ganger at sikkerheten og beredskapen for sivilbefolkninga må styrkes, sier Ørjan Jensen (MDG).
Ordføreren ser for seg et beredskapshus der man kan ta vare på sivilbefolkninga i tilfellet en konflikt.
At Norge overvåker Russland, og Russland gjør det samme mot oss, er med på å dempe risikoen for en eventuell konflikt mellom landene, tror ordfører Ørjan Jensen (MDG)
Foto: Gunnar Sætra / NRKViktig arbeidsplass
Norge og USA har samarbeidet om Globus-systemet siden 1950-tallet. Da startet også oppføringen av radaren på Vårberget i Vardø.
Leif Green husker hvordan det begynte, og han var med på de tidligste byggearbeidene.
– Min første jobb var å kjøre hest hos en entreprenør. Det var ikke så mange biler den gangen. Det var midt på vinteren, og det var jævla kaldt, forteller Green med et smil.
Seinere jobbet han en periode med vedlikehold av radaren.
– Hva betyr radaren for byen?
– Det er jo arbeidsplasser. Kanskje bare det. Noe mer tror jeg ikke at det er.
